Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
The effect of concentrate supplementation on nitrogen (N) intake and excretion in grazing lactating dairy cows was determined in three herds in Norway. Grazing trials were conducted with each herd in June and August for two consecutive years. The average supplementation was 1.8 (S.D. 2.1) kg DM/day, and the concentrate was based on grain with a N content ranging from 18.7 to 24 g/kg DM. Herbage DM and N intake were reduced with increasing supplementation, but total DM and N intake increased. Milk yield and protein content increased by 1.1 kg milk and 0.28 g protein per kg milk for each kg extra concentrate. Milk N excretion increased with increasing supplementation (6.5 g N/kg DM), and N utilisation improved by 11.7 g N per kg N intake per kg extra concentrate. Excretion of urine N and its share of total excreta N decreased by 4.0 and 9.2 g/kg concentrate, respectively. The reducing effect on urine N excretion of supplementation was, however, numerically low compared with other studies, most likely due to a high crude protein content of the concentrate used. (c) 2006 Elsevier B.V. All rights reserved.
Sammendrag
Use of high energy feed supplementation can improve the protein retention by the cattle, and it has been suggested as a way to increase the nitrogen (N) effi-ciency of dairy production. However, in praxis feed supplementation is also used to increase the intensity of animal production above the level that can be supported by the farm's local plant production. A collection of published surveys showed that dairy farms that buy feed are considerably lees N efficient than farms that supply the entire animal ration from their own plant production. The total N emission to the environment per litre milk doubled when 30% of the total feed ration was produced outside the dairy farm. This was so for organic as well as conventional farms. Similar results can be expected for phosphorous and other nutrients. In order to ensure a sustainable and environmentally friendly organic production, imports of feed produced far away from the dairy farm should be strictly limited. We suggest a ceiling of 5 - 10% of total feed ration.
Sammendrag
Use of high energy feed supplementation can improve the protein retention by the cattle, and it has been suggested as a way to increase the nitrogen (N) effi-ciency of dairy production. However, in praxis feed supplementation is also used to increase the intensity of animal production above the level that can be supported by the farm's local plant production. A collection of published surveys showed that dairy farms that buy feed are considerably lees N efficient than farms that supply the entire animal ration from their own plant production. The total N emission to the environment per litre milk doubled when 30% of the total feed ration was produced outside the dairy farm. This was so for organic as well as conventional farms. Similar results can be expected for phosphorous and other nutrients. In order to ensure a sustainable and environmentally friendly organic production, imports of feed produced far away from the dairy farm should be strictly limited. We suggest a ceiling of 5 - 10% of total feed ration.
Sammendrag
Kulturlandskapet byr på en rekke kvaliteter og opplevelser, men dette er ressurser som bygdas egen befolkning ofte ikke er oppmerksomme på. Man tar dem for gitt fordi de alltid har vært der. For å forandre denne situasjonen kan det faktisk være nødvendig at noen kommer utenfra og "påpeker og synliggjør" de kvalitetene kulturlandskapet inneholder, gjerne fra et faglig ståsted. I enkelte bygder har man oppdaget og satt et spesielt fokus på sine kulturlandskapskvaliteter. Erfaringer fra slike bygder viser at interessen for å videreutvikle kulturlandskapet som en ressurs da ofte øker og at flere nye produkter og tjenester utvikles. Samtidig ser man at det gjerne oppstår nye samarbeidsrelasjoner og nettverk som vitaliserer bygda.
Forfattere
Svein Bovim Kari Margrethe Munthe Erling Fløistad Bjørn-Tor Svoldal Leif Sundheim Tor Munthe Jan Netland Trond Hofsvang Helge Sjursen Heidi Heggen Bonsak Hammeraas Guro BrodalSammendrag
Kortfattet oppslagsbok for bønder, skoleelever og andre, gjennomillustrert med korte tekster på alle de viktigste ugras, plantesjukdommer, skadedyr og næringsmangelprolemer i korn, potet, oljevekster og fôrvekster
Forfattere
Eivind Vangdal Lars Sekse Rune SlimestadSammendrag
Søtkirsebær dyrka i Norge vart analysert for innhald av fenoliske sambindingar. Dei viktigaste fenolemna i sortar med frukter med mørk raudfarga fruktkjøt og saft var antocyanar. I sortar med gult fruktkjøt var fenolsyrene neoklorogensyre og p-koumaroylquninik syre dominerande. Dei viktigaste antocyanane i søtkirsebær er cyanidine 3-rutinoside og cyanidine 3-glucoside. I tillegg finn ein peonidine 3-rutinoside og pelargonidine 3-rutinoside i sortar med mørke bær. Det var store skilander mellom sortane. Sorten med høgast antocyaninnhald hadde meir enn 17 gonger så høgt innhald som sorten med lågast innhald. Ein fann og årsvariasjonar, men sortar med høgt antocyaninnhald eitt år, var mellom dei sortane som hadde høgast innhald også andre år. Innhaldet av antocyanar auka fram mot mogning . Dermed fann ein og ein signifikant auke i totalt fenolinnhald fram mot mogning. Det var ingen signifikante endringar i fenolsyreinnhaldet gjennom mogninga. Søtkirsebær utviklar kutikulære frakturar fram mot mogninga. Frukter med mange frakturar hadde høgare innhald av fenoliske syrer og totalt fenolinnhald enn frukter med lite frakturar. Dette kan indikera at fenolane spelar ei rolle i det naturlege forsvaret mot rotning i søtkirsebær.
Forfattere
Lise HaugSammendrag
Forderaget handlet om Ferskvannsoppdrett i Norge. sammenligning ble gjort med sjømatproduksjon på verdensbasis og med den marine sektoren i Norge. Generellet om status i Norge, Utfordringer og tiltak.
Sammendrag
Bioforsk Nord er tillagt nasjonale oppgaver knyttet til bruk og utnytting av ferskvannsfisk, jfr Stortingsmelding 19 (1999-2000). I Nordnorsk kompetansesenter ved Bioforsk Nord arbeider utviklingspiloter med næringsutvikling innen fisketurisme, yrkesfiske og ferskvannsoppdrett. Nettverksbygging, etablering av arenaer samt prosjektutvikling er sentrale oppgaver. Senteret ønsker å bidra til prosesser som fører til økt oppdrettsvirksomhet, både på eksisterende og nye arter. Det er også en oppgave å initiere FoU-arbeid som kan bidra til utviklingen av en bærekraftig næring. Som et ledd i dette arbeidet ble en nasjonal konferanse ”Ferskvannsoppdrett 2006” arrangert. ”Ferskvannsoppdrett 2006” ble arrangert i Tromsø 8.-9 mars 2006 på Scandic hotell. Arrangementet var et samarbeid mellom Bioforsk og Fiskeriforskning og med finansiell støtte fra Statskog SF, Landsdelsutvalget og Skretting. Målsetting med konferansen - Etablere en årlig nasjonal møteplass for næringsaktører, forskningsmiljøer, forvaltning og virkemiddelapparat. - Synliggjøre forsknings- og utviklingsarbeid som kan nyttiggjøres av markedet og næringen. - Bidra til å øke fokus på ferskvannsoppdrett som en bærekraftig og konkurransedyktig næring i Norge. Fokus for denne samlingen var å se på utfordringer og muligheter innen næringen med følgende hovedtema, status og trender innen ferskvannsoppdrett, rammebetingelser, flaskehalser og marked. Konferansen samlet representanter fra næringen, forvaltning og forskning fra hele landet. I tilegg til de norske deltakerne deltok utenlandske innledere fra Orkneyøyene, Island og Sverige. Fra Sverige deltok også flere næringsaktører. Totalt deltok i overkant av 70 personer.
Sammendrag
Artkkelen gir en oversikt over innholdet av noen fettsyrer i norskdyrket raps og rybs
Forfattere
Peder Gjerdrum Mauro BernabeiSammendrag
Vridd vekst gir opphav til hellende fiber, som øker tørkedeformasjonene og reduserer styrken i trelast. Resultater fra nyere nordisk forskningblir her presentert for det italienske publikum, med utgangspunkt i egne undersøkelser (se bl.a. Oppdragsrapport 7/2000). En enkel modell for fibervinkel i en granstamme blir foreslått. Modellen har to parametre og er basert på én prediktor: avstand fra marg. Normalverdier og spredning for de to parametrene er oppgitt for nordiske forhold.