Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

I artikkelen vert det sett fokus på korleis dyretalet må tilpassast planteveksten på inn- og utmarksbeite.

Sammendrag

Ved Bioforsk Øst Kise er det forsøksfelt hvor ripssorter blir prøvd ved økologisk dyrking. Artikkelen presenterer de første resultatene fra forsøkene og gir foreløbige vurderinger av seks ripssorter plantet i 2002. Det presenteres avlingstall, verdier for bær- og klasestørrelse samt kartfall og løst tørrstoff.

Sammendrag

A. Puccinia fungus parasitic on cultivated Levisticum officinale vas found in various areas of Romania starting in 2000. The fungus id described, illustrated, and identified as Puccinia bornmuelleri, a species previously known from Iran and Afghanistan.

Sammendrag

Bær inneholder en rekke verdifulle stoffer og flere har påvist at ekstrakter av bær har en helsefremmende effekt. Samtidig er det studier som viser at de aktive stoffene i bærekstraktene er vanskelig for kroppen å ta opp gjennom fordøyelsessystemet. Det gjenstår derfor mye forskning for å forstå hvordan bær i dietten påvirker helsa vår. I tillegg til antioksidanter innholder bær en mengde ukjente molekyler som kan ha kommersiell betydning for framstilling av blant annet medisiner og kosmetikk.

Sammendrag

Det finnes mange bladvepsarter, men de vanligste artene som gjør skade på løvtrær er lindebladveps (Caliroa annulipes) og fruktbladveps (Caliroa ceraci). Det kan også oppstå angrep av askebladveps (Tomostethus nigritus) og bladveps på bjørk (Arge pullata). Larvene eter på bladene og trærne får redusert prydverdi og kan dø dersom det blir gjentatte angrep flere år på rad, særlig i kombinasjon med tørke eller andre uheldige vekstforhold. Vi bør derfor forebygge angrep av bladveps og bekjempe evt. angrep med manuelle tiltak.

Sammendrag

Relatively large declines in SOM have been found since 1952 at Kise Research Station and also since 1990 on many arable fields. There was little indication that SOM is now becoming stabilized. In both cases declines were greatest at high initial SOM levels. Several factors may have caused the declines, including more intensive tillage, lower use of leys and higher soil temperature. Two simple models suggest that soils with current SOM levels of 4%, 6% and 10%, respectively, may be expected to reach a possibly `critically" low level (3%) either in 80, 165 and 230 years (`one tenth" model) or in 30, 70 and 120 years (`fixed 1%" model).

Sammendrag

Mineral- og husdyrgjødsel er undersøkt i et gjødslingsforsøk i sørøst Norge. Resultater av avlinger, næringsstoffbalanse og jordanalyser ble presentert, og det ble gitt en oversikt over andre undersøkelser som er utført de siste 10-15 årene i forbindelse med dette forsøket.

Sammendrag

Endret (redusert) jordarbeiding påvirker både jordstrukturen og jordas moldinnhold. Ved slik praksis er halmrester på overflaten og fuktigere jordforhold med på å senke jordtemperaturen litt om våren, noe som trolig forsinker frigjøring av nitrogen fra jorda. Dessuten vil kanskje tettere jord øke N-tapet ved denitrifisering. På den annen side vil økt moldinnhold tilsi at N-frigjøring fra jorda økes noe på sikt, noe som kanskje vil redusere plantenes gjødslingsbehov. Som en konklusjon fra undersøkelsene på morenejord, kan vi si at endret jordarbeiding ikke ser ut til å påvirke plantenes generelle behov for N-gjødsel under forhold hvor man lykkes med et slikt system. I praksis vil det imidlertid ofte være slik at avlingsnivået ved redusert jordarbeiding begrenses av én eller flere faktorer (dårlig etablering, ugras osv.). I prinsippet vil dette redusere N-behovet noe, ut fra tankegangen om gjødsling etter forventet avlingsnivå. En viss økning i gjødselmengden vil imidlertid kompensere en del for nedsatt vekst ved f. eks. dårlig etablering. Dette kan trolig forsvares økonomisk , men ikke ut fra miljø- og ressurshensyn.

Sammendrag

Factorial combinations of N, P and K fertilizer have been compared with the use of farmyard manure at Møystad since 1922 in a seven-year crop rotation (3 ley, oat, potato, wheat, barley). Until 1982, low inputs of N fertilizer (22 kg ha-1) were used. In 1983, they were brought into line with current farming practice. This paper presents results of three subsequent rotations. Yields without any fertilizer were on average 48% of those with 100 kg N ha-1 in compound fertilizer, whilst those with 20, 40 and 60 Mg ha-1 farmyard manure were 81, 87 and 90%, respectively. Yields with other combinations of N, P and K declined in the order NP, NK, N, PK and K. When NPK fertilizer was used, apparent recoveries of applied fertilizer were close to 50% for N and K, and around 40% for P. Much lower values were found for nutrients applied singly. Balance between N supply and removal was indicated at rates of about 60 kg N fertilizer ha-1 in potatoes, 75 kg ha-1 in cereals and 90 kg ha-1 in leys. A surplus of P was found in all crops at all N levels, and of K in cereals and potatoes. In leys, K balance was achieved with an N supply of 90 kg N ha-1. Nutrient balance was indicated at a little below 20 Mg ha-1 yr-1 farmyard manure. Larger manure applications gave large nutrient surpluses, particularly of N. Soil reaction remained close to neutral with the use of calcium nitrate and manure, but declined with the use of ammonium nitrate. Manure use gave the highest amounts of available P, K and Mg in soil. Similar increases in total inorganic P were found with manure use as with fertilizer use, but amounts of organic P and total K were little affected.