Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oddvar Haveraaen Arne SandnesSammendrag
Det finnes mange upleide lauvtrebestand rundt om i landet, og omfanget er økende. Formålet med dette arbeidet var å se nærmere på hvordan unge og upleide bestand reagerer på tynningsinngrep. Totalt 29 forsøksflater ble lagt ut i 1997 og 1998, fordelt på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Materialet omfatter følgende treslag (flateantall): hengebjørk (7), dunbjørk (7), svartor (7), gråor (1), ask (2) og eik (5). Alle flater hadde ei kontrollrute, T0. Der arealet ga plass for to tynningsruter, ble ei rute tynnet svakt, T1, S% 20 og ei sterkt, T2, S% ≈ 25. Revisjon av flatene ble utført i 2003 og 2004, i de fleste tilfeller seks år etter anlegg. De gjensatte trærne etter tynning økte raskt årringbreddene med 30-100 % i forhold til trærne på kontrollrutene, og gjennomgående mest etter sterk tynning. Arealmessig tilvekst på kontrollrutene ble satt til 100 og sammenlignet med de tilhørende tynnete ruter. Der utgangstettheten var meget høy før tynning, S% ≈ 10, gikk den relative grunnflatetilveksten for bjørk og ask ned med 10-15% etter svak tynning og ca 35 % etter sterk tynning. Endringen ble mindre på flater der utgangstettheten var lavere før tynning, S% > 14. Svartor og eik fikk mindre nedgang. Bare unntaksvis var forskjellene mellom de ulike behandlingene statistisk sikre. Den relative volumtilveksten ble lavere enn den relative grunnflatetilveksten. På alle kontrollrutene var det positiv sammenheng mellom trærnes diameter på anleggstidspunktet og diametertilveksten i forsøksperioden. Også på tynnete ruter var det samme tendens, men ikke så tydelig. Resultatene bidrar til å styrke grunnlaget for valg av behandlingsstrategi i avveiingen mellom arealproduksjon og de enkelte trærs utvikling.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
God lønnsomhet med skjermstilling som hogst- og foryngelsesmetode har tidligere vist seg å være knyttet til vellykket etablering av naturlig foryngelse under skjerm, men også til skjermtrærnes verdiutvikling. Knyttet til sistnevnte forhold har man få norske undersøkelser å vise til. I en orienterende studie av hogstreaksjoner hos gjenstående trær i skjerm har vi analysert to granskjermer og ett urørt referansebestand i Mangen, Aurskog-Høland, Akershus. Feltene lå på høg granbonitet, G17-G19. Skjermene ble satt vinteren 1992/93, og våre målinger ble utført 12 år etter, høsten 2004. Ved hjelp av stubbemålinger, årringdata fra trær i skjermene og høydekurver for bestandene er vekstforløpet for trærne rekonstruert for å illustrere tilstanden rett før skjermhogsten og tilvekstutviklingen i årene etter hogst. Hogstreaksjonen i skjermene har vært god, diametertilveksten for skjermtrærne er på ca. 2,5 mm rett før hogst og øker til ca. 4-5 mm ti år etter hogst. I kontrollen har diametertilveksten i samme periode vært avtakende. Om lag 12 år etter at skjermen ble satt faller diametertilveksten tilbake til samme nivå trærne hadde rett før hogst. Vi har også foretatt noen enkle økonomiske kalkyler. I gjennomsnitt, med utgangspunkt i bruttoprisbetraktninger, har skjermtrærne forrentet sin verdi over 12 år med 3,5%, mens trærne i kontrollbestandet oppviser en forrentning på ca. 1,4%. Når det gjelder gjenvekstsituasjonen er det registrert hhv. 2400 og 3600 småplanter av gran (0,2 < h < 4 m) per hektar under de to skjermene. Dersom man forventer at halvparten av småplantene vil forsvinne ved hogst av skjermen vil gjenvekstsituasjonen kunne bli en kritisk faktor i neste omløp. Forutsettes det at skjermene får stå i fred fra vindfelling og at skjermhogsten utføres skånsomt indikerer studien at skjermstillingshogst på egnede steder kan være et lønnsomt alternativ i forhold til snauhogst og planting. En forutsetning om lite eller ingen stormfellingsskader erimidlertid neppe realistisk, og det er behov for en stor bredde av voksesteder å få utviklet risikomodeller som dekker behandlingsformen.
Forfattere
Bernt HoelSammendrag
I årene 2003-2005 ble det gjennomført forsøk med gjødslingstrategier til bygg (30 felt) og havre (16 felt) på Østlandet og i Midt-Norge. Med riktig valg av delgjødslingsstrategi, viser resultatene at en ofte kan oppnå en viss avlingsgevinst for delt gjødsling til bygg. I havre tyder resultatene på at potensialet for meravling ved delt gjødsling er mindre, men det er realistisk å kunne opprettholde avlingsnivået. Mange korndyrkere ønsker av ulike årsaker å benytte delt gjødsling til bygg og havre. Med en slik strategi kan dyrkeren ved vårgjødsling gi en gjødselmengde tilpasset en meget forsiktig avlingsforventning, ved delgjødslingstidspunktet kan bestandets potensial vurderes og gjødselmengden tilpasses dette. Denne justeringsmuligheten representerer en potensiell miljømessig og økonomisk gevinst. Både på leirjord og lettere jord kan gjødslinga ved såing være svak (5 kg N pr. daa ble prøvd i disse forsøkene), forutsatt at det følges opp med tidlig delgjødsling. Dersom en ved svak vårgjødsling venter med delgjødsling til begynnende stråstrekning risikerer en imidlertid et betydelig avlingstap, særlig på lett jord. En strategi som gir mer fleksibilitet omkring valget av delgjødslingstidspunkt er ei mer moderat vårgjødsling (8 kg N pr. daa i disse forsøkene). På leirjord kan en da anbefale å vente med delgjødsling til begynnende stråstrekning. En risikerer heller ikke på lettere jord noe stort avlingstap ved å utsette delgjødslinga til dette vekststadiet, dersom vårgjødslinga er moderat.
Forfattere
Lars SekseSammendrag
Plantemøtet Vest 2007 vert skipa til på Scandic Bergen Airport Hotel, Kokstad ved Bergen, 6. – 7. mars 2007. Denne utgåva av Bioforsk FOKUS inneheld manuskript for i alt 32 av dei 44 føredraga som vert presenterte i fagsesjonane under Plantemøtet Vest 2007. Utgåva er inndelt i tre kapittel som reflekterer sesjonane i programmet for møtet; ”Grovfôr”, ”Kulturlandskap, hjorteforvalting og verdiskaping” og ”Frukt og bær”.
Forfattere
Britta FromSammendrag
Nordland har kortere vekstsesong, lavere sommertemperaturer og vanskeligge overvintringsforhold enn jordbærdistriktene i Sørog Midt-Norge. Jordbærdyrking i Nordland stiller derfor særlige krav til sortsvalg og til driftsteknikk. Intensiv drift med stor plantetetthet og kontinuerlig tilførsel av vann og gjødsel (dryppgjødsling), gir mest årviss avling og best inntjening. Felt bør anlegges tidlig på forsommeren for å sikre god overvintring. Feltet bør dekkes med duk i perioden fra september til mai. Forutsetning for å oppnå en god avling er en tett blomstersetning i feltet. Det kjølige klimaet giver forholdsvis dårlige betingelser for blomsterdannelse, og resulterer i få blomster per plante. Derfor bør en plante tett. Tett planting behøver ikke medføre økt risiko for råteangrep. For felt i Nordland bør det tilføres mindre gjødsel i løpet av vekstsesongen enn anbefalt i jordbær distriktene i Sør- og Midt-Norge. Det kjølige klimaet gjør at en kan gjennomføre en jordbærproduksjon med mindre bruk av plantevernmiddel enn sørpå. Jordbærsorterne ’Korona’ og ’Polka’ er fremdeles det sikre valget for de fleste lokaliteter i Nordland. ’Hannibal’ og ’Babette’ kan anbefales som høytytende nykommere i sortimentet. Begge har bær av mer robust kvalitet enn ’Korona’, og er som sådan særlig velegnet til dyrking i et regnfullt klima.
Forfattere
Stig Morten Thorsen Lars Egil HaugenSammendrag
In the process of studying how climatic changes will influence important forage crops at high latitudes, van Oijen et al. (2005) developed a plant model for two grass species, timothy (Phleum pratense L.) and perennial ryegrass (Lolium perenne L.). In order to study winter survival of the plants, the plant model requires routines to simulate winter conditions, such as snow accumulation, soil frost, ice cover and soil temperature. This report describes the development of the SnowFrost model that simulates snow accumulation and the formation of soil frost. Routines for simulating ice encasement will be added at a later stage. The SnowFrost model implements a degree-day-temperatureindex method in the snowmelt routines, and an energy balance approach to get an algebraic expression for soil frost formation. Our main focus when developing the winter model is to adequately simulate winter conditions from the plant's point of view, rather than accurately simulate the depths of snow cover and soil frost penetration. Simulations for a site with cold and stable winter conditions show promising results, and indicate that SnowFrost is suitable as a foundation for the continuing work of developing the winter routines for the plant model.