Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Nye danske forsøk har vist at honningbier er effektive til å pollinerer rødkløver, til tross for at tunga til biene ofte er for kort til å rekke ned til nektaren i det 8-12 mm djupe kronrøret til rødkløverblomsten. Eldre norske erfaringer tilsier imidlertid at humler ofte er viktigere enn bier for pollineringa. Når vi i dyrkingsveiledninga for frøavl av rødkløver tilrår at det settes ut en kube pr 2-3 daa frøeng, er dette å betrakte som en forsikring, da vi ikke har nye norske forsøksreualteer som dokumentere effekten av ulike bitetthet i frøeng av rødkløver med ulik størrelse og ulik arrondering.
Sammendrag
Målet med rapporten er å kunne: " Beskrivelse av bestandsforholdene for hjort med kjønns- og alderssammensetning og bestandsestimat før jakt 2008. " Beskrive ulike scenarier om hvordan bestanden vil endre seg ved ulike avskytingsmønster framover i tid. " Komme med anbefalinger for framtidig forvaltning av hjort i Gloppen. Rapporten viser sammenstillinger over ulike typer materiale fra Gloppen kommune. For modellering av bestand, og som grunnlag for utarbeiding av scenarier, har vi brukt en deterministisk bestandsmodell og definert et utgangspunkt for antall dyr i bestanden fordelt på ulike aldersklasser og kjønn. Gloppen kommune hadde sannsynligvis hatt en på en stor økning i bestanden i løpet av 1990-tallet og fram til om lag 1998. Da fulgte en del åra med en mer eller mindre utflating av uttaket og sannsynligvis også bestanden. Ut fra avskytningen og overvåkningsdata ser det ut til at bestandens igjen har økt noe de siste par åra. Overvåkningsdataene (innmarkstellingene og sett hjort) tyder på en økning i andelen bukk i bestanden de senere åra. Hvis man sammenholder denne utviklingen (økt andel bukk) med at den faktiske avskytningen, som har en overvekt av hanndyr i uttaket, så tyder dette også på en økning i bestandsstørrelsen. Både sett hjort og innmarkstellingene tyder på en variasjon i rekruttering til bestanden mellom åra, men usikkerheten i disse talla er foreløpig relativt stor. Ut fra de forutsetningene vi har satt i bestandsmodellen sammenholdt med avskytningstall og overvåkningsdata har Gloppen kommune en sannsynlig (jakt) bestand før jakt i 2008 på 3000 ± 300 dyr. Denne bestanden kan gi et bærekraftig uttak i 2008 på 630-735 ± 60 hjort avhengig av hvilke mål man har for bestandsutviklingen framover. Rapporten inneholder i tillegg noen anbefalinger for Gloppen kommune sin hjorteforvaltning for åra som kjem.
Sammendrag
Fra tidlig på 1970-tallet har den norske hjortebestanden blitt mer enn 10-doblet, og hjortejakta 2007 resulterte i nok en avskytningsrekord på over 32 600 felte hjort. Selv om veksten har vært kraftigst i de tradisjonelle hjorteområdene på Vestlandet og i Trøndelag, er hjorten i dag representert i de aller fleste kommuner sør for Saltfjellet. Sannsynligheten er stor for at mange av kommunene utenfor de tradisjonelle hjorteområdene vil oppleve en betydelig bestandsvekst i årene som kommer. For mange jaktrettshavere og jegere vil dette representere nye muligheter for næringsmessig utnytting av utmarka og utøvelse av jakt. På samme tid vil det dukke opp nye utfordringer knyttet til den lokale forvaltningen hjorten.
Sammendrag
Fra tidlig på 1970-tallet har den norske hjortebestanden blitt mer enn 10-doblet, og hjortejakta 2007 resulterte i nok en avskytningsrekord på over 32 600 felte hjort. Selv om veksten har vært kraftigst i de tradisjonelle hjorteområdene på Vestlandet og i Trøndelag, er hjorten i dag representert i de aller fleste kommuner sør for Saltfjellet. Sannsynligheten er stor for at mange av kommunene utenfor de tradisjonelle hjorteområdene vil oppleve en betydelig bestandsvekst i årene som kommer. For mange jaktrettshavere og jegere vil dette representere nye muligheter for næringsmessig utnytting av utmarka og utøvelse av jakt. På samme tid vil det dukke opp nye utfordringer knyttet til den lokale forvaltningen hjorten.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Hjortepålegg lagd med Juniperus communis, Carum carvi og Oreganum vulgare.
Forfattere
A. Norderhaug E. RevdalSammendrag
Holde kulturlandskapet ved like...
Sammendrag
Et `multifunksjonelt` jordbruk produserer, i tillegg til mat, en rekke fellesgoder slik som landskap som er tilgjengelige og attraktive for turisme, reiseliv, rekreasjon og friluftsliv. Jordbruk kan også være viktig for det biologiske mangfoldet og Direktoratet for naturforvaltning rapporterer at vel 30 % av artene på den såkalte `Rødlista` (arter som anses å være truet eller sårbare) er knyttet til jordbrukslandskap. Å ivareta mange ulike funksjoner innenfor ett areal krever i beste fall en balansegang, i verste fall skapes det dyptgripende konflikter. Et viktig spørsmål i den forbindelse er om disse funksjonene best kan ivaretas gjennom bruk eller vern av jordbrukslandskapet.
Sammendrag
Honningsopp (Armillaria spp.) er ein vanleg skadegjerar i skog, men også i grøntanlegg gjer denne soppen meir skade enn mange er klar over. Vi har registrert angrep av honningsopp på ei rad ulike planteartar her i landet, frå jordbærplanter til store tre. På verdsbasis er det funne nærare 700 planteartar som er vertplanter for honningsopp. I Noreg er skadane størst i skogsbestand av vanleg gran (Picea abies), men vi har også registrert skade på ulike bartre i juletrefelt, klyppegrøntfelt og grøntanlegg; fjelledelgran (Abies lasiocarpa), veitchedelgran (Abies veitchii), serbergran (Picea omorika), tuja (Thuja spp.), krussypress (Chamaecyparis pisifera "Squarrosa") og lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana). Honningsopp angrip også mange lauvfellande tre og buskar. Vi har nyleg sett skade på bjørk (Betula pubescens), søyleeik (Quercus robur "Fastigiata"), pipeholurt (Aristolochia macrophylla), japankirsebær (Prunus serrulata), svenskasal (Sorbus intermedia) og rogn (Sorbus spp.).
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredraget gir en enkel innføring i hvordan greenkeepere kan gjennomføre forsøk på egen bane. Uttrykk som "rute", "grense", "naboeffekt", "gjentak", "tilfeldig fordeling" , "variansanalyse" og "LSD" blir forklart. Foredraget gir også eksempler på hvordan forsøksresultater kan presenteres i tabeller og figurer.
Forfattere
Gert-Jan Nabuurs Esther Thürig Nanny Heidema Kestutis Armolaitis Peter Biber Emil Cienciala Edgar Kaufmann Raisa Mäkipää Petter Nilsen Richard Petritsch T. Pristova Joachim Rock Mart-Jan Schelhaas Risto Sievänen Zoltan Somogyi Patrick ValletSammendrag
This paper is the outcome of a group discussion held at the Savonlinna meeting ‘Management of forest ecosystems and its impact on the GHG budget’. The aim of this break-out group discussion was to ‘Characterize forest management impacts on the GHG budget of forest ecosystems in different European regions’. In this paper we briefly characterize different options that a forest owner has in order to maintain or maximize forest carbon pools and carbon sequestration. These hectare scale descriptions of measures are then regarded in connection to the current state of European forests and how they can be combined with ongoing management trends and local issues. We point out the various possibilities that exist in European forests, where they are located, and where they could possibly be combined with adaptation. We identify these hotspots for largest growing stocks, largest peat areas, and, e.g. largest risks for loss of carbon due to fire or urban sprawl. We conclude that one common strategy cannot be designed. Within each region, local solutions have to be found that optimize goals and aim at integrated and sustainable land use.