Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Jon Geirmund LiedSammendrag
Dyrking av erter til for er svært interessant, spesielt innan økologisk produksjon. Fordelen med erter er at forkvaliteten blir bra sjølv med svak gjødsling, og at dyra likar smaken svært godt. Erter set strengare krav til jordkvalitet, ph, struktur og luftveksling enn tradisjonelle engvekstar.
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Samson ØpstadSammendrag
Talet på gardsbruk med aktiv drift har i lengre tid gått mykje ned, og dette har vore ei politisk styrt utvikling. Der graset no vert ståande uhausta og bygningar står tomme, får vi eit landskapsbilete prega av forfall.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Hans Martin HanslinSammendrag
Spirefasen er den mest følsomme fasen for saltskader i en grasplantes utvikling. Rangering av ulike grasarter for salttoleranse er som regel forskjellig i spirefasen og for etablerte planter. Potteforsøk utført av Bioforsk i samarbeid med Penn State University viser at salttoleransen hos grasarter i spirefasen avtar i rekkefølgen flerårig raigras (Lolium perenne) > rødsvingel med korte utløpere (Festuca rubra var. trichophylla) > rødsvingel med lange utløpere (Festuca rubra var. rubra) = rødsvingel uten utløpere (Festuca rubra var. commutata) > krypkvein (Agrostis stolonifera) > stivsvingel (Festuca trachyphylla) > engrapp (Poa pratensis) > sauesvingel (Festuca ovina) > engkvein (Agrostis capillaris).
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Raske og effektive reduksjoner i fosfortilførsler til ferskvann fra dyrka mark kan oppnås dersom en fokuserer på de arealene som bidrar med de største tapene. Det krever både kunnskap om prosesser som fører til fosfortap, og et verktøy som kan kartlegge arealene, slik at kunnskapen blir tilgjengelig for gårdbrukere, rådgivere og evt. myndigheter. Fosforindeksen er et slikt verktøy som kan brukes til å rangere arealer i relasjon til fosfortap. Den er basert på informasjon for hvert skifte om bl.a. erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda, driftspraksis og avstand til vassdrag. Indeksen er basert på opplysninger som er tilgjengelige for alle bønder i gjødselplan eller fra statistiske kilder. I tiltaksplanlegging på gårdsnivå kan fosforindeksen brukes som hjelpemiddel for å vurdere de mest effektive tiltak. Fosforindeksen er utviklet og brukt i praksis i U.S.A. I Danmark satses det nå storstilt på å bruke et lignende prinsipp i vannforvaltningen. I Norge er fosforindeksen tilpasset og testet for kornarealer på Østlandet (Dr. grad fra 2005) og det jobbes med å videreutvikle den for andre arealer med mål om å kunne ta den i bruk som et praktisk verktøy
Forfattere
Kim Johansen Marianne TomtumSammendrag
I første tertial 2006 ble det tatt ut og analysert totalt 481 prøver, derav 11 prøver importert matkorn. Det ble i denne perioden kun tatt prøver av 30 norske varepartier. Det ble påvist rester i ca. 55 % av prøvene, hvorav ca. 2 % overskred gjeldende grenseverdi. Ved to tilfeller ble påviste rester av insektmiddelet EPN vurdert å representere helsefare, mens ingen av overskridelsene ble vurdert til det samme. Det er fremdeles trygt å spise frukt og grønnsaker i Norge.
Forfattere
Kim Johansen Marianne TomtumSammendrag
I 2005 ble totalt 2006 vegetabilske prøver tatt ut og analysert for rester av plantevernmidler. Totalt 217 forskjellige vareslag fra 64 land ble analysert for inntil 233 forskejllige plantevernmidler og deres nedbrytingsprodukter. Totalt var ca. 60 % av prøvene uten påvisbare rester, mens ca. 3 % overskred gjeldende grenseverdi. Det ble påvist overskridelser i fire norske produkter, i henholdsvis to stangselleri, én gulrot og én havre. Rester over grenseverdi ble hyppigst påvist i bønner med belg fra Thailand. Tre varepartier med funn av rester av ometoat/dimetoat og EPN ble vurdert å representere en helserisiko og ble rapportert via EUs meldesystem for helsefarlig mat og fôr (RASFF). Det er viktig å understreke at disse varepartiene fra Thailand representerer en svært liten del av det norske konsumet av frukt og grønnsaker. Fra et helsefaglig synspunkt kan det derfor kunkluderes med at restnivået av plantevernmidler i vegetabiler i Norge anses å representere svært liten helserisiko for den norsk forbruker.
Forfattere
Kim Johansen Marianne TomtumSammendrag
I tredje tertial 2005 ble det tatt ut og analysert totalt 627 prøver, derav 48 prøver matkorn. Det ble påvist rester av plantevernmidler i ca. 30 % av prøvene, hvorav 3,8 % overskred gjeldende grenseverdi. Det ble påvist rester over grenseverdi av stråforkortningsmiddelet klormekvat i ett parti norsk havre. Total ble det påvist 32 overskridelser i denne perioden, flest i bønner med belg fra Thailand. Funn av det gamle insektmiddelet EPN som det ikke finnes grenseverdi for, ble vurdert å representere en helserisiko.
Forfattere
Liv Guri Velle Anne Aasmundsen Liv S. NilsenSammendrag
The heathland is a result of ecological interaction between humans, animals and plants. Agricultural practices have changed over the last century, resulting in a dramatic decrease in the utilisation of extensive areas of outlying land, including heathland. More than 80 % of the coastal heathland area in Norway has vanished during the last century. Kalvøya in Nord-Trøndelag is an example of a changing coastal heathland. Woodland area covered 2,7 % of the mapped area in 1961, increasing to 3,3 % and 7,3 % in 1981 and 2001, respectively. This increasing and exponential tendency has also been documented for areas of shrubs from the same land area during the same period of time.
Forfattere
Liv Guri Velle Harald WaldelandSammendrag
Utegangarsau av gamal norrøn rase beiter i kystlyngheia heile året. For dyr på heilårsbeite utan tilleggsfôr, skal ein vere merksam på knapp forsyning av mikronæringsstoff som kan framkalle mangelsjukdomar. I denne undersøkinga har utegangarsau på ein av to lokalitetar koboltmangel, noko som resulterte i lågare tilvekst enn det ein kunne ha forventa dersom kobolttilførsla gjennom beiteføda hadde vore tilstrekkeleg.
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
In this study four Norwegian white clover cultivars were compared with the Danish variety Milkanova under farm site conditions in the different climatic conditions of Norway. A series of field experiments were established with five different white clover cultivars sown in grass mixtures. The swards were defoliated at a sward height of 20 cm to simulate grazing. There were no clear differences in yield production or clover content between the cultivars in the southerly/lowland regions when averaged over three years. Milkanova is a relatively high yielding variety, but has a poor overwintering capacity. The grass/clover mixtures containing Milkanova had the highest yield in the first years of the experiment, but the yields declined and tended to be lower than other cultivars in the third year, with significantly lower clover content. In the alpine/northerly regions, grass/clover mixtures containing Milkanova had lower yield, and lower clover content from the start of the experiment. Both protein, ash and NDF contents were closely linked with white clover content in the swards; with more protein and ash less NDF in plots containing more clover. Feed quality was lower in 3rd cut than in 1st cut.