Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Stig LandeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Helse- og velferdsstudier gjennomført av Bioforsk og UMB i forbindelse med prosjektet "Landbruksbygg i Arktis" viste at velferden for mjølkekyr i uisolert fjøs kunne sidestilles med velferden i isolert fjøs. Det var indikasjoner på kortvarig kuldestress i de kaldeste periodene, men ingen dyr hadde frostskader. Det ble påvist bedre fruktbarhetsstaus (FS-tall) i kaldfjøs. Protein- og fettprosenten i mjølka steg også etter at besetningene ble flyttet fra isolert til uisolert fjøs. Kaldfjøs setter imidlertid større krav til røkteren når inneklimaet skifter raskt. Det er i kaldfjøs som i de fleste andre fjøs røkteren som er den viktigste faktor for å sikre god dyrevelferd.
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Trærnes betydning for å opprettholde liv og biodiversitet kan neppe overdrives. Menneskene har gjennom alle tider utnyttet trær til bygningsmateriale, ved, mat, medisin, redskaper og utstyr. Trærnes lange livsløp assosieres lett med våre egne liv, og kanskje derfor er trærne mye brukt som symboler i litteratur og malerkunst. Selve Norgeshistorien begynner med Dronning Ragnhilds drøm om et tre da hun bærer på Harald Hårfagre som skulle bli kongen som samlet Norge til et rike.
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Kastanjene i Bygdøy Allé er våre mest kjente bytrær, og når de må hugges forstår vi hvilken betydning trær i byen har. Når ærverdige gamle trær må hugges, reageres det med leserbrev til avisene, av og til også med demonstrasjoner. Til å pleie gamle trær har en egen yrkesgruppe av `tredoktorer` vokst fram. Trær preger opplevelsen av en by og bykulturen på lik linje med bygninger og mennesker.
Forfattere
Hugh Riley Anne Kjersti Bakken Lars Olav Brandsæter Ragnar Eltun Sissel Hansen Kjell Mangerud Reidun PommerescheSammendrag
Effekter av traktorvekt, pløyedybde og kjøremåte under pløying ble undersøkt på to jordarter i et økologisk vekstskifte. Forsøksbehandlingene hadde relativt liten effekt på avling (sv. skörd), men djup pløying var ofte best bl.a. fordi det reduserte mengden rotugras. Både pløying med hjulene i fåra og bruk av tyngre traktorer hadde uheldige (sv. olyckliga) virkninger på jordstrukturen. Dekkdimensjoner,hjulbelastning og dekktrykk bør kombineres på en slik måte at jordpakking unngåsi dypere jordlag.
Forfattere
Jan Ingar Iversen Båtvik Gunnar EnganSammendrag
Ekskursjonen ble holdt sammen med Göteborgs Botaniska Förening som var her på besøk. Vi besøkte flere kjente botaniske lokaliteter i Østfold, ikke bare på Hvaler, men også i Rygge, Onsøy, Røds Brug og Øra i Fredrikstad. Vi fant/demonstrerte bl.a. flueblom, kubjelle, saltsoleie, honningblom, smalsvineblom, luktvikke, kammarimjelle og eseltistel; vi var ca 25 deltagere.
Sammendrag
The common European cerambycid Leiopus nebulosus (Linnaeus, 1758) is herein split into two sibling species. The male genitalia characters, as well as spermathecae in females, were examined and found to provide strong support for this separation. A new species, Leiopus linnei sp. nov., is based on specimens mainly from Scandinavia. The establishment of the new species is supported by DNA barcoding of Scandinavian specimens of L. nebulosus, L. linnei sp. nov., and L. punctulatus (Paykull, 1800). There are significant genetic differences between all these species. The geographical distribution and the bionomy of L. nebulosus and L. linnei sp. nov. are described. The type of Cerambyx nebulosus Linnaeus, 1758 is lost. A neotype of Cerambyx nebulosus, currently Leiopus nebulosus (Linnaeus, 1758), is designated and a redescription of L. nebulosus is presented. A key for the identification of L. nebulosus and L. linnei sp. nov. is provided. The varieties L. nebulosus var. dissimilis Pic, 1889, L. nebulosus var. unifasciatus Pic, 1891, and L. nebulosus var. siculus Pic, 1924 are considered as junior synonyms, syn.nov. of L. nebulosus.
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Tyrkermynte (Dracocephalum moldavicum) er ein eittårig vekst som vert 30-60 cm høg. Den har vore mykje brukt i folkemedisinen der den kjem frå i Sør-Sibir og Himaleya. Aromaen minner om sitronmelisse og kan brukast som denne i salatar og i fiskerettar. Tyrkermynte er også ein vakker prydplante som med fordel også kan takast i bruk i Norge.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag