Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2007-2008 ble det gjennomført et feltstudie med målsetningen å finne sammenheng mellom engdriftsystem, produksjonssystem og melkekvalitet. Ni gårder med økologisk melkeproduksjon basert på kortvarig eng (KØ) ble paret med 9 gårder med konvensjonell melkeproduksjon basert på kortvarig eng (KK) og 7 gårder med økologisk melkeproduksjon basert på langvarig eng (LØ) ble paret med 7 gårder med konvensjonell melkeproduksjon basert på langvarig eng (LK). Fôrprøver og melkeprøver ble samlet inn annenhver måned. Botanisk sammensetning ble estimert før første slått i 2007. I tillegg ble data fra kukontrollen analysert. Melkeprøvene ble blant annet analysert for fettsyresammensetning, innhold av vitaminer, innhold av selen og innhold av fytoøstrogener. På de konvensjonelle gårdene var det grasarter som dominerte. På de økologiske gårdene var det i tillegg til grasarter en betydelig andel belgvekster (KØ) og urter (LØ). Kvalitetsegenskapene hos melk ble i større grad påvirket av produksjonssystem (økologisk eller konvensjonelt) enn av engdyrkingssystem (kortvarig eller langvarig eng). Det antas at hovedfaktorene var kraftfôrmengde, kraftfôrets innhold av lipider og botanisk sammensetning av grovfôret.
Sammendrag
I 2007-2008 ble det gjennomført et feltstudie med målsetningen å finne sammenheng mellom engdriftsystem, produksjonssystem og melkekvalitet. Ni gårder med økologisk melkeproduksjon basert på kortvarig eng (KØ) ble paret med 9 gårder med konvensjonell melkeproduksjon basert på kortvarig eng (KK) og 7 gårder med økologisk melkeproduksjon basert på langvarig eng (LØ) ble paret med 7 gårder med konvensjonell melkeproduksjon basert på langvarig eng (LK). Fôrprøver og melkeprøver ble samlet inn annenhver måned. Botanisk sammensetning ble estimert før første slått i 2007. I tillegg ble data fra kukontrollen analysert. Melkeprøvene ble blant annet analysert for fettsyresammensetning, innhold av vitaminer, innhold av selen og innhold av fytoøstrogener. På de konvensjonelle gårdene var det grasarter som dominerte. På de økologiske gårdene var det i tillegg til grasarter en betydelig andel belgvekster (KØ) og urter (LØ). Kvalitetsegenskapene hos melk ble i større grad påvirket av produksjonssystem (økologisk eller konvensjonelt) enn av engdyrkingssystem (kortvarig eller langvarig eng). Det antas at hovedfaktorene var kraftfôrmengde, kraftfôrets innhold av lipider og botanisk sammensetning av grovfôret.
Forfattere
Steffen Adler Annette Veberg Dahl Håvard Steinshamn Erling Thuen Torstein Garmo Søren Krogh-JensenSammendrag
Et kontinuerlig beiteforsøk med 3 perioder à 3 uker ble gjennomført med 16 NRF-kyr i midtlaktasjonen. Målsetningen var å sammenligne melkequalitet når kyrne beitet rødkløvergras (RB) eller botanisk allsidig beite (AB). beitetype hadde ingen effekt på ytelse, melkas fettinnhold eller proteininnhold. Kyr som beitet RB hadde en høyere andel av fettsyrene C18:0 (22.41 vs. 9.96, P
Forfattere
Steffen Adler Håvard Steinshamn Annette Veberg Dahl Anne Holter Vae Erling Thuen Torstein Garmo Søren Krogh-JensenSammendrag
A continuous grazing experiment with three measurement periods, 3 weeks each, was conducted with 16 Norwegian Red dairy cows in mid lactation to compare milk quality when grazing red clover-grass (R) or botanical diverse pasture (D). The cows were offered either R or D from the start of grazing season in mid May until beginning of September 2008. Milk yield was measured and milk samples were collected in the last week in each period (end of June, beginning of August and end of August). Pasture type had no effect on milk yield and milk content of fat or protein. Cows grazing R had higher proportion of the fatty acids C18:0 (22.41 vs. 9.96, P
Forfattere
Steffen Adler Håvard Steinshamn Søren Krogh-Jensen Stig Purup Jens Hansen-Møller Espen GovasmarkSammendrag
Bulk-tank milk was collected every second month (in 2007) from 32 farms in Middle Norway to examine the effect of grassland management and farming system on milk composition. Sixteen farms with organic farming system were paired with 16 farms with conventional farming system. In both farming systems, 9 farms had short-term rotational grassland and 7 farms had long-term grassland. Milk fatty acid (FA) composition and milk concentration of ?-tocopherol, ?-carotene, retinol, phytoestrogens and selenium were analyzed. Only small differences were found in milk composition from farms with different grassland management, except for the concentration of phytoestrogens and selenium that were highest on farms with short-term grassland. Milk FA composition, milk concentration of phytoestrogens and selenium were strongly affected by farming system. Milk from organic farming had higher concentration of phytoestrogens, selenium and higher proportion of C18:3n-3, short-chain FA, long-chain FA, saturated FA and lower proportion of C18:0, C18:1n-9, C18:2n-6 and lower n-6/n-3 FA ratio than milk from conventional farming.
Forfattere
Espen Tangen Aarnes Paul Eric Aspholm Erik Solheim Trine Setsaas Reidar Hindrum Eero Kaakinen Galina Evdokimova Per Angelstam Marine Elbakidze Jan-Petter Huberth Hansen Alexander Davydov Valery Efimov Sigmund Hågvar Natalia Polikarpova Morten Günther Olga Makarova Jaakko Erkinaro Tor Christian Sletner Bjørn Frantzen Dag HessenSammendrag
Barentswatch 2009, Biologisk mangfold i Barentsregionen er et populærfaglig magasin, som formidler kunnskap om biologisk mangfold og Countdown 2010. Magasinets intensjon er å tilgjengeliggjøre aktuell kunnskap på en lettforståelig og innbydende måte. Tidsskriftet utgis fast på norsk, engelsk og russisk, både i trykt og digital versjon. Barentswatch har som målsetning å presentere stoffet slik at flest mulig skal kunne være i stand til å forstå innholdet. Målgruppen er det brede lag av befolkningen.I tidsskriftet formidles det kunnskap om hva biologisk mangfold er, samt hva som truer dette mangfoldet og hvorfor dette er så viktig å ivareta. Det fokuseres på hvordan statusen er i nordområdene, året som målet om stans av tap av biologisk mangfold skal innfris.