Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport – Sorter av bygg og hvete som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng
Lars Tørres Havstad
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Ut fra avlingsresultatene og de økonomiske beregningene, ser det ut til at flere sorter av bygg og vårhvete egner seg godt som dekkvekst i engsvingelgjenlegg. Best resultat ble oppnådd ved gjenlegg i byggsorten Annabell og vårhvetesortene Bjarne og Zebra. Om lag 30% reduksjon i såmengden av dekkveksten gav i disse forsøkene overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. I middel var økningen bare 2% for bygg og 3% for vårhvete. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
I tre års forsøk med ulike sorter av bygg og hvete som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng har byggsorten Annabell og vårhvetesortene Zebra og Bjarne gitt det beste økonomiske resultatet. Om lag 30 % reduksjon i såmengden av dekkveksten gav overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde.
Forfattere
Mauritz Åssveen Jan Tangsveen Aina Lundon Russenes Anne Kari Bergjord Olsen Lasse WeisethSammendrag
Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter og høstrugsorter er prøvd i forsøk på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Nesheim Anne Kjersti BakkenSammendrag
Resultat frå ni feltforsøk kan tolkast slik at ein bør velje timoteisortar som utviklar generative skot i gjenveksten dersom ein vil maksimere avlingsmengda. Men ein må også ta omsyn til at fôrverdien minkar sterkt ved aukande mengd generative skot. Ein bør tilrå å hauste gjenvekst av "Grindstad" tidleg dersom ein vil leggje stor vekt på fôrverdi. Ein må understreke at i desse forsøka har ein ikkje undersøkt korleis haustetida for andreslått verkar på overvintringa av grassvoren. Det må ein også ta med i vurderinga når ein skal bestemme val av timoteisort og haustetid.
Sammendrag
I samarbeid med fleire forsøksringar har Bioforsk Midt-Norge granska korleis val av timoteisort påverkar avlingsmengd og fôrverdi i gjenveksten. Sortar som dannar mange generative skot etter førsteslåtten gir størst avling og lågast fôrkvalitet.
Forfattere
Mauritz Åssveen Aina LundonSammendrag
Forsøk med vår- og høstrapssorter viser at disse artene har et høyt avlingspotensiale, men det er store forskjeller både mellom sorter og mellom forsøkssteder. Når overvintringen går bra, er det mulig å ta svært høye høstrapsavlinger så langt nord som Trøndelag. Det er viktig å velge rett sort, men samtidig byr oljevekstdyrkingen også på andre utfordringer som må løses for å få et godt resultat.
Sammendrag
Forsøk med vår- og høstrapssorter viser at disse artene har et høyt avlingspotensiale, men det er store forskjeller både mellom sorter og mellom forsøkssteder. Når overvintringen går bra, er det mulig å ta svært høye høstrapsavlinger så langt nord som Trøndelag. Det er viktig å velge rett sort, men samtidig byr oljevekstdyrkingen også på andre utfordringer som må løses for å få et godt resultat.
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Resultater fra 51 forsøk med de vanlige markedssortene av vårhvete i perioden 2001-2007, gir et godt bilde av disse sortenes agronomiske og kvalitetsmessige egenskaper ved økologisk dyrking på Østlandet. Sortsrangeringen for ulike karakterer er temmelig lik det vi kjenner fra konvensjonelle forsøk. Beregning av avlingsverdi for de ulike sortene viser at Bjarne og Bastian krever høyere avregningspris for å oppnå samme avlingsverdi som sorten Zebra.