Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Twenty-one species of green algae isolated from marine, freshwater and terrestrial environments were screened for the ability to produce H2 under anaerobic conditions. Seven strains found positive for H2 production under anaerobic conditions were also screened for the ability to produce H2 under sulfur (S) deprivation. In addition to the traditional model species Chlamydomonas reinhardtii, C. noctigama (freshwater) and C. euryale (brackish water) were able to produce significant amounts of H2 under S-deprivation. These species were also able to utilize acetate as a substrate for growth in light. The S-deprivation experiments were performed under photoheterotrophic conditions in a purpose-specific designed bioreactor, and it was shown that an automated pH adjustment feature was essential to maintain a stable pH in the cultures. Several materials commonly used in bioreactors, such as rubber materials, plastics and steel alloys, had a negative effect on the survival of S-deprived algae cultures. Unexpectedly, traces of H2 were produced under S-deprivation during O2 saturation in the cultures, possibly derived from local anaerobic environments formed in algal biofilms on the membranes covering the O2 electrodes.
Forfattere
Sølvi Svendsen Siv Fagertun RembergSammendrag
I dagens villahager og parker er det en helt annen sammensetning av planter enn for bare noen tiår siden. I villahagen på 60-tallet var det vanlig å dyrke bær for safting og sylting og frukt for lagring eller konservering til vinterbruk. Utvalget av sommerblomster, stauder, busker og trær har økt, og vi planter andre arter og sorter enn vi gjorde før. I dag velger vi flere arter av trær og busker som ikke er stedegne for Norge, men importert materiale. Det vil si planter som betraktes som eksotiske og annerledes enn det som vokser rundt oss til vanlig. Vi velger kanskje også flere planter for pryd og ikke så mye for nytte lenger, fordi utvalget av grønnsaker, frukt og bær i matbutikkene er stort og alle arter er tilgjengelig hele året. Vi lever et ”hurtigere” liv med mindre tid til å konservere det vi kan høste av naturen. Tidligere hadde konservering av hagens frukt, bær og grønnsaker et økonomisk motiv. Nå er denne typen arbeid noe man gjør for å lage et spesielt produkt eller til en spesiell anledning.
Forfattere
Martin E. Smith Hans Geir Eiken Leif Ollila Camilla Tobiassen Siv Grete Aarnes Paul Eric Aspholm Ingvild WartiainenSammendrag
Hårfeller ble brukt til å kartlegge aktivitet av brunbjørn(Ursus arctos) i Pasvikdalen, Finnmark i august/september 2008 i to ulike områder: 1) i et område I nærheten av sparsom bebyggelse med hus, hytter og flere aktive gårdsbruk; og 2) i et område som var ubebodd. Studien hadde som målsetting å videreutvikle hårfeller som en ikke-forstyrende overvåkningsmetode. Rutenettet av hårfeller var i forsøket delt i to områder, hver med 10 ruter á 2,5 km x 2,5 km (totalt 125 km2). Hver felle ble besøkt en gang per uke med kontroll for hår og fornying av luktestoff. Fra 13. august til 10. september samlet vi inn 85 hårprøver på 12 av de 20 hårfellene. Denne nye og mer intensive hårfellermetoden som ble brukt her (små ruter og ukentlig besøk og luktstoff påfyll) var mer effektiv enn andre tidligere rapporterte hårfelle prosjekter. I denne studien ble det samlet 4,25 hårprøver per felle per måned sammenlignet med 1,75 hårprøver/felle/måned fra samme område under i vårt mindre intensive forsøk i 2007, og med 0,3-1,0 prøver/felle/måned rapportert i et stort prosjekt i Glacier National Park, Montana in 1998/2000. Genetiske analyser av våre prøver påviste bjørne-DNA i 74 prøver (87 %), og fullstendige DNA-profiler ble etablert for 67 av disse prøvene (79 % av prøvene, og 90 % av de DNA positiv prøvene). DNA profilene identifiserte 13 ulike individer, der 7 var hunndyr, 6 var hanndyr, og dette gav en bjørnetetthet på 1.04 bjørner / 10 km2. Tidligere ikke-forstyrende innsamlings prosjekter fra same område har vist en mulig overvekt av hanndyr med mer tilfeldig innsamling av ekskrementer. Hårfellemetoden ser ut til å være bedre til å fange opp prøver fra begge kjønn. Det ble påvist mer aktivitet fra bjørn i det ubebodde område (Område 2: 63 prøver fra minst 10 ulike bjørn på 8 av 10 feller) enn nær det spredt bebodde område (Område 1: 22 prøver fra 5 ulike bjørn på 4 av 10 feller). Bare 1 bjørn var lokalisert i begge områder. Brunbjørn aktiviteten i området nær bebyggelse var høyere i de to første to innsamlingsperiodene (4 bjørn observert i august) enn i de to siste innsamlingsperiodene (1 bjørn observert i september). Bjørnaktiviteten var konsekvent høyere og økende fra august til september i det ubebodde området (6 ulike bjørn i august og 8 ulike bjørn i september).
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Foredrag om berging og utnytting av halm og om dyrking og hausting av strandrøyr til biobrensel
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Konklusjonene i halmbehandlingsforsøkene i timotei og engsvingel er følgende: Flere av de prøvde halmbehandlingsmetodene kan være brukbare alternativ til halmfjerning. I praksis vil halmkutting ved tresking være det mest effektive og minst arbeidskrevende alternativet til å fjerne halmen. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10 cm). Alternativt : snitte lang stubb etter tresking. Halmen må spres jevnt utover enga. Viktig med skarpe kniver på halmkutteren.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Handlingsplanen som er utarbeidet av Mattilsynet, Bioforsk, Hageselskapet og Norsk gatnerforbund på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet, ble presentert.
Forfattere
Martha EbbesvikSammendrag
Med dagens høye priser på kunstgjødsel kan det være penger å spare på å redusere det årlige forbruket av kunstgjødsel.
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Foredrag som belyser betydningen av å opprettholde seterdriften i seterdalene i Budalen, Sør-Trøndelag. Resultater fra prosjektet "Vi spiser det vi ser og ser det vi spiser" viser at lokal seterkost produsert i seterdalene i Budalen kan ha spesielle kvaliteter som er knytta til produksjonsforholdene i fjellet.
Sammendrag
I Nordamerika og Europa har der siden 1980-erne været observeret misfarvede pletter på årsskuddenes nåle på nordmannsgran (Abies nordmanniana), nobilis (A. procera) og grandis (A. grandis). Skadebilledet ser ud til at være identisk, men optræder især på grandis og nobilis i USA og på nordmannsgran og nobilis i Europa. I USA har skaden været opfattet som fysiologisk og udløst af bestemte vejrforhold (Chastagner 1997). De første symptomer er lyse pletter på nålene kort efter udspring (figur 1). I løbet af sommeren bliver pletterne rødbrune (figur 2), og hele nålen kan blive nekrotisk og falde af (figur 3). Fænomenet har gået under navnet "røde nåle" i Danmark (Christensen 1981, Thomsen et al. 1997, Nielsen & Christensen 1997a, b) og "current season needle necrosis" (CSNN) i USA og Irland (Chastagner et al. 1990, Sinead 2000). Det var først efter 2000, at CSNN og "røde nåle" på nordmannsgran blev anset for at være identiske fænomener (Thomsen 2002). I Tyskland og Østrig har lignende skadesbilleder været koblet sammen med tilstedeværelsen af en svamp, som hedder Kabatina abietis (Butin & Pehl 1993, Perny et al. 2002, Lange 2007). Det tyske navn er Kabatina-Nadelbräune, dvs. brunfarvning af nåle. Illustrationerne i disse publikationer tyder på, at de omtalte symptomer er de samme, som vi kalder CSNN i det internationale juletræsmiljø. Dog understreger Kurt Lange, at man skal isolere svampen for at være helt sikker på diagnosen, samt at der ofte forekommer lignende symptomer uden svamp, således hyppigt i 2007 (pers. medd. i samtale under Langesømessen 2007). Blandt danske dyrkere har der også været en opfattelse af, at røde nåle kunne skyldes et svampeangreb. Dette er indtil nu blevet afvist af danske og nordamerikanske forstpatologer, som anser de forskellige, fremkommende nålesvampe for sekundære. Men mistanken er alligevel ikke helt ubegrundet, og det synes at være på tide at få sagen afklaret. Dette skal ske i et fælles dansk-norsk PAF projekt i samarbejde med andre lande.