Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
«Strandsandjegeren» har store øyne, og en har lurt på om den kan ha stereoskopisk syn. Har den det vil det bety at strandsandjegeren har en bedre evne til å vurdere avstand enn andre biller.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
I noen tilfeller er det lett å forstå at arter har problemer med å overleve. Kystområdene fra Sørlandet til svenskegrensa er utsatt for et sterkt press på grunn av menneskelige aktiviteter. Kystoreskoger har i mange tilfeller blitt hugget og områdene brukt til ulike formål.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn MoltebergSammendrag
Bioforsk har de siste fem åra gjennomført tre forsøk med ulike grasarter og "sorter til fairway. Resultatene viser at en rein rødsvingelblanding med alle tre underarter representert gir best fairwaykvalitet. Sortsvalget, og dermed vektforholdet mellom de tre underartene, avhenger av vinterklimaet og hvor utsatt fairwayene er for tørke.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen viser hvordan latinske navn på ulike grasarter er bygd opp og gir eksempler på hvordan navn på arter kan forandre seg etter hvert som ny kunnskap kommer til. Rødsvingel til grøntanlegg har tradisjonelt vært inndelt i de underartene Festuca rubra ssp. commutata (uten utløpere), Festuca rubra ssp. trichophylla (med korte utløpere) og Festuca rubra ssp. rubra (med lange utløpere), men Lids flora (2005), den største autoriteten på plantesystematikk i Norden, operer bare med to to underarter , én med og én uten utløpere.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over salinitet fordelt på områder og dyp i den svenske del av Østersjøen, med en påfølgende vurdering av potensialet for produksjon av saltkraft i regionen. Arbeidet ble utført på oppdrag fra Statkraft Development. For ytterligere informasjon, kontakt Statkraft Development (www.statkraft.no).
Forfattere
Carl-Einar Amundsen Ståle Haaland Helen French Per Anker Pedersen Gunnhild Riise Roger RosethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NILF legger med dette notatet fram sin andre noe bredere analyse av driftsøkonomien i samdriftene i norsk melkeproduksjon. I notatet presenterer vi resultater fra en undersøkelse av samdrifter for regnskapsåret 2006. Vi ser også på hvordan samdriftene er organisert og i et eget vedlegg på hvordan regnskapsførere ser på aktuelle problemstillinger i melkesamdrifter. Hovedvekten er likevel lagt på å presentere informasjon om innsats og utbytte i samdriftene. Spørsmålet er hvor godt resultat samdriftene oppnår sammenlignet med andre melkebruk. Samdrift i melkeproduksjon er definert som samarbeid om felles melkeproduksjon på helårsbasis. Før oppstart må det søkes om godkjenning hos Statens landbruksforvaltning som har ansvaret for kvoteordningen for melk. Det er tidligere gjort lite for å få oversikt over de økonomiske forhold på samdriftsbruk. Det som er gjort, er i hovedsak spørreundersøkelser hos samdriftsdeltakere hvor det ble spurt om forhold knytte til samdrift og melkeproduksjon, men hvor den økonomiske situasjonen ikke ble berørt. I den grad økonomien er belyst, er dette oftest basert på kalkyler. […]
Sammendrag
Dagens skog- og utmarkslandskap er preget av menneskenes bruk gjennom århundrer. Historiske spor etter dette kan vi finne mange steder. Enkelte trær kan ha sårmerker etter tidligere samisk bruk. Furua kan bli svært gammel og i tillegg tar nedbrytingen av døde trær lang tid, slik at denne typen kulturspor kan gjenfinnes etter mange hundre år. Slike merker eller kulturminner i trærne er unike fordi de kan dateres til eksakt årstall ved hjelp av årringene, såkalt dendrokronologi. Disse kultursporene er en del av en biologisk kulturarv som kan bidra til å forstå menneskenes relasjoner til skogen i et langt tidsperspektiv. Brosjyre fra Skog og landskap, 2/2008.
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Foredrag om jordlivet, men fokus på jordarbeiding som pakking, pløying og ugrasregulering. Videom om jordlivet og oppgaver som deltakerne skulle løse
Sammendrag
I et sandfilteranlegg renses vannet hovedsakelig biologisk ved vertikal strømning i et filter med tilkjørt filtermasse. Etter rensing samles vannet i et drenslag og ledes til resipient via inspeksjonskum med muligheter for prøvetaking av utløpsvannet. Slamavskilling benyttes som forbehandling før sandfilteret. Tradisjonelle sandfilteranlegg med tilkjørt filtersand har lav renseevne for fosfor. Slike anlegg er kun en aktuell renseløsning i områder som er definert som mindre følsomme i forurensningsforskriften. Ved å benytte et filtermedium med høy fosforbindingsevne (eks. lettklinker) kan sandfilteranlegg også være aktuell renseløsning i områder som er definert som normale og følsomme i forurensningsforskriften. For å oppnå lang levetid mht. fosforbinding, må imidlertid filtermassen skiftes ut regelmessig.