Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Knut Anders Hovstad Mikael OhlsonSammendrag
A field experiment was conducted in a semi-natural grassland to study the interspecific variation in the effect of litter on seedling emergence and establishment and separate physical from chemical effects. Seeds of seven forb species were sown in plots subjected to either litter amendment (0, 400 or 900 g m–2) or water extracts of litter (corresponding to 400 and 900 g litter m–2). In addition, an extract was treated with activated carbon to estimate the possible effects of secondary chemical compounds.The response to plant litter differed amongst species: negative, neutral and positive responses were observed. Anthriscus sylvestris was the only species with a strong positive response to litter. We found no consistent relation between seed size and response to plant litter. Physical effects of litter were generally stronger than chemical effects. However, water extract of litter inhibited emergence in three species. Activated carbon removed the negative effect of the litter extract, which suggests that the effect was caused by an inhibitory chemical compound rather than by increased competition in response to nutrients added via the extract. The balance between facilitative and inhibitory effects of litter depended on species identity and litter quantity. Facilitative effects dominated at low and intermediate quantities of litter, and inhibitory effects at high litter quantities. One species, Campanula rotundifolia, showed a switch from positive to negative responses with increasing quantities of litter. However, we found no general threshold for litter quantity valid across species.
Sammendrag
Vi studerer to sykdommer forårsaket av Phytophthora, rotstokkråte i jordbær (P. cactorum) og rød rotråte i bringebær (P. fragariae var. rubi (Pfr)). Bringebær og jordbær sorter varierer i resistens, men de fleste kommersielle kultivarene er mottakelige for disse to sykdommene. En universell merkemetode ble brukt for å gjøre markøranalyse for å identifisere genetiske markører koblet til resistens. For bringebær er populasjonen brukt for kartlegging avkommene fra en krysning mellom resistent Asker og mottakelig Glen Moy. Resistensen til 200 avkom har blitt testet under kontrollerte betingelser med smitting i vannkultur. Tretti dager etter inokulering med mycel av Pfr ble grad av symptom registrert. Kommersielt dyrket jordbær er en svært heterozygot oktoploid. Vi bruker derfor diploid villjordbær som en modellplante. Bioforsk har en samling av diploide jordbærgenotyper fra ulike steder i Norge. Totalt har 68 genotyper blitt testet for deres resistens mot P. cactorum. Ulik grad av resistens har blitt observert. Mottakelige så vel som svært resistente aksesjoner har blitt identifisert. Basert på disse resultatene vil genotyper bli valgt for å lage en segregerende populasjon fra en resistent x mottagelig krysning for å studere nedarvingen av P. cactorum resistensen.
Sammendrag
Vi studerer to sykdommer forårsaket av Phytophthora, rotstokkråte i jordbær (P. cactorum) og rød rotråte i bringebær (P. fragariae var. rubi (Pfr)). Bringebær og jordbær sorter varierer i resistens, men de fleste kommersielle kultivarene er mottakelige for disse to sykdommene. En universell merkemetode ble brukt for å gjøre markøranalyse for å identifisere genetiske markører koblet til resistens. For bringebær er populasjonen brukt for kartlegging avkommene fra en krysning mellom resistent Asker og mottakelig Glen Moy. Resistensen til 200 avkom har blitt testet under kontrollerte betingelser med smitting i vannkultur. Tretti dager etter inokulering med mycel av Pfr ble grad av symptom registrert. Kommersielt dyrket jordbær er en svært heterozygot oktoploid. Vi bruker derfor diploid villjordbær som en modellplante. Bioforsk har en samling av diploide jordbærgenotyper fra ulike steder i Norge. Totalt har 68 genotyper blitt testet for deres resistens mot P. cactorum. Ulik grad av resistens har blitt observert. Mottakelige så vel som svært resistente aksesjoner har blitt identifisert. Basert på disse resultatene vil genotyper bli valgt for å lage en segregerende populasjon fra en resistent x mottagelig krysning for å studere nedarvingen av P. cactorum resistensen.
Forfattere
Maria Herrero Arthur de Cock Sonja Klemsdal Brita ToppeSammendrag
In 2006, a survey of root diseases in greenhouse pot plants started in Norway. During this survey an unknown Phytophthora sp. was isolated several times. The ITSrDNA region of these isolates were sequenced and compared to the GenBank database. The determined ITS sequences of the isolates matched the sequence of Phythophthora taxon niederhauserii.The diseased plants originated from 5 different greenhouse sites. Isolates were obtained from ivy (Hedera helix), begonia-hybrids (Begonia × hiemalis and Begonais × cheimantha), gloxinia (Sinninga speciosa) and kalanchoë (Kalanchoë blossfeldiana). Symptoms on begonia, gloxinia and ivy included necrotic roots and stems with the necrosis advancing to the leaves via the petioles. In the case of ivy and gloxinia, wilting of the whole plant was observed. In kalanchoë only discoloration of roots and reduced plant growth was seen. Koch postulates have been completed for ivy and gloxinia. The pathogen caused aggressive root-rot in 22 different ivy-cultivars.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In a pilot field study conducted in an apple orchard in Hardanger (Western Norway) in two succesive years both Beauveria bassiana and Metarhizium anisopliae were applied to apple trees just after hatching of mirid nymphs in spring. Both predatory, omnivorous and principally plant-pathogenic species of mirids were collected, and all groups of species were infected by B. bassiana or M. ansiopliae in treated plots. B. bassiana and M. anisopliae were also found on some individuals in non treated control plots the second year. M. anisopliae was more predominant in 2006, B. bassiana in 2007. Mirids were also observed for natural occurrence of parasitoids, and parasitoids were found both years.
Vitenskapelig – Pine weevil, Hylobius abietis Linnaeus (Coleoptera: Curculionidae)
Erik Christiansen
Forfattere
Erik ChristiansenSammendrag
Hylobius abietis L. feed on the stem bark of conifer seedlings. In the absence of appropriate control measures, the damage may reach a level that rules out planting as a means of conifer regeneration. It is distributed throughout the coniferous forests of northern Eurasia, including the British Isles and Japan. Other Hylobius species cause damage of a similar type, both within this area, and in North America. Soon after the introduction of clear felling systems in Central Europe, damage by H. abietis became wide-spread.
Redaktører
Einar StrandSammendrag
Plantemotet 2008 arrangeres pa Hotell Scandic pa Hamar 6. og 7. Februar 2008. Denne boka inneholder sammendrag av 98 av 106 foredrag som blir holdt under motet. Boka er delt inn i 9 kapitler: Gronnsaker, Genressurser, Kulturlandskap, Korn, Proteinvekster/fro, Potet, Grovfor, Plantehelse/Plantevern og Jord/miljo. Temaer innen fagomrader som plantevern, okologisk dyrking og miljo er sa langt det har vart mulig, plassert under de ulike kulturene. Grovfor har en storre plass enn tidligere pa dette Plantemotet i og med at de tradisjonelle Kvithamardagene er integrert i arets mote.
Sammendrag
Nokre planter er det rett og slett forbod mot å planta, så som pile- og bulkemispel, på grunn av pærebrann. Eit anna døme er ask, der det no er restriksjonar på flytting av planter til smittefrie sonar på grunn av askeskotsjuke. Dessutan er det mange planter som er så utsette for sjukdom at ein bør unngå dei på grunn av redusert prydverdi.
Sammendrag
Nøkkelen til lønsam drift på det arealet ein planteskule disponerar er sjølvsagt høg produksjon og låge kostnadar. Ein må unngå sjukdom og utgang av planter. God hygiene i alle ledd i produksjonen er avgjerande for å få til dette. Vi har sett dette omtala som eit kjede; dersom ei løkke ryk, er det til ingen nytte. På same viset kan svake ledd i produksjonskjeda av planter gi innpass for ulike skadegjerarar. Det hjelp lite med til dømes beisa frø, sjukdomsfrie stiklingar og desinfiserte potter dersom vekstmediet er sjukdomsinfisert. Dette er innlysande, men vi ser likevel at det i praksis er utallege døme på at mogelege smittevegar ikkje vert tatt omsyn til. For å lukkast må ein fokusera på hygiene i alle ledd frå produksjonsstart til utsal, ikkje minst fordi friske planter er avgjerande for planteskulen sitt omdøme. God hygiene er ofte snakk om gjennomgang av rutinar for å identifisera svake punkt. Det treng ikkje nødvendigvis vera kostnadskrevjande å få gjort noko med problema. Til dømes kan det vera så enkle grep som å skifta fot- og yttertøy før ein går over i eigen produksjon etter stell av importerte planter. Sjølvsagt kan større kostnadar også verta eit resultat av skjerpa hygiene, spesielt dersom det til dømes vert snakk om å løfta produksjonen opp frå bakkenivå for å unngå overføring av rotsjukdomar frå underlaget, men i det lange løp vil dette etter alt å døma løna seg.