Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
While the number of organic farms was rising rapidly in almost all European Countries since the beginning of the 1990s, some organic farmers were opting out of certified organic farming the later years. For farmers in Estonia and Denmark, unsatisfactory economic results were named as dominating reason for opting out. In Denmark these problems were mainly due to marketing problems. Other important reasons in Estonia were too much bureaucracy, difficulties to fit animal production to the regulations and difficulties in weed control. Difficult and changing regulations, getting stricter over time, were mentioned most frequently by Norwegian and Austrian farmers and also important for those in Denmark.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
I Bykle kyrkjebygd finnes nasjonalt viktige kulturlandskapsverdier både med hensyn til kulturminner og kulturavhengige arter og naturtyper. Denne skjøtselsplanen konsentrerer seg om landskapsstrukturen og de kulturavhengige naturtypene med tilhørende biomangfold og truete arter, og vektlegger bruken/skjøtselen av kulturlandskapet samt gjenåpning av gjengrodde areal.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
I strandrør kan avpussing om høsten tære på lagerreservene og redusere frøavlingen året etter. Av den grunn bør strandrørfrøenga ikke avpusses om høsten. Når stubb og gjenvekst blir liggende urørt fra tresking vil likevel det døde plantematerialet skygge for framveksten av nye skudd om våren. Aktuelle tiltak for å fjerne stubb og daugras tidlig om våren kan da være vårbrenning eller mekanisk fjerning med fôrhøster. Snitting og spredning av plantemassen ved hjelp av en beitepusser/halmsnitter kan også være aktuelt, men mye tilbakeført materiale gir skyggeeffekt og dermed ikke helt optimale forhold for ny skuddvekst. Avpussing og fjerning av daugraset når de nye grønne skudda var 15 cm høye førte i et forsøk i Vestfold til 15 % meravling sammenlikna med ruter som ikke ble avpussa. Brenning eller avpussing med halmsnitter / beitepusser gav også en mindre avlingsauke inntil plantehøyden var 20-30 cm, men seinere brenning / avpussing gav betydelig avlingsreduksjon.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar Øverland Lars Olav BreivikSammendrag
Stripetynning med glyfosat, enten om høsten i første engår eller om våren i andre engår, har til nå ikke gitt noen positiv effekt på frøavlingen i andre engår. I middel for tre felt i 2007 og 2008 var avlingsreduksjonen, sammenlignet med usprøyta ruter, minst (10 %) når rutene ble svakt tynnet (50 cm avstand) i slutten av september og størst (19 %) når rutene ble kraftig tynnet (25 cm avstand) i begynnelsen av september. Så langt er det ikke grunnlag til å anbefale stripesprøyting med glyfosat i frøeng av engrapp. Forsøkene fortsetter, og en tar spesielt sikte på å følge forsøksfeltene over flere påfølgende år, slik at den langsiktige effekten av tynningen kan vurderes nærmere.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Jørn K. Brøndstad Gissinger Astrid Lars O. BreivikSammendrag
Erfaringene så langt er at behovet for høstgjødsling i gjenleggsåret er størst når skuddtettheten ved tresking er lav (
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Det totale kontraktarealet av konvensjonelt og økologisk dyrka frø som var meldt inn til høsting i 2008 var totalt 26445 daa, som er en nedgang på om lag 14 prosent sammenlignet med tilsvarende areal i 2007. Totalt ble det avlet frø av femten ulike arter av gras- og kløver i 2008. Timotei var den viktigste arten i norsk frøavl med om lag 45 prosent av arealet, mens rødkløver (20 prosent), engsvingel (19 prosent) og engrapp (7 prosent) fulgte på de neste plassene. De dominerende sortene hos de fire hovedartene var henholdsvis Grindstad (66 % av timoteiarealet), Bjursele og Lea (begge med om lag 42-43 % av rødkløverarealet), Fure (52 % av engsvingelarealet) og Knut (88 % av engrapparealet). Av de ”mindre artene” var det økning i arealet av hundegras, engkvein, flerårig raigras, rødsvingel og kvitkløver, mens arealet av hybridraigras, strandrør og bladfaks ble redusert i 2008 sammenlignet med året før. Av nye godkjente sorter må særlig Litago hvitkløver og Lidar timotei nevnes. Litago er en høyvokst og storblada hvitkløversort med god overvintringsevne. I verdiprøvinga har sorten oppnådd tørrstoffavlinger på høyde med eller bedre enn den danske sorten Milkanova og de to norske sortene Norstar og Snowy både i Sør- og Nord Norge. Også den nye timoteisorten Lidar har gjort det bra i verdiprøvinga og spesielt vist seg å gi større annenslått enn de nordnorske sortene Vega og Noreng. På sikt vil derfor trolig Lidar fase ut Vega i fra sortimentet. I tillegg til de to nevnte sortene ble det i 2008 lagt ut et mindre oppformeringsareal (2 daa) med den lovende tetraploide rødkløversorten Lavine. Kontraktarealet med økologisk frøproduksjon i 2008 var på 1742 daa. Dette er en nedgang på om lag 11 % sammenlignet med året før. Totalt utgjorde den økologiske produksjonen 6,6 % av det samla kontraktarealet.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meterologiske målingene på værstasjonene Landvik (Aust-Agder) og Lyngdal (Vest-Agder) gir artikkelen en oversikt over været på Agder i vekstsesongen 2008.
Forfattere
Atle Hauge Erik Joner Pål HaraldsenSammendrag
Dette er et sammendrag for Fangdammer.
Forfattere
Mauritz Åssveen Jan Tangsveen Anne Kari Bergjord Lasse WeisethSammendrag
Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvete- og høsthvetesorter er prøvd i forsøk på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Forfattere
Therese With BergeSammendrag
Utvikling av skadeterskler basert på nyutviklet bildeanalyseprogram for presisjonssprøyting (flekksprøyting; sprøyting etter behov; stedsspesifikk sprøyting) mot frøugras i korn