Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annbjørg Øverli Kristoffersen . (red.)Sammendrag
Plantemøtet Østlandet 2006 ble arrangert i Tønsberg 8. og 9. februar. Denne boka inneholder sammendrag fra 100 foredrag som ble holdt under møtet. Boka er delt inn i 10 kapitler: "Fellesseksjon", "Korn/grasfrø", "Mykotoksiner i korn", "Korn/plantevern" , "Korn/økologisk", "Plantevern", "Grønnsaker", "Potet", "Økologisk", "Grovfor/kulturlandskap" og "Jord/miljø". Alle ariklene er kun på to sider hver, og det er lagt vekt på å henvise til annen litteratur om emnet.
Forfattere
Anna Haug Astrid JohansenSammendrag
Ny kunnskap er i ferd med å endre holdningen til melkefett. De fleste komponentene i melkefettet er faktisk positive for helsa vår.
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
Ved Bioforsk Kise har vi fleire år arbeidd med kålrot og har i forsøka prøvd ulike plantetal per dekar, dekking med ulike dekkematerialer og bruk av tørkeperiode for å finna ut korleis dette verkar inn på kvaliteten av røtene.
Forfattere
Arnfinn Nes Bjørn HagebergSammendrag
Forsøk med tynning og topping i bringebærsorten "Glen Ample" synte ingen verknad på bærsorleiken. Avlinga vart lite endra om skota vart toppa til 140 cm eller 160 cm, men avlinga auka nesten 40 prosent når tal skot pr meter rad auka frå 6 til 10. Det vart ikkje funne verknader på skotsjukdomar eller knoppkvalitet.
Forfattere
Arnfinn Nes Hanne Lindhard Pedersen Johannes ØydvinSammendrag
I tillegg til avlingsevne og vegetative eigenskapar hjå nye sortar i solbær, er det lagt stor vekt på kjemiske innhaldstoff. Resultat frå norske og danske sortsforsøk med mange nye og nokre eldre sortar frå fleire land i Europa er presenterte. Data for avling, bærstorleik, fargestoff, fargekvalitet og innhald av vitamin C og antioksidantar er presenterte. Resultata syner svært store variasjonar mellom sortane.
Forfattere
Arnfinn Nes Bjørn Hageberg Jørn HaslestadSammendrag
Resultat av forsøk med ulik skjæring og tynning ved dyrking av bringebær er presenterte. Bærstorleiken var ikkje påverka av høgda på skota eller av kor tett dei stod. Avlinga både pr dekar og pr skot auka litt når skota vart toppa over 160 cm samanlikna med 140 cm. Når tal skot pr meter rad auka frå 6 til 10, auka avlinga pr dekar med neste 40 prosent.
Forfattere
Arnfinn Nes Bjørn HagebergSammendrag
Nye sortar er samanlikna med eldre og vurderte for ulike marknader - friskmarknaden og for industrien.
Sammendrag
Svampeslægten Phytophthora er et problem i juletræsdyrkningen i USA, og den er også fundet på Abies-arter i Norge. Hidtil er den ikke konstateret på arealer med juletræer eller klippegrønt i Danmark. Bekæmpelse er vanskelig.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
I artikkelen blir det presentert resultat fra sortsforsøk med bringebær på friland og høstbærende bringebær og bjørnebær i plasttunnel. Alle forsøk er gjennomført ved Bioforsk Njøs på Vestlandet. Av de vanlige bringebærsortene var det en norsk nummersort (RU004 03067) som gav best resultat, med større avling og fastere bær enn Glen Ample.Av høstbærende sorter kjom Polka og Joan Squire best ut, begge med betydelig bedre kvalitet enn kontrollsorten Autumn Bliss. Av bjørnebærsorter var Loch Ness best, men Karaka Black er lovende og vil bli mer undersøkt.