Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Odd-Arild FinnesSammendrag
Det kan åpne seg mange muligheter i geitholdet. Positive utsikter sammenlignet med andre husdyrproduksjoner.
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet et forslag til renseløsning for avløpsvannet fra Geiterygghytta. Hytta ligger 1224 moh vest i Hol kommune. Dimensjonerende avløpsvannmengde er beregnet til 15 m3 per døgn tilsvarende 120 pe. Geiterygghytta har vannforsyning fra borebrønn i fjell. Hytta ligger ved Geiteryggvatnet som drenerer til Aurlandsfjorden. I følge forurensningsforskriftens § 11-6 ligger Geiterygghytta dermed i "normalområder" og drenerer til "mindre følsomme kystområder". Underslike forhold er kravene i forskriften 90 % tilbakeholdelse av fosfor og 70 % tilbakeholdelse av organisk stoff. Renseeffekten skal beregnes som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget.
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Larsen SekseSammendrag
Rognebærmøllen (Argyresthia conjugella) er den viktigaste insektskadegjeraren på eple i Skandinavia. Rognebærmøllen legg egga sine på rognebær om våren og larvene lever i rognebæra. Fruktproduksjonen i rogn er syklisk, og kvart andre til fjerde år er det for lite bær for rognebærmøllen å leggje egg på. I år med lite rognebær legg rognebærmøllen egga sine på eple i staden. Larvene gneg seg inn i epla og etterlet seg brunfarga gangar. Luktesansen er viktig for mange insekt når dei skal lokalisere vertsplanter. Nokre planter skil ut spesifikke luktstoff som insekta kjenner igjen, men i dei fleste tilfelle er det ikkje så enkelt. Dei fleste planter skil ut mange vanlege luktstoff. Tanken er då at insekta kjenner att vertsplantene gjennom ei blanding av ulike luktstoff, og ikkje basert på eit bestemt luktstoff. Desse luktstoffa er gjerne vanlege i mange planter og må vera til stades i rett blandingsforhold. Luktorganet til insekta er antennene. Antennene er dekka av små hår, sensilla (Fig. 1). Desse håra har små porer i overflata som luktstoffa kan kome inn gjennom. Inne i kvart av desse små håra er det ei eller fleire nerveceller. Desse nervecellene kjenner igjen ulike luktstoff og sender beskjed vidare til hjernen. Nervecellene har protein (luktreseptorar) i cellemembranen som kjenner igjen luktstoff. Nokre luktreseptorar er svært spesifikke medan andre kjenner igjen eit større utval av luktstoff. Når eit luktstoff bind til ein luktreseptor vil det føre til ein nerveimpuls.
Forfattere
Marit Larsen Sekse Sonja KlemsdalSammendrag
Rognebærmøllen (Argyresthia conjugella) er den viktigaste insektskadegjeraren på eple i Skandinavia. Rognebærmøllen legg egga sine på rognebær om våren og larvene lever i rognebæra. Fruktproduksjonen i rogn er syklisk, og kvart andre til fjerde år er det for lite bær for rognebærmøllen å leggje egg på. I år med lite rognebær legg rognebærmøllen egga sine på eple i staden. Larvene gneg seg inn i epla og etterlet seg brunfarga gangar. Luktesansen er viktig for mange insekt når dei skal lokalisere vertsplanter. Nokre planter skil ut spesifikke luktstoff som insekta kjenner igjen, men i dei fleste tilfelle er det ikkje så enkelt. Dei fleste planter skil ut mange vanlege luktstoff. Tanken er då at insekta kjenner att vertsplantene gjennom ei blanding av ulike luktstoff, og ikkje basert på eit bestemt luktstoff. Desse luktstoffa er gjerne vanlege i mange planter og må vera til stades i rett blandingsforhold. Luktorganet til insekta er antennene. Antennene er dekka av små hår, sensilla (Fig. 1). Desse håra har små porer i overflata som luktstoffa kan kome inn gjennom. Inne i kvart av desse små håra er det ei eller fleire nerveceller. Desse nervecellene kjenner igjen ulike luktstoff og sender beskjed vidare til hjernen. Nervecellene har protein (luktreseptorar) i cellemembranen som kjenner igjen luktstoff. Nokre luktreseptorar er svært spesifikke medan andre kjenner igjen eit større utval av luktstoff. Når eit luktstoff bind til ein luktreseptor vil det føre til ein nerveimpuls.
Forfattere
Marit Sekse Sonja KlemsdalSammendrag
Luktesansen er viktig for mange insekt når dei skal lokalisere vertsplanter. Auka kunnskap om den genetiske kontrollen av sanseorgana vil kunne opne for nye tilnærmingar til kontroll av insektskadegjerarar.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Progenies from a natural stand of Picea abies planted on a forest site with heterogeneous growth conditions were characterized for genetic and environmental control of internodal and whorl branch formation and lammas growth. The progenies studied were 27 years old from seed and planted in a randomized complete block experiment. Internodes and whorls studied were located in the top section of the trees. Significant genetic variation (p<0.01) was found for a number of internodal and whorl branches. Block means for the length of internodes, a strong indicator for the site index in respective blocks, were correlated strongly with branch dimensions (r >= 0.90), intermediately with the frequency of lammas growth (r = 0.81) and number of branches in whorls (r = 0.68), and only weakly with the number of internodal branches per length unit of internode (r = 0.25). A strong environmental effect on branch dimensions was supported by the relative size of variance components. The results show that the environmental effect expressed by site index dominates the control of branch dimensions, while the number of branches is under stronger genetic control in P. abies.
Forfattere
Mari Mette Tollefsrud Roy Kissling Felix Gugerli Øystein Johnsen Tore Skrøppa Rachid Cheddadi W.O. van der Knaap Magorzata Lataowa Ruth Terhürne-Berson Thomas Litt Thomas Geburek Christian Brochmann Christoph SperisenSammendrag
Norway spruce (Picea abies [L.] Karst.) is a broadly distributed European conifer tree whose history has been intensively studied by means of fossil records to infer the location of full-glacial refugia and the main routes of postglacial colonization. Here we use recently compiled fossil pollen data as a template to examine how past demographic events have influenced its modern genetic diversity...
Sammendrag
Rhodiola rosea is widely distributed in Norway, but so far limited knowledge exists on the level of genetic diversity. To initiate a selective breeding program, Amplified Fragment Length Polymorphism (AFLP) analysis was used to estimate genetic diversity within the Norwegian R. rosea germplasm collection. AFLP analysis of 97 R. rosea clones using five primer combinations gave a total of 109 polymorphic bands. We detected high percentage of polymorphic bands (PPB) with a mean of 82.3% among the clones of R. rosea. Each of the 97 R. rosea clones could be unambiguously identified based on these primer combinations. Estimates of genetic similarities were obtained by the Dice coefficient, and a final dendrogram was constructed with the Unweighted Pair Group Method with Arithmetic mean (UPGMA). Genetic similarity based on the AFLP data ranged from 0.440 to 0.950 with a mean of 0.631. This genetic analysis showed that there was no close genetic similarity among clones related to their original growing county. No gender-specific markers were found in the R. rosea clones. Analysis of molecular variance (AMOVA) revealed a significantly greater variation within regions (92.03%) than among regions (7.97%). A low level of genetic differentiation (F-ST=0.043) was observed, indicating a high level of gene flow, which had a strong influence on the genetic structure at different counties. Our results indicate high gene flow among R rosea clones that might be a result of seed dispersal rather than cross-pollination. Further world-wide studies are required to compare the level of genetic diversity and more studies in R. rosea detailing the consequences of different patterns of gene flow (pollen spread and dispersal of seeds and clonal plants) will be useful for characterization of roseroot. (C) 2008 Elsevier Ltd. All rights reserved.