Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
En konsekvensutreding er utført for en foreslått utfylling i Leiråa brakkvannsdelta, innerst i Tosenfjorden i Brønnøy kommune. Med bakgrunn i de registrerte vegetasjonstypene og viltregistreringene gis naturtypen brakkvannsdelta ved Borkamo liten verdi. Omfanget av en eventuell utfylling vurderes som stort negativt (-2). Ved å kombinere verdi og omfang vil dette medføre en middels negativ konsekvens (--) for naturmiljøet i og ved Leiråa brakkvannsdelta. Avbøtende tiltak er foreslått.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Ny metodikk for å utdanne hunder med spisskompetanse på å finne sauekadaver har blitt utviklet og testet i et tapsutsatt beite. Antall kadaverfunn gjort av ekvipasjene var akseptabelt, tatt i betraktning av at ekvipasjene var urutinerte og ikke ferdig utdannet, beiteområdet var stort i areal og tapsprosenten i år var lavere enn normalt (10,3 %). Utdanning av kadaversøkende hunder etter ”feltsøkmetoden” ble mer avansert og tidkrevende enn først antatt. Dersom sauebøndene selv skal få praktisk nytte av dette tiltaket, må metoden trolig forenkles og resultatkravene ikke settes så høyt.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Guri Velle Samson ØpstadSammendrag
Etter 1950 har det skjedd store endringar i landbruket, og mange tradisjonelle og ekstensive driftsformer har fått mindre omfang eller gått ut av bruk. Når beitebruken i område med kystlynghei fell bort, opphøyrer også sviing og andre skjøtselstiltak. I Noreg har ein klart å ta vare på ein gammal husdyrrase, norrøn stuttrompa sau (Ovis aries), i dei ytre kyststroka. Sauen er nøysam og godt tilpassa heilårsbeiting. Han er korthala, lettbygd og høgføtt, og finst i fleire fargevariantar. Denne sauen dominerte sauehaldet i Noreg til siste halvdel på 1800-talet.
Forfattere
Jon Anders StavangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv OstremSammendrag
Auka nedbør og temperatur i snitt for heile året gir tidlegare vekststart om våren, seinare avslutning av veksten om hausten og dermed fleire vekstdøgn totalt i vekstsesongen. På sikt kan vekstsesongen auka med eit par veker om våren og det doble om hausten. Dette gir klimatiske vilkår bonden må forhalda seg til, og i lag med auka fokus på grovfôrkvalitet tilseier dette fleire slåttar og ei totalplanlegging av vekstsesongen frå våren av.
Forfattere
Gunnhild Riise Trond Børresen Marit Almvik Randi Bolli Agnethe Christiansen Sven Roar Odenmarck Cathrine Waage TveitSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild Riise Trond Børresen Marit Almvik Randi Bolli Agnethe Christiansen Sven R. Odenmarck Cathrine Waage TveitSammendrag
Til tross for at lavdosemidler har blitt brukt som ugressmidler i korndyrkning i snart 30 år, har få feltstudier undersøkt avrenning av disse stoffene. Lavdosemidler benyttes i lave doser og brytes raskt ned. Risiko for avrenning til vannmiljøet har derfor antatt å være minimal. Dette studiet er det første kontrollerte feltstudiet av avrenning av lavdosemidler fra et kornområde i Norge.
Sammendrag
I denne rapporten redegjøres for et mindre studie av produktiviteten ved uttransport av ukomprimert vegkantvirke som er tenkt benyttet som biobrensel. Tre forskjellige maskiner har blitt studert; tømmerbil, lassbærer og landbrukstraktor med kran og tømmerhenger. Lassbæreren og landbrukstraktoren ble benyttet til å samle virke langs vegen og kjøre det til lunneplass. Tømmerbilen ble benyttet til videre transport til terminal. Bestandene var lauvtredominerte vegkanter som ble manuelt ryddet noen dager før utkjøring. Den gjennomsnittelige størrelsen på trærne i hvert lass varierte fra 10 til 40 liter per tre. Lessetiden var det enkeltmomentet med størst variasjon og med størst innflytelse på kostnadene i hele kjeden. Tidsforbruket for lessing var sterkt avhengig av hivstørrelsen, noe som stemmer godt overens med hva andre studier har vist. I dette studiet var den totale opplessingstiden i de fleste tilfeller mellom 5 og 10 minutter per fastkubikkmeter (fmP 3 P), og i ett tilfelle oppe i 18 minutter per fmP 3 P. Dette gir en arbeidskostnad i intervallet 70 - 210 kr per fmP 3 P for opplessingen. Det store spennet skyldtes i hovedsak stor variasjon i hvor lett det var å samle sammen virket på bakken i forbindelse med opplessingen. Den store variasjonen i dette arbeidsmomentet tyder også på at det er mye å hente på å endre arbeidsmetodene allerede i fellingsmomentet, slik at virket i større grad blir konsentrert og ”lettgripelig”. Landbrukstraktoren kom godt ut sammenlignet med lassbæreren i dette studiet, noe som hovedsakelig skyldtes en lavere timekostnad. Produktiviteten var den samme for begge maskiner. På lengre transportavstander vil landbrukstraktoren være mer effektiv enn lassbæreren på grunn av noe høyere transporthastighet på veg.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Utmarksbeite er ein viktig fôrressurs for norsk landbruk. Skal nye generasjonar rekrutterast til denne delen av husdyrbruket, må det bli levelege driftsvilkår i utmarka. Leveleg i den forstand at ein kan rekne med å finne att om lag same dyretal som blir sleppt, på den staden ein reknar med å finne dei, og med akseptabel tilvekst. Ein må òg sleppe å ligge i stadig strid om beiterettar......