Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Effekten av høstetid for økologisk eng i Nord-Norge på sammensetning av fettsyrer i melk ble undersøkt i et fôringsforsøk med melkekyr. Tidlig høsting av økologisk eng økte ytelsen og protein% i melk. Normal høstetid ga høyere fett% og en antatt helsemessig gunstigere sammensetning av melkefettet. Dette skyldtes bedre forhold mellom mettet og umettet fett samt mer CLA og transvaccensyre (C18:1t11). Innholdet av alfa-linolensyre (C18:3c9,12,15), og forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer var gunstigst i melk fra tidlig høsta gras.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Pærebrann er en farlig bakteriesjukdom på eple, pære og prydbusker i rosefamilien. Den er forårsaket av karanteneskadegjøreren Erwinia amylovora.
Forfattere
Åshild Ergon Cheng Fang Øyvind Jørgensen Trygve S. Aamlid Odd Arne RognliSammendrag
The "BF14/16 x HF2/7" mapping population of meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) was characterised for number of panicles produced by non-vernalised plants in the field, vernalisation requirement (number of weeks at 6°C and 8h photoperiod), as well as days to heading, number of panicles and proportion of shoots heading after a 12 weeks vernalisation treatment. Quantitative trait loci (QTLs) were identified and compared to QTLs and genes related to the induction of flowering in cereals and grasses. A region on chromosome 1F affected days to heading and the proportion of shoots heading. Chromosome 4F appeared to have several genes with a strong effect on vernalisation requirement. The strongest effects were located in the proximal end ofn 4F and may correspond to the earliness per se (eps) QTL eps6L.2 in barley and a heading time QTL in perennial ryegrass. A part of the meadow fescue ortholog of VRN1 was sequenced and mapped to another region of 4F that also had a strong effect on vernalisation requirement. The proximal end of chromosome 5F had QTLs for days to heading and proportion of heading shoots. Syntenic regions in wheat and barley contain eps-loci. A QTL for number of panicles in the field and a QTL for proportion of heading shoots were present on chromosome 6. A region on 7F affected the variation in number of panicles among plants without a vernalisation requirement, and is syntenic to regions in perennial ryegrass, barley and rice containing orthologs of A. thaliana CO.
Forfattere
Trond HenriksenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Ostrem Tønnes HamarSammendrag
Artikkelen omhandlar 1. Forsøksserie der to raisvingelsortar, Felopa og Hykor, erstattar høvesvis raigras (10%) og engsvingel (30%) i frøblanding. I tillegg er Frisk hundegras med i staden for engsvingel. 2. Storskalaforsøk der ulike frøblandingar er nytta og raisvingelsorten Hykor erstattar raigras og engsvingel. Resultat frå feltforsøk og beiting for første engår er presentert for begge forsøka. Raisvingel skyt generelt tidleg, det same gjer hundegras. Samanlikna med ei standard frøblanding med timotei/engsvingel må ein ta omsyn til dei andre artane når ein vel hausteregime når målet er å hausta kvalitetsfôr. Ein tidleg førsteslått ser ut til å vera eit krav i så måte, og intervalla mellom kvar slått er viktig. Då oppnår ein også ei meir lik fordeling av avlingane i høve til totalavlinga for sesongen. Sorten Hykor er ikkje like aggressiv som raigras og får lett mindre andel i enga enn frødelen skulle tilseia i raigrasrike blandingar.
Forfattere
Liv Ostrem Arild LarsenSammendrag
Raisvingel er mindre einsarta enn andre grasartar fordi arten er hybridar mellom ulike artar av raigras og svingel. I eit nytt EU-direktiv omfattar raisvingel alle sortar som er laga gjennom kryssing av artar i slektene raigras eller svingel. Definisjonen er uavhengig av ploidinivå og arvemengde frå dei ulike foreldra.
Forfattere
Liv OstremSammendrag
Frøblandingar er basis for grasdyrkinga i heile landet. I den omtala forsøksserien er engsvingel og raigras i standard frøblanding erstatta av høvesvis Hykor og Felopa raisvingel. I tillegg er engsvingel erstatta av ny hundegrassort, Frisk. Raisvingel skyt generelt tidleg, det same gjer hundegras. Samanlikna med ei standard frøblanding med timotei/engsvingel må ein ta omsyn til dei andre artane ved val av hausteregime når målet er å hausta kvalitetsfôr. Ein tidleg førsteslått ser ut til å vera eit krav, og intervalla mellom kvar slått er viktig. Då oppnår ein også ei meir lik fordeling av avlingane i høve til totalavlinga for sesongen. Sorten Hykor er ikkje like aggressiv som raigras og får lett mindre andel i enga enn frødelen skulle tilseia i raigrasrike blandingar.
Forfattere
Per Otto Flæte Erlend Ystrøm Haartveit Kjell VadlaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild Sletten Nils S. MelbøeSammendrag
Aksjon pærebrann har siden den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 vært et samarbeidsprosjekt mellom Planteforsk Plantevernet og Mattilsynet. Formålet med prosjektet har vært å overvåke og bekjempe pærebrann. I 2004 ble områder hvor det tidligere var påvist smitte, og områder forøvrig i Rogaland og Hordaland grundig gjennomgått. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det i tillegg gjort systematisk stikkprøvekontroll i en lang rekke andre områder i Sør-Norge. Det ble lagt spesiell vekt på kontroller i frukthager og planteskoler. Det ble brukt omlag kr 3,7 millioner til arbeidet. I 2004 var det på nytt en betydelig smittespredning. Dette ser i stor grad ut til å skyldes flytting av bikuber fra områder med smitte til områder hvor vi tidligere ikke har påvist sykdommen. Nye utbrudd ble funnet på Bryne, Kleppekrossen og Vikebygd i Rogaland, og i Leirvik, Sagvåg og Tysnes i Hordaland. Til tross for et omfattende overvåkingsprogram har vi ikke funnet sykdommen i andre fylker. Utbrudd er ikke påvist i frukthager eller i planteskoler, men i smittefarlig avstand fra 3 planteskoler. Totalt ble vertplanteforekomster i 98 kommuner i Sør-Norge kontrollert for pærebrannangrep. Alle nye sykdomsutbrudd ble sanert i løpet av 2004, og i tidligere smittede områder har det vært en grundig gjennomgang og opprenskning av smitte.
Rapport – Redusert jordarbeiding til høstkorn
Mikkel Bakkegard, Per Ove Lindemark, Einar Strand, ...
Sammendrag
Redusert jordarbeiding til høstkorn er lite utbredt i Norge. Forsøk viser imidlertid at det er fullt mulig å få dette til. Håndtering av fersk halm stiller imidlertid krav til utstyret som skal benyttes. Ved direktesåing bør halmen fjernes først. Ugras er ofte også et noe større problem ved redusert jordarbeiding enn ved pløying, særlig grasugras.