Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Different methods to reduce the population of Arion lusitanicus are being investigated in private gardens naturally infested with the slug. In the laboratory the effect of different mulches are also being tested. Preliminary results from the studies conducted in gardens indicate that physical removal of slugs by picking or trapping and killing is most effective. In arenas in the laboratory, slugs avoided cocoa chips mulch and alginate granules. These studies are on-going and will be completed at the end of 2008. The slug parasitic nematode Phasmarhabditis hermaphrodita has recently been isolated in Norway. It is being studied as a biological control agent of A. lusitanicus. Results so far show that young slugs (0,02 " 0,04g) are most susceptible to infection and death. It also appeared that soil based bioassays gave better and more consistent results than assays using Petri dishes with filter paper. Further studies on the host-parasitic relationship of the nematode and slug are required.
Forfattere
Anne Ragnhild Thomlevold Bastian HoffmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jon Magne HoltenSammendrag
I økologisk landbruk er det viktig å utnytte alle næringsstoffene på gården. Hvis grønngjødslinga høstes og fermenteres i et biogassanlegg får en både en biorest som er et godt gjødselmiddel og biogass til drivstoff eller oppvarming. Metoden er særlig aktuell i husdyrløs økologisk drift.
Forfattere
Svein Ø. Solberg Kari Bysveen Trygve S. AamlidSammendrag
Subterranean clover (Trifolium subterraneum) as a companion crop during establishment of organic timothy (Phleum pratense) seed crops was examined in four field trials studies in SE Norway from 2001 to 2004. Clover and timothy were either mixed before sowing or seeded in every other row with the possibility of removing winter-surviving plants of clover in the spring of ley year 1. Trifolium alexandrinum, T. resupinatum, T. incarnatum, Melilotus officinalis, Lotus corniculatus and Melicago lupulina were also included in the study, in addition to control plots with no legume companion crop. No manure was applied except to the spring wheat cover crop in the year of establishment. The results showed that subterranean clover was the most promising legume, resulting in a 20 % increase in timothy seed yield in the first seed harvest year. The result could partly be explained by less competition from weeds during the establishment of the seed crop. In autumn of the sowing year, after the wheat had been harvested, subterranean clover covered up to 70 % of the soil surface, leaving less space for weeds. During the following winter, subterranean clover died, leaving more space to the first year timothy seed crop. The positive results with subterranean clover as a companion crop were confirmed by on-farm studies at three different sites. A seed mixture of 0.5-0.7 kg ha-1 timothy and 1.0-1.2 kg ha-1 subterranean clover is now recommended when establishing organic timothy seed crops on farms with no or limited access to manure.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Det vert ofte hevda at sauebruk er enkle å leggja om til økologisk drift. Denne påstanden høver godt når ein har rikeleg med areal og mineraljord med høgt innhald av organisk materiale som dominerande jordtype. Vidare er det viktig å ha rikelig og godt beite og romsleg driftsbygning egna for utviding. Lett traktor og veleigna reiskapar vil også vera positivt . Alt avheng likevel av brukaren som skal gjennomføra omlegging av garden til økologisk landbruk og driva etter økolgoiske prinsipp.
Forfattere
Jan Netland Kjell WærnhusSammendrag
Det er funne sulfonylurea resistens i balderbrå, då, stivdylle, linbendel og vassarve. Resistent vassarve er vanlegast.
Forfattere
Jan Netland Kjell WærnhusSammendrag
Sulfonylurearesiatens funne i 5 ugrasrter: Balderbrå, då, linbendel, stivdylle og vassarve
Forfattere
Liv Birkeland (sluttet)Sammendrag
Eieren av Bunnpris-kjeden Trond Lykke har gjort seg til talsmann for verdens 850 millioner sultne. Lykke hevder at det er gjennom å spise mest mulig billig mat at vi nordmenn kan vise vår solidaritet med verdens fattige og sultne. Å etterspørre varer som er produsert på en mer økologisk forsvarlig måte, er derimot egoistisk og umoralsk. FAO (FNs mat- og landbruksorganisasjon) hevder i motsetning til Lykke at økologisk landbruk har potensial til å øke verdens matvaresikkerhet samt dempe klimaendringer og andre miljøproblemer. Et forskerteam fra University of Michigan viser i en omfattende studie at en global omlegging til økologisk produksjon vil øke den totale matproduksjonen. Denne økningen vil være sterkest i dagens fattige land. I rike, industrialiserte land der produksjonen i dag ved hjelp av intensive metoder ligger på et høyt nivå, vil man med mer økologisk bærekraftige metoder kunne forvente avlingsnedgang. Det er opp til enhver forbruker å vurdere moralen ved sine innkjøp. At Bunnpris-eieren forsøker å påføre en stadig voksende kundegruppe dårlig samvittighet ved at de velger økologiske produkter, bør vekke undring hos flere.
Forfattere
Ann Norderhaug J.B. Jordal A. Lundberg O. StabbetorpSammendrag
Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Rogaland.
Forfattere
Astrid Johansen Jørgen TodnemSammendrag
Fôropptak og utnytting av italiensk raigras sådd i blanding med havre, hausta og konservert til vinterfôr (rundballar) for bruk i tida omkring lamming er undersøkt i to fôringsforsøk våren 2007. Forsøka vart gjennomført ved Bioforsk Øst Sæter, Kvikne i Nord-Østerdal, på oppdrag frå Gilde Nortura som ei oppfølgjing og dels etterprøving av resultat oppnådd i forsøk gjennomført same stad eitt år tidlegare. I dei to forsøka vart høvesvis trilling- og tvillingsøyer fôra etter appetitt med blandingssurfôr av italiensk raigras (70%) og havre (30%) frå seks veker før til tre veker etter lamming. Trillingsøyene fekk raigras/havresurfôr som einaste grovfôr. Tvillingsøyene fekk halvt om halvt med surfôr av raigras+havre og vanleg rundballesurfôr av timotei. Timoteisurfôret var dessutan kontrollfôr i begge forsøk. I trillingforsøket vart både fôropptaket hjå søyene og endringar i vekt (søyer og lam) og hald (søyer) frå forsøksstart til fjellsending registrert . I tvillingforsøket vart det berre gjort vekt- og haldregistreringar. Det vart registrert haustvekt på alle lam frå forsøka som kom heim frå fjellet. Trillingsøyene hadde eit gjennomsnittleg fôropptak på 1,5 kg TS for heile forsøksperioden sett under eitt. Det var svært liten forskjell i fôropptaket i tida før og etter lamming. Dette samsvarte dårleg med det høge fôropptaket som vart oppnådd i forsøket året i førevegen (2,0 kg TS før lamming og 2,2 kg TS etter lamming i gjennomsnitt for tvilling- og trillingsøyer). Forskjellen i oppnådd resultat mellom dei to åra kunne ikkje forklarast ut frå den kjemiske samansetjinga eller gjæringskvaliteten av fôret ettersom det her var svært små forskjellar mellom åra. Derimot var andelen havre høgare i fôrblandinga som vart brukt i 2007 (30%) samanlikna med ho som vart brukt i 2006 (20%) og dette kan ha ført til noko dårlegare smak. Opptaket av timoteisurfôr var nær det same som opptaket av surfôr av raigras+havre før lamming i dette forsøket. Svært høgt tørrstoffinnhald i timoteisurfôret kan være med på å forklare at opptaket var 2,0 kg etter lamming og såleis høgare enn for raigrassurfôret. På den andre sida kan opptaket av kontrollfôr etter lamming vere overestimert på grunn av fôrsøl. Lågare fôropptak i trillingforsøket i 2007 samanlikna med forsøket i 2006 kan vere ei muleg forklaring på at det ikkje vart registrert daudfødslar. Likevel vart det oppnådd positivt respons av å gje raigrassurfôr samanlikna med timoteisurfôr med omsyn til fødselsvekt på lamma. Forklaringa ligg truleg i høgare næringsverdi i raigrassurfôret samanlikna med timoteisurfôret. Dette kan også vere med på å forklare at raigrassurfôr resulterte i minst like høg tilvekst på lamma, lågare TS-opptak i tida etter lamming til trass. Sjølv om utslaga var mindre tydelege, støtter resultata frå dei nye forsøka oppunder konklusjonen frå forsøket i 2006 om at ein ved å produsere og bruke høgkvalitetssurfôr av italiensk raigras+havre kan oppnå positiv effekt av dette på viktige resultatmål i sauehaldet.