Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Espen Govasmark Tommy NesbakkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vannkvaliteten i Vansjø og Mosseelva sommeren 2008 er vurdert i forhold til manøvreringen av innsjøen. Sommeren 2008 var meget spesiell med store ras og derfor høy partikkeltilførsel til innsjøen. Det er derfor vanskelig å avgjøre hvilke forhold som har ført til en bedre vannkvalitet. Imidlertid tyder data fra en sensor ved Mossefossen på at temperaturen og pH reduseres når gjennomstrømningen øker, noe som tyder på redusert algeproduksjon i denne delen av innsjøsystemet. Problemalgene i Vanemfjorden og Mosseelva (Microcystis sp. og Anabaena sp.) trives dessuten best ved høye temperaturer og relativt stabil sjiktning. Ettersom fordelene ved det endrete reglementet er undersøkt anbefales det å se nærmere på eventuelle ulemper knyttet til høy vannstand om våren, som kan gi økt næringstilførsel og også økt fare for skadeflom.
Forfattere
Agnar Kvalbein Trygve S. Aamlid Tatsiana Espevig Åge Susort Anne Steensohn Trond Olav PettersenSammendrag
Denne rapporten gir resulater fra to års forsøk med med tilsetning av perlitt, kloakkslamkompost eller en blanding av perlitt og slamkompost til vekstmassen på USGA-greener . Forsøket utføres i lysimeteranlegget ved Bioforsk Øst Landvik.
Forfattere
Randi Wikdahl Anne Kjersti Bakken Anne LangerudSammendrag
Rapporten er lukket.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Presentasjonen fra foredraget er vedlagt (svensk oversettelse).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lillian ØygardenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oddvar HaveraaenSammendrag
Kroneutvikling, forekomst og antall tørrkvist og levende og døde vannris ble studert på hengebjørk, dunbjørk, svartor, ask og eik. De fleste flatene var relativt unge og hadde ved start stor tetthet (lav S%). Flatene besto av to eller tre ruter; ei kontrollrute (T0), og ei eller to ruter som ble tynnet, svakt (T1) og/eller sterkt (T2). Både ved anlegg og revisjon seks år seinere målte vi trehøyde, kronehøyde (produktiv krone) og høyde til nederste grønne grein. Tørrkvist ble registrert i stammeseksjonene 0–3 og 3–6 m hos alle treslag og i tillegg levende og døde vannris hos svartor, ask og eik. For hver rute ble det beregnet middelverdier av de ovennevnte parameterne, kronelengde i prosent av trehøyde og antall trær med tørrkvist og vannris i prosent av prøvetreantallet....
Sammendrag
Det er mange insektarter som gjennom sitt næringsgnag kan gjøre skader på kongler og frø av gran. Det kan få stor økonomisk betydning da skadene både kan føre til redusert frøutbytte og dårligere frøkvalitet. Det er spesielt alvorlig når skadene oppstår i frøplantasjene som skal gi skogbruket tilgang til et genetisk og fysiologisk bedre frømateriale. Erfaringer viser at insekt- og soppskader kan utgjøre en betydelig trussel for frøtilgangen. Sakib Kišija har med utgangspunkt i Skogfrøverkets analysekort og røntgenbilder av kongleprøver fra perioden 1968 til 2006, registrert omfang av ulike skadegjørere på grankongler. Særlig røntgenbildene har gitt en unik tidsserie for å studere utviklingen i populasjoner av de to alvorlige skadeinsektene; kongleglansvikler, Cydia strobilella (L.) og granfrøgallmygg, Plemeliella abietina (Seitn.). Arbeidet er utført som en masteroppgave ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.