Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Mauritz Åssveen Jan Tangsveen Ellen Kristine Olberg Anne Kari Bergjord Olsen Lasse WeisethSammendrag
Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter og høstrugsorter er prøvd i forsøk på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og tidlige havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Sammendrag
Oversikt over verdiprøvingsresultater i potet 2005. Resultater fra respektive regioner er vist i tabeller. Tester fra lagringsforsøk og resistenstester samt brukskvalitetstester er tatt med. Sortene presenteres verbalt etter tidlighet med de tidlige sortene først. Til slutt er det et eget kapittel ang sortsprøvinga i N-Norge.
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Erøy Arne Vagle Sigbjørn Leidal Solveig Haugan Jonsen Tor Anton GurenSammendrag
Tidligpotet i denne sammenheng vil si potet høstet før de blir skallfaste. Disse knollene må behandles og omsettes som en ferskvare. Med krav til vasking og ulike typer forpakninger blir det stilt andre krav til kvalitet for disse enn for uvaska vare og skallfaste potet. Håndteringa av umodne potetknoller blir omfattende, med fare for både ytre og innvendige skader. Potetkvalitet er avhengig av en rekke forhold. Sortsvalg er uten tvil den viktigste faktoren også i tidligpotet, men gjødsling har sjølsagt svært stor betydning.
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Erøy Arne Vagle Sigbjørn Leidal Solveig Haugan Jonsen Tor Anton GurenSammendrag
I første del av potetsesongen blir knollene høstet umodne, før de er skallfaste. Dette setter andre krav enn senere i sesongen. Det er store problemer med ytre misfarging av ’skallet’ ved for langsom omsetning. Sortsforskjellene er store, der lyse sorter som Ostara og Berber er mest utsatt, og N89-2-26 klarer seg best. Rutt og N89-2-26 har best skallkvalitet. Økt N-tilførsel fører ikke til målbart dårligere skall eller mer skader etter vasking, men fører til dårligere kvalitet målt som parameterne tørrstoffprosent, vekstsprekker og indre misfarging. Rutt har størst problem med indre misfarging etter deling/skrelling. Ostara og Berber ansetter 30 prosent flere knoller enn Rutt og N89-2-26, men har mindre knollvekt. N89-2-26 er en spesialsort for den aller tidligste høstinga og kan ikke konkurrere avlingsmessig ved sein høsting/høsting. Gjødslingsnormene som tilsier opptil 14 kg N pr. dekar stemmer godt ved sein høsting/stor avling.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
I artikkelen blir det presentert resultat fra sortsforsøk med bringebær på friland og høstbærende bringebær og bjørnebær i plasttunnel. Alle forsøk er gjennomført ved Bioforsk Njøs på Vestlandet. Av de vanlige bringebærsortene var det en norsk nummersort (RU004 03067) som gav best resultat, med større avling og fastere bær enn Glen Ample.Av høstbærende sorter kjom Polka og Joan Squire best ut, begge med betydelig bedre kvalitet enn kontrollsorten Autumn Bliss. Av bjørnebærsorter var Loch Ness best, men Karaka Black er lovende og vil bli mer undersøkt.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Resultat fra sortsforsøk ved Njøs i bringebær og bjørnebær
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Det ble funnet rød rotråte i forsøksfeltet på friland ved Bioforsk njøs, slik at feltet er ryddet etter ett avlingsår. Fem av de ialt ti sortene i forsøket går videre til ny prøving. Nummersorten RU004 03067 gav bedre avling enn Glen Ample. Bærkvaliteten var også brukbar. Octavia gav mindre avling enn Glen Ample. Av de fire høstbærende sortene som ble testet i tunnel gav Polka totalt sett best resultat og blir anbefalt for videre utprøving hos dyrkere. Av bjørnebærsortene gav Loch Ness best avling. Loch tay er tidlig og vil bli prøvd ut videre til tross for liten avling. Karaka Black har torner, men svært flotte bær og vil bli testet videre. Black Butte og Buckinhams Tayberry blir ikke anbefalt til videre prøving.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Lusernesortane Pondus (svensk), Peace (kanadisk) og Live (norsk) er samanlikna med ni norske foredlingsliner i 14 feltforsøk. Foredlingslinene er selekterte for god overvintringsevne på Løken i Valdres. I Oslofjordområdet var Pondus tilstrekkeleg hardfør og gav størst totalavling på grunn av stor gjenvekstevne etter slått. I Mjøsområdet og i andre distrikt gav foredlingslinene betre avling enn målestokksortane på grunn av betre overvintring. På bakgrunn av resultata er foredlingslinene LøLu8711, LøLu9821, LøLu9822 og LøLu9823 tilrådd for opptak på den norske sortslista.
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over resultatene fra offisiell verdiprøving av kornsorter på Østlandet og i Midt-Norge i 2005.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tradisjonelt baserer vokterhundprinsippet seg på en gjensidig sosial binding mellom hund og sau. Men sosialiseringsmetoden er avhengig av bruksmåte. Jo mer selvstendig hundene skal jobbe i lag med sau, dess sterkere sosial binding til sau kreves.