Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Authors
Lars Tørres Havstad Per Ove Lindemark Halvor MidtbøAbstract
For å finne fram til hvilke sorter av bygg og vårhvete som egner seg best som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng ble det i 2004 etablert gjenleggsforsøk i Telemark, Østfold og Aust-Agder med dekkvekstsortene "Annabell", "Edel" og "Iver" (bygg) og "Bastian", "Bjarne" og ""Zebra" (vårhvete). Hver av dekkvekstsortene ble etablert med to ulike såmengder, enten 380 og 260 spiredyktige korn/m² (byggsortene) eller 560 og 390 spiredyktige korn/ m² (vårhvetesortene). Ut fra avlingsresultatene og de økonomiske beregningene så langt, ser det ut til at flere sortene av bygg og vårhvete egner seg godt som dekkvekst i engsvingelgjenlegg. Best resultat ble oppnådd ved gjenlegg i byggsorten Annabell og vårhvetesortene Zebra og Bjarne. Om lag 30% reduksjon i såmengden av dekkveksten gav i disse forsøkene overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. I middel var økningen bare 2% for bygg og 4% for vårhvete. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde.
Authors
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidAbstract
Innmeldt kontraktareal av konvensjonelt og økologisk dyrka frø i 2006 var totalt 30803 daa. Dette er 9 % lavere enn tilsvarende areal i 2005, men 20 % høyere enn i 2004. Nedgangen i kontraktareal fra 2005 til 2006 skyldtes særlig mindre konvensjonelle utlegg av Vega og Grindstad timotei og Norild engsvingel. Timotei la i 2006 beslag på 53 prosent av det totale arealet, etterfulgt av engsvingel (22%), rødkløver (15%) og engrapp (3%). Av timoteiarealet utgjorde de tre sortene Grindstad, Vega og Noreng henholdsvis 69, 23 og 8%, mens Norild, Fure, Stella og Salten ble frøavlet på henholdsvis 53, 40, 6, og 1% av det totale engsvingelarealet i 2006. Av rødkløver ble det dyrket mest frø av Bjursele (36%), Lea (25%) og Nordi (22%). Det ble i 2006 høsta 57 frøavlsforsøk, noe som er likt med året før. Forsøkene ble utført på Bioforsk Øst Landvik (17 felt) og i regi av Vestfold forsøksring (11 felt), Buskerud forsøksring (6 felt), Hedmark forsøksring (5 felt), Telemark forsøksring (5 felt), Forsøksringen SørØst (5 felt), Aust-Agder forsøksring (3 felt), Forsøksringen FABIO (2 felt), Trøndelag forsøksring (2 felt) og Romerike forsøksring (1 felt).
Authors
Brita ToppeAbstract
Gjennomgang av de viktigste sydkommer i grøntanleggsplanter
Authors
Brita ToppeAbstract
Oppdatering om utbredelse og funn av Phytophthora ramorum i Norge i 2007
Authors
Lars Tørres HavstadAbstract
Med utgangspunkt i de meterologiske målingene på værstasjonene Landvik (Aust-Agder) og Lyngdal (Vest-Agder) gir artikkelen en oversikt over været på Agder i vekstsesongen 2006.
Authors
Brita ToppeAbstract
Gjennomgang av de viktiste sykdommer som spres med vanningsvann i veksthuskulturer og hvilke krav må en stille for å tilfrestillende desinfeksjon.
Authors
Lars Tørres HavstadAbstract
Med utgangspunkt i de meteorologiske målingene på værstasjonen til Bioforsk Øst Landvik i Grimstad gir artikkelen en oversikt over været i 2006: Med en årsmiddeltemperatur på 8,3 °C, d.v.s. hele 1,4 °C over normalen på 6,9 °C, ble 2006 det tredje varmeste året siden målingene starta i 1957. 2006 ble også et relativt fuktig år. Total nedbørsmengde var på 1485 mm, dvs. om lag 21 prosent mer enn årsnormalen på 1230 mm.
Authors
Brita ToppeAbstract
Foredrag for hageeieere om sydkommern i roser
Authors
Brita ToppeAbstract
Foredrag for hageeiere om bekjempelse av de vanligste sykdommene i pelargonium og fuksia
Authors
Aksel DøvingAbstract
Fastheita er avgjerande for kor lenge jordbæra kan halde seg i omsetninga. Det er først og fremst sortsval og modningsgrad som bestemmer fastheita. Andre variablar som klima, vatning og næringstilstand har vist varierande og usikker effekt på fastheita. Kjøling er viktigaste tiltaket for sikre at bæra held kvaliteten under lagring og omsetning