Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
To evaluate overwintering strategies of the fungus Neozygites floridana, an important natural enemy of Tetranychus urticae, hibernating T. urticae females were investigated for the presence of fungal structures throughout one winter (October 12, 2006 to February 19, 2007) in field-grown strawberries in a cold climate in Norway ( min. ambient temp -15.3 degrees C). Neozygites floridana was present as hyphal bodies inside live, hibernating females in T. urticae populations throughout the sampling period. The lowest percentages of hibernating females with hyphal bodies were found at the two first dates of sampling at 5.5 and 0% on October 12 and 19, respectively. The prevalence then increased and peaked at 54.4% on January 14. Resting spores (immature) were also found in live hibernating females at some dates, but at lower prevalence than for hyphal bodies and predominantly only until November 8. Prevalence of resting spores in live hibernating females ranged from 2.5 to 13.8%. Total number of T. urticae was also recorded, and most mites of all four categories (nymphs, males, non-hibernating and hibernating females) were found at the first sampling date. At this date non-hibernating females were the most abundant. A sharp decrease in non-hibernating females, nymphs and males was, however, seen from mid-October to mid-November; also numbers of hibernating females decreased, but not as fast. The relative abundance of hibernating females compared to non-hibernating females increased from 32.2% at the first collection (October 12) to 97.7% at the last collection (February 2). This study confirms that N.floridana survives the winter as a semi-latent hyphal body infection, protected inside live hibernating females. It is therefore ready to develop and sporulate as soon as climatic conditions permit, resulting in early season infection of T. urticae.
Sammendrag
Økt CO2 konsentrasjon stimulerer vekst om høsten, men hadde mindre effekt på frosttoleranse. En temperaturøkning på 2°C om høsten utsetter herding og frosttoleranse til en viss grad. Milde perioder midtvinters kan føre til sterk avherding, og kapasiteten til reherding ser ut til å avta utover vinteren. Vassmetting for 1 mnd hadde ingen effekt på frosttoleranse.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over jordas P-AL status i dyrka jord på kommunenivå og i de enkelte delnedbørfeltene i Akershus. Hurdal kommune og kommunene i Follo og region Vest har generelt høyere P-AL nivå i dyrka jord enn de øvrige kommunene. For Follo og region Vest er årsaken sannsynligvis høyere andel grønnsaks- og bærdyrking. I Hurdal kommune er en forholdsvis stor andel av bruk med husdyr årsak til et relativt høyt middel P-AL nivå. Ved sammenligning av P-AL tallene fra perioden 1988-95 med perioden 2000-06 ser det ut til at det har vært en nedgang i jordas P-AL nivå på Øvre Romerike. I de øvrige regionene ser det ikke ut til at det har vært noen endring av betydning.
Forfattere
Sonja Klemsdal Maria Herrero L. A. Wanner Grete Lund Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar HovlandSammendrag
På oppdrag fra Dyrevernalliansen og Dyrebeskyttelsen i Norge har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en undersøkelse av pelsdyrnæringen. Undersøkelsen er i hovedsak basert på data fra produksjonstilskuddsstatistikken per 1/1- 2007. Det er foretatt geografisk inndeling etter fylker. Beregningene viser at samlet arbeidsforbruk hos pelsdyroppdretterne tilsvarer i overkant av 580 årsverk. Tilsvarende beregninger for 1999 ga i overkant av 650 årsverk. Uten reduksjonen i arbeidsforbruket per minktispe ville antall årsverk ha vært omtrent det samme som i 1999 fordi antall minktisper ble mer enn fordoblet fra 1999 til 2007. Antall årsverk knyttet til produksjonen av reveskinn er nedadgående, siden 1999 har antall årsverk blitt redusert med rundt 90. Når det gjelder offentlig budsjettstøtte til pelsdyrnæringa, utgjorde støtte til pelsdyrfôrlag og pelsdyrfôr mest med 23,2 mill kroner i 2007. Refusjon av avløserutgifter er av NILF beregnet til å utgjøre 14,5 mill. kroner. Fra Innovasjon Norge har det blitt bevilget investeringstilskudd med 2,64 mill. kroner årlig som gjennomsnitt for perioden 2003-2007.
Forfattere
Liv Birkeland (sluttet)Sammendrag
Bare 4 % av den norske bondestanden har planer om å legge om til økologisk innen 2009, mens heile 18 % befinner seg i tenkeboksen. Av de som ønsker å legge om, er hensynet til miljøet og muligheter for bedre økonomi viktige argument. Penger ser ut til å være viktigere for de nye økobøndene, sammenlignet med bønder som har drevet økologisk i flere år.
Sammendrag
For å forstå forutsetningene for en konkurransedyktig norsk kjøttindustri har vi i dette notatet søkt å belyse kjøttindustriens utvikling i Norge sammenlignet med Sverige, Finland og Danmark, samt utviklingstrender i et internasjonalt perspektiv.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Peruskjellfrø tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en greinet pålerot, og kan bli 20-80 cm høy. Stengelen er opprett, greinet, av og til med tre greiner fra samme bladfeste, og korthåret i toppen. Bladene er motsatte og rundtagget. De nederste er kortstilket, eggformet og tilspisset, de øvre er omtrent sittende, avlange og lansettformet. Planten har mange små prestekrageliknende korger. Frukten er en nøtt med fnokk, her representert som frynsete eller helt oppflisete skjell, og som i tørrvær brer seg ut som en fallskjerm, slik at fruktene fyker av gårde med vinden. Forekommer i åpen åker, på avfallsplasser og veikanter. Liker best leirjord, synes å tilpasse seg mange typer jordarter og fuktighetsforhold. Er varmekjær og ømfintlig for frost. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, og spesielt i byer, hage og gartnerier. Mindre brysom i Skandinavia. Stammer opprinnelig fra Peru i Sør-Amerika, og ble introdusert til botanisk hage i Madrid i 1790-årene. Kom til Norge i 1830. Kan bekjempes som andre sommerettårige ugrasarter.