Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Christel Elvestad Klaus MittenzweiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Anders HovstadSammendrag
Landscape and population dynamics in Taraxacum officinale
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Vegard GundersenSammendrag
Skogreisingen som ideologisk ”folkebevegelse” etter andre verdenskrig hadde sin bærende ide vesentlig knyttet til ressursoppbygging for å styrke næringsgrunnlaget for gardsbrukene, lokalsamfunn og den trebaserte industrien. De landskapsmessige, visuelle sidene ved skogreisingen ble i de første tiårene tillagt liten eller ingen vekt. Fremover ser vi det som viktig å øke forståelsen for konsekvensene av de tiltak som settes inn, også på det visuelle plan. Kompetanse i forhold til landskapsdesign bør sterkere inn i forvaltning og hos entreprenører og skogeiere. Forskningsbehovene på feltet er diskutert med dette som bakteppe.
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
Artikkelen er basert på forfatterens egne erfaringer gjennom 20 års arbeid i Russland
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Landøyda tilhører den biologiske gruppen flerårige, stedbundne med rotstokk. Stengelen er opprett og sterkt greinet ovenfor midten, grov, stiv og furete med brun-rød fargetone. Bladene ved basis er stilkete og finnet med fjærdelte småblad som er utvidet mot spissen. De øvre bladene er sittende, finnet med taggete småblad. Planten har smørgule blomsterkorger i flate halvskjermer. Forekommer i natureng, beitemark og tørrbakke, langs skogkanter, veier og grøfter. Liker best sur, lettere sand-, grus- og moldjord. Opptrer som ugras i eng og beite. Vanlig i kyst- og fjordstrøk til Sogn og Fjordane. Planten er giftig for storfe og hest, men vrakes vanligvis av husdyrene. Bekjempelse: Bør hogges av før frøsetting. Kan også bekjempes ved å grave opp rotstokken. Glyfosat (Roundup) og fenoksysyrer er effektive.
Forfattere
Geir Wæhler GustavsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag