Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Til dokument

Sammendrag

Det overordnede målet med denne studien har vært å gi et grovt anslag på hvilke arealmessige konsekvenser en temperaturheving vil ha for skogbruket i Norge. Den operative målsettingen har vært å beregne hvilke endringer som kan forventes i det tresatte arealet ved ulike grader av temperaturheving.

Sammendrag

Vekst og utvikling i utynnet granskog på Vestlandet er undersøkt. Materialet består av 34 forsøksruter fra langsiktige forsøksfelter som er fulgt med gjentatt tremålinger i mange tiår. Hovedtyngden av materialet er yngre bestand, men opp til 70 år gamle plantefelt er representert. Foreløpige produksjonstabeller og algoritmer som kan benyttes for å beskrive utvikling og produksjon i utynnede bestand er presentert. Utynnet granskog kan beskrives med følgende stikkord: forsiktig start, høg tetthet og produksjon, liten avgang, stor spredning på diameter, god stabilitet. Modellene indikerer at kulminasjon av volumtilvekst inntreffer 30-50 år tidligere i utynnede sammenlignet med tynnede plantefelt.

Sammendrag

Opphoping av tungmataller (Ni og Cu) er undersøkt i tre sandige posoljordsmonn som var utsatt for varerende belastningsgrad av luftbåren forurensing fra ikke jernproduserende smelteverk. Størst opphoping ble funnet helt i overflata av det organiske sjiktet som virker som en biogeokjemisk barriære.

Sammendrag

Rapporten føreslår at det bør etablerast ei samling av 6 utanlandske og 17 norske sortar av jordbær, som utgjer den norske mandatsortlista. Med unnatak av to utanlandske sortar, er alle lokaliserte i Noreg for innsamling. Eliteplantestasjonen på Sauherad bør få ansvaret for å vedlikehalda materialet, og syta for at alle sortane blir oppbevarte forsvarleg, og er tilgjengelege for dei som ynskjer å nytta seg av materialet. Sortane bør oppbevarast som in vitro - kulturar, og i tillegg som potta planter i veksthus for å sikra mot tap. I tillegg bør materiale av sortar som ikkje er på sortslista sikrast ved ein annan lokalitet, anten i Noreg eller utanlands.

Sammendrag

Her presenteres resultater fra undersøkelser eller oversikter over pågående prosjekter innen plantevern. Rapportene er skrevt avvietnamesiske forskere, de fleste fra Hanoi Agricultural University, eller av norske forskere fra Planteforsk Plantevernet. Workshopen ble arrangert som en del av det prosjektet Planteforsk Plantevernet har innen integret plantevern på grønnsaker i Vietnam.

Til dokument

Sammendrag

Kartlegging av biologisk mangfold er foretatt i Rissa kommune. Til sammen 90 lokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 17 ulike naturtyper. Flest lokaliteter ble registrert i naturtypene rik edelløvskog, gråor-heggeskog og strandeng og strandsump.Lokalitetenes naturverdi er vurdert. Tilsammen 13 lokaliteter er gitt verdien svært viktig, 30 er rangert som viktige mens 47 kun har lokal verdi. En høy andel kystlokaliteter ble rangert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede eller sjeldne arter er også gitt.

Til dokument

Sammendrag

Seks av kommunene på Fosenhalvøya; Rissa, Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen startet i 2000 et samarbeid om kartlegging av biologisk mangfold. Styringsgruppa, som har vært ledet av miljøvernrådgiver Kristin Standahl fra Bjugn kommune, har bestått av representanter fra alle kommunene. I perioden 2000 til 2002 samarbeidet Vitenskapsmuset (VM) ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet i Trondheim og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) om kartlegging av biologisk mangfold i seks Fosenkommuner. Prosjektleder har vært Jogeir Stokland, NIJOS, mens Kjell Ivar Flatberg har vært ansvarlig for arbeidet ved VM. Andre som har deltatt i prosjektet er Egil Aune, Tommy Prestø og Anders Lyngstad fra VM, mens Harald Bratli og Gunnar Engan har deltatt fra NIJOS. Undersøkelsen ble foretatt på oppdrag av de seks kommunene, som også har finansiert arbeidet. Kartleggingen er en del av et statlig program for kartlegging av biologisk mangfold i alle landets kommuner og er foretatt etter retningslinjer beskrevet i Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok nummer 13, ``Kartlegging av naturtyper - verdsetting av biologisk mangfold ``. Denne rapporten beskriver arbeidet i Roan kommune, hvor NIJOS ved Gunnar Engan har vært ansvarlig for arbeidet, inkludert utformingen av denne rapporten. Harald Bratli har skrevet storparten av metode-kapittlet og deler av innledningen. Dersom ikke annet er nevnt er bildene i rapporten tatt i Roan av Gunnar Engan. I tillegg til rapporten er det utarbeidet digitale kart over verdifulle områder i kommunen og en database med informasjon om de registrerte områdene. Kontaktperson i Roan kommune har vært Johan Nerdal. Erik Torp har bidratt med viktige opplysninger om fugl. Eli Fremstad ved NTNU, Vitenskapsmuseet, Trondheim har vært behjelpelig med kontrollbestemmelse av noen karplanter.