Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Ole Martin Bollandsås Kjersti Holt Hanssen Solfrid Marthiniussen Erik NæssetSammendrag
The relationships between measures of forest structure as derived from airborne laser scanner data and the variation in quantity of young trees established by natural regeneration in a size-diverse spruce forest were analyzed. A regeneration success rate (RSR) was regressed against 27 different laser-derived explanatory variables. The 27 different models were ranked according to their Akaike information criterion score. Each laser variable was then associated with two categories. These were return and type. Within the return and type categories, the variables were grouped according to if they originated from first or last return echoes and if they were canopy height or canopy density metrics. The results show that the laser variables strongest correlated to the quantity of small trees could be attributed to last return and density metrics.
Forfattere
Mikael Frisk Mikael Rönnqvist Mikael RönnqvistSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Eng av raigras (Lolium perenne L.) og kvitkløver (Trifolium repens L.) er samanlikna med timotei (Phleum pratense L.)/engsvingel (Festuca pratensis L.)/raudkløver (Trifolium pratense L.) på Særheim, Jæren, og eng av engrapp (Poa pratensis L.) og kvitkløver er samanlikna med timotei/engsvingel/raudkløver på Løken i Valdres ved ulike haustesystem og ved to nivå av N-gjødsling (12 og 24 kg N/daa og sesong). På Særheim heldt dei sådde artane seg godt og det vart lite ugras i enga. Det var små forskjellar i avling mellom engtypane på Særheim, men raigrasenga gav litt meir enn timoteienga ved intensive haustesystem. Raigrasenga hadde høgare jamt over fôrverdi enn timoteienga og kom totalt sett best ut i intensive system med høg fôrkvalitet. På Løken gav timoteienga størst avling første engåret, medan engrappenga gav vel så mykje som timotei ved intensive haustesystem andre- og tredje engåret. Timoteienga på Løken vart sterkt tynna ut ved intensive haustesystem. Her vart enga etter ei tid dominert av raudkløver og løvetann, medan graset greidde seg bra i eit toslåttssystem. Engrapp etablerer seg seint og gav tynn eng med mykje ugras første året, men bestanden tetta seg bra til og det var lite ugras andre- og tredje året. Mjøldogg er eit problem i engrapp. Det var små forskjellar i kvalitet mellom engtypane. Forsøka stadfester at timotei toler hyppig hausting dårlegare enn raigras og engrapp. For å halde god bestand av timotei ser det ut til anten første- eller andreslåtten bør haustast ved stor avling og moderat energiverdi. Ved tidleg førsteslått utgjer førsteslåtten ein moderat del av årsavlinga, og ein bør da leggje større vekt på kvaliteten av andre- og tredjeslåtten.
Sammendrag
Bioforsk jord og miljø avslutter nå et strategisk program Binding og mobilisering av organiske miljøproblemstoffer som har pågått siden 2001. Det første året ble det tatt sigevannsprøver fra en kommunal fylling. Ved en fullscreening-analyse ble det påvist stoffer som en tradisjonelt ikke har tenkt på som miljøproblem-legemidler og luktstoffer brukt i mange personlige hygiene- og husholdningsprodukter
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Kystlyngheiane utgjer ein karakteristisk del av det ytre kystlandskapet. I dag finn ein berre ti prosent av det opphavlege kystlyngheiarealet. Ein del av vår felles europeiske kulturarv, med særeigne biologiske og kulturhistoriske verdiar, er i ferd med å gro att.
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Kystlyngheiane utgjer ein karakteristisk del av det ytre kystlandskapet. I dag finn ein berre 10 prosent av det opphavlege kystlyngheiarealet. Ein del av vår felles europeiske kulturarv, med særeigne biologiske og kulturhistoriske verdiar, er i ferd med å gro att.
Forfattere
Torbjørn HaukåsSammendrag
Mange gardbrukarar har lagt ned eller er i ferd med å leggje ned gardsdrifta i kystbygdene på Vestlandet, og dermed aukar tilgangen på ledig innmarksareal. Utfordringa er korleis desse areala kan haldast i drift, og dessutan korleis eventuelle areal som har vore ute av produksjon, kan takast i bruk att. I eit samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk Vest Fureneset og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har ein sett nærmare på korleis slike areal kan nyttast i eit arealekstensivt driftsopplegg. For å ta vare på jordbruksareal og kulturlandskap i landsdelen er det nødvendig å oppretthalde tal beitedyr. Satsing på ekstensiv drift med kjøtproduksjon på sau og storfe, kan vere eit viktig middel for å oppnå desse målsetjingane.
Sammendrag
Produksjon og utnyttelse av surfôr i økologisk husdyrproduksjon i Nord-Norge gir en del ekstra utfordringer som kommer i tillegg til de vanlige utfordringene i norsk melkeproduksjon. Særlig er det økte utfordringer i forbindelse med dyrkingen, men også ved valg av høstetid, konservering og fôring. Dette innlegget vil i hovedsak omhandle økologisk melkeproduksjon, og de valg en har ved fôring med surfôr høsta ved ulike utviklingstrinn.
Forfattere
Åshild T. Randby Steffen AdlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag