Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Ved hjelp av dødsvarslere ble årsakene til lammetapene kartlagt i to besetninger i Nordreisa kommune sommeren 2009. Femten av de 217 instrumenterte lammene omkom på beite (6,9 %), hvorav tre kadavre ble gjenfunnet. Av disse døde ett lam av ulykke, ett av sykdom og ett lam ble tatt av jerv. Tolv kadavre ble aldri gjenfunnet. Gaupeklaver ble benyttet i to besetninger beitesesongen 2009 for å forebygge gaupeskader. Tapstallet i disse besetningene har gått betraktelig ned sammenlignet med fjorårets lammetap. Nedgangen i lammetap skyldes mest sannsynlig liten rovviltaktivitet i området sommeren 2009.
Rapport – Tapsundersøkelser: Tapsårsaker hos lam på beite i Ørpen-Redalen, 2007 og 2008
Inger Hansen
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tapskartlegging ved bruk av dødsvarslere på lam i tre besetninger i Ørpen-Redalen beiteområde i 2007 og 2008 viste at gaupe var hovedårsak til de høge lammetapene begge år. I snitt over de to forsøksårene tok gaupa 94,2 % av alle instrumenterte lam som omkom på beite, mens andelen som døde av sjukdom og ulykker utgjorde bare 5,8 %.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tapsårsaker hos lam fra tre besetninger i Ørpen-Redalen beiteområde, Krødsherad kommune, ble kartlagt somrene 2007 og 2008 ved bruk av mortalitetssendere (”dødsvarslere”). Gaupe var hovedårsak til de høge lammetapene begge år. I snitt over de to forsøksårene tok gaupa 94,2 % av alle instrumenterte lam som ble borte i dette studieområdet, mens andelen som døde av sjukdom og ulykker utgjorde bare 5,8 %.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
En tapsundersøkelse med bruk av mortalitetssendere på lam i tre besetninger i Ørpen-Redalen beiteområde (Krødsherad kommune) 2007 og 2008 viste at gaupe tok hele 94 % av alle lam som omkom på beite. Kun ett av totalt 360 lam sluppet på beite de to forsøksårene døde av sjukdom.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Kjell MangerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Kjell MangerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Populærvitenskapelig framstilling av resultater fra et kartleggingsprosjekt om bruk og vern av utsatte kystområder. Studielokalitet er Froan i Sør-Trøndelag. Resultatene inngår i et større forskningsprosjekt styrt av Norsk senter for bygdeforskning (Coast-Scenes).
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er en vanlig oppfatning blant bærdyrkere at relativt lav temperatur er gunstig for rik blomsterdanning hos jordbær og bringebær. I ei tid med klimaendringer, er det derfor mange som spør om hvordan de milde høstene vi har hatt i det siste, påvirker blomstring og avling. Vi har i de seinere åra studert blomstring hos arter og sorter av jordbær og bringebær under kontrollerte klimaforhold, og kan nå langt på vei forklare fysiologiske særtrekk for blomstring hos disse artene, og derigjennom peke på fordeler og begrensninger som dyrking av disse gir oss under våre klimaforhold.
Sammendrag
Det er en vanlig oppfatning blant bærdyrkere at relativt lav høst-temperatur er gunstig for rik blomsterdanning hos jordbær og bringebær. I ei tid med klimaendringer, er det derfor mange som spør om hvordan de milde høstene vi har hatt i det siste, påvirker blomstring og avling. Vi har i de seinere åra studert blomstring hos arter og sorter av jordbær og bringebær under kontrollerte klimaforhold, og kan nå langt på vei forklare fysiologiske særtrekk for blomstringen hos disse artene, og derigjennom peke på fordeler og begrensninger for dyrkingen under endrede temperaturforhold. Hovedkonklusjonen blir, at mens mildere høster vil være en fordel for blomsterdanningen hos våre vanlige jordbærsorter, og for høstbærende bringebær, vil dette virke negativt og føre til seinere blomsterdanning hos to-årige bringebærsorter.
Forfattere
Kristine Marie Olsen Rune Slimestad Unni Synnøve Lea Cato Brede Trond Karsten Løvdal Peter Ruoff Michel Verheul Cathrine LilloSammendrag
The flavonoid pathway is known to be up-regulated by different environmental stress factors. Down-regulation of the pathway is much less studied and is emphasized in the present work. Flavonoid accumulation was induced by exposing plants for 1 week to nitrogen depletion at 10 degrees C, giving high levels of anthocyanins and 3-glucoside-7-rhamnosides, 3,7-di-rhamnosides and 3-rutinoside-7-rhamnosides of kaempferol and quercetin. Flavonol accumulation as influenced by temperatures and nitrogen supply was not related to the glycosylation patterns but to the classification as quercetin and kaempferol. When nitrogen was re-supplied, transcripts for main regulators of the pathway, PAP1/GL3 and PAP2/MYB12, fell to less than 1 and 0.1% of initial values, respectively, during 24 h in the 15-30 degrees C temperature range. Anthocyanins showed a half-life of approximately 1 d, while the degradation of flavonols was much slower. Interestingly, the initial fluxes of anthocyanin and flavonol degradations were found to be temperature-independent. A kinetic model for the flavonoid pathway was constructed. In order to get the observed concentration-temperature profiles as well as the temperature compensation in the flavonoid degradation flux, the model predicts that the flavonoid pathway shows an increased temperature sensitivity at the end of the pathway, where the up-regulation by PAP/GL3 has been found to be largest.