Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Sammendrag

I går var flåttproblematikken tema på den årlige landbrukskonferansen som fylket arrangerer. Flåtten kan føre til sykdom både på mennesker og dyr.Problemet med flått er økende, sier Reidar Mehl som har jobbet ved Forsvarets mikrobiologiske laboratorium.For landbruket er også flåtten et problem fordi den fører til at lam får sykdommen sjodogg. Det vil alltid være usikkert hva som er grunnen til at et lam blir borte. Men i Beiteprosjektet 2009 skal en blant annet prøve å finne sammenhengen mellom flåttbåren sykdom og tap av lam.Tapstallene i Møre og Romsdal øker mer enn landssnittet, sier stipendiat Lise Grøva.- Den økende tapsprosenten i Møre og Romsdal gir grunn til bekymring. Så vi driver og nøster opp i dette her med flåttbåren sjukdom og sjukdommen sjodogg nå da. For vi tror den er en viktig fakto bak tapsøkningen, sier Grøva.

Sammendrag

Sauebonde og veterinær Kristin Sørheim teller flått på lamma som en del av flåttprosjektet til Bioforsk Økologisk på Tingvoll.Med blodprøver, veiing og avføringsprøver kan hun påvise om lammet er smitta og sjuk av bakterier fra flått. Det er igjen sesong for flått og prøvene blir tatt før sauene skal sendes på fjellbeite.

Sammendrag

Forsøk med oppfôring av kopplam etter to ulike strategier viser at produksjon av kopplam med bruk av melkeerstatning og kraftfôr generelt er lite lønnsomt. Det er beregnet et forventet "overskudd" per kopplam på bakgrunn av utgifter til melkeerstatning og kraftfôr de første syv ukene (tabell 1) og utgiftene til kraftfôr i beiteperioden fram til slakt. "Overskuddet" er beregnet til ca 173 kr og 53 kr hhv i 2007 og 2008. Det er i beregningene ikke tatt hensyn til alle utgifter som vaksiner, smokker, flasker, strø og arbeid. Det kan være aktuelt å se på andre former for framfôring som for eksempel en mer moderat tildeling av kraftfôr i beiteperioden (400-500 g per dyr per dag) og eventuelt bruk av annen type beite enn vanlig eng. Mer forskning må til før det er mulig å konkludere med lønnsomheten i norsk kopplamproduksjon.

Sammendrag

28 oksekalver av rasen Hereford inngikk i et forsøk med intensiv oppfôring for slakting i en alder av ca 12 måneder i to forsøksledd. Det ble ikke funnet noen forskjeller i produksjonsresultater på kalvene i de to gruppene, men det ble funnet et merforbruk av kraftfôr for den ene gruppen. Det ble konkludert med at intensiv oppfôring av Hereford kalver til slakting når de er ca 1 år gamle er mulig.