Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

Norsk institutt for skog og landskap har fokusert på hvilke effekter et endret klima kan få på granbarkbillen. Dette er den første av to artikler som gjengir noen av resultatene og hva de kan bety for norsk skog. Hyppigere stormer og tørkeperioder vil gi hyppigere utbrudd, men utbruddene kan komme til å bli mer kortvarige. Bestandsnivået til granbarkbillen svinger ofte i takt i landsdeler som rammes av de samme stormene. En viktig praktisk konsekvens av denne samvariasjonen over store områder er at skogskjøtseltiltak må skje på stor skala for å ha ønsket effekt.

Sammendrag

Den dyrka marka er ikke spredt tilfeldig utover hele landarealet, men konsentrert i områdene der det allerede bor folk.

2006

Til dokument

Sammendrag

Minced samples of cliff-fish from saithe during cold storage at 4 °C have been analyzed with fluorescence spectroscopy, and the amount of thiobarbituric acid reactive substances (TBARS) and total amount of volatile nitrogen (TVN) have been measured. Partial least squares regression models have been built between the fluorescence spectra and the chemical measured TBARS and TVN values. Both models were evaluated using full cross validation and test set validation. The correlation between the fluorescence spectra and TVN was 91% and the correlation between the fluorescence spectra and the TBARS was 79%, both using test set validation. The work has showed that fluorescence spectroscopy can be used as a rapid and non-destructive method for measuring TBARS and TVN in minced samples of cliff-fish from saithe with a high degree of accuracy.

Til dokument

Sammendrag

N saturation induced by atmospheric N deposition can have serious consequences for forest health in many regions. In order to evaluate whether foliar d15N may be a robust, regional-scale measure of the onset of N saturation in forest ecosystems, we assembled a large dataset on atmospheric N deposition, foliar and root d15N and N concentration, soil C:N, mineralization and nitrification. The dataset included sites in northeastern North America, Colorado, Alaska, southern Chile and Europe. Local drivers of N cycling (net nitrification and mineralization, and forest floor and soil C:N) were more closely coupled with foliar d15N than the regional driver of N deposition. Foliar d15N increased non-linearly with nitrification:mineralization ratio and decreased with forest floor C:N. Foliar d15N was more strongly related to nitrification rates than was foliar N concentration, but concentration was more strongly correlated with N deposition. Root d15N was more tightly coupled to forest floor properties than was foliar d15N. We observed a pattern of decreasing foliar d15N values across the following species: American beech>yellow birch>sugar maple. Other factors that affected foliar d15N included species composition and climate. Relationships between foliar d15N and soil variables were stronger when analyzed on a species by species basis than when many species were lumped. European sites showed distinct patterns of lower foliar d15N, due to the importance of ammonium deposition in this region. Our results suggest that examining d15N values of foliage may improve understanding of how forests respond to the cascading effects of N deposition.

Til dokument

Sammendrag

Miljørapporten fra Landsskogtakseringen viser at gammel skog (etter valgte kriterier) utgjør om lag 6 prosent av produktivt skogareal i 2002, og at andelen gammel skog har vært økende siden 1991. Årlig tilgang død ved i perioden 2000-2004 har vært om lag 3,2 millioner kubikkmeter. Dette utgjør 5 prosent av total mengde død ved i 1996. Resultatkontrollen ble utført i 2005 av arealer avvirket i 2003. Omlag 23 % av arealet er ”ikke tilrettelagt” for naturlig foryngelse eller tilplantet ved kontrolltidspunktet. Andel planting har gått ned med ca. 4 %, mens arealet som forynges naturlig holder seg relativt stabilt sammenliknet med tidligere år. Resultater er også vist for kontroll av anlagte skogsveger og godkjente skogbruksplanprosjekter