Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon Borch Tore Sveistrup Atle Hauge Jens Køhler Anne Falk Øgaard Anne-Grete Buseth Blankenberg Guro Hensel Ola HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten omhandler de tre nedbørsfeltene vassdragene Ristbekken (27 007 daa), Eggbekken (18 199 daa) og Steindalsbekken (4177 daa) i Trondheim kommune. De dominerende jordtypene i nedbørfeltene består av marine lettleirer og mellomleirer. Karakteriseringen av vassdragene viser, basert på tilgjengelige prøvedata, at vannforekomstene ligger i klassen ”Risiko” for ikke å nå miljømålet innen 2015 (Vann-nett.nve.no, 2009). Overvåkingen av bekker i Trondheim kommune viser at vannkvaliteten mhp. tot-P ligger i klasse ”Meget dårlig for Ristbekken og Eggbekken og i klassen ”Dårlig” i Steindalsbekken. Nedbørfeltene til Eggbekken, Steindalsbekken og Ristbekken har med sine totalt 20 702 daa dyrket mark en betydelig avrenning av næringssalter, og landbruksavrenningen er en vesentlig kilde til klassifiseringsresultatet. Landbruksdriften i nedbørfeltene er dominert av korn- og grasproduksjon. Faktisk arealbruk (vekster og jordarbeiding) er kartlagt for 2008/2009 og inngår i modellen ”AgriCat-P” (AGRIculture run-off in CATchment). Modellen beregner effekter av ulike tiltak; endret jordarbeiding, vegetasjonssoner, fangdammer og redusert gjødsling (jordas fosforstatus - P-AL). Fosforinnholdet i jorda ble hentet fra jordprøver i Jorddatabanken (Bioforsk). Arealveid gjennomsnitt av P-AL i de tre bekkene varierte mellom 9,5 og 9,9. Det ble satt opp totalt 12 scenarioer for tiltaksgjennomføring og disse er effektberegnet i forholdtil dagens tilførsler. Resultatene er presentert i tabell 7 – 17. Effektene som er modellert i AgriCat-P antyder at det er mulig å mer enn halvere partikkel- og tot-P tapet fra jordbruket slik at miljømålene antakelig vil kunne nås. Enda større reduksjoner fra landbruket vil antakelig kreve ytterligere tiltak som for eksempel kan være flere fangdammer/kumdammer, punktvis bredere vegetasjonssoner, utbedring av hydrotekniske anlegg og økt grasproduksjon.
Forfattere
T. Haukås Eivind VangdalSammendrag
Innhaldet av norske eple i eplekonsentrat til den norske industrien er redusert frå 50 % i 1994 til under 10 % i 2007. Samstundes har etterspurnaden etter eple til ferskpressa jus for høgprissegmentet auka. Produsenten må ha knapt 5 kr pr kg for eple til industri dersom det vert satsa på større maskinhausta felt. Skal det haustast for hand, må produsentprisen over 6 kr pr kg for å gje tilfredsstillande lønsemd. Dersom ein legg dette til grunn for pris til konsentratproduksjon, vil konsentratet kosta over 50 kr pr kg til industrien. Produksjon av eple til ferskpressa jus vil det vera aktuelt å satsa på.
Forfattere
Eivind Vangdal R. SlimestadSammendrag
Mange forbrukarar er opptekne av innhaldet av antioksidantar m.a. i frukt og grønt. Analyser av søtkirsebær og plommer viste at det er stor variasjon mellom sortane. Søtkirsebær med ljos saft hadde lågare innhald av antocyanar og andre fenolar enn sortar med mørk saft. Den antioksiderande verknaden av frukter av søtkirsebærsorten "Sue" var knapt 1/5-del av den antioksiderande verknaden av frukter av "Agila", ein søtkirsebærsort med mørke frukter. I plommer var skilnaden mellom sortane mindre. Men den antioksiderande verkanden av "Victoria"-plommer var dobbel så høg som i "Souffriau"-plommer, sjølv om Souffriau plommer har mørk blått skal, medan "Victoria" berre har litt raudfarge på solsida. I gjennomsnitt var den antioksiderande verknaden i søtkirsebær om lag 30% høgare enn i plommer.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Forbrukarane ynskjer fast og saftig frukt. Penetrometer som måler krafta som trengs for å pressa ein sylinder inn i fruktkjøtet, er eit nyttig instrument som gjev talverdiar som er i godt samsvar med forbrukarar si vurdering av konsistens. Eple bør truleg ha fastleik frå 6 N/m2 og nedover for å vera høveleg faste for friskkonsum. For mjukare frukter som t.d. plommer, er DUROFEL eit nyttig måleutstyr. Det er eit instrument som måler elastisiteten i ytre del av fruktkjøtet. I ein serie prøver med plommer fann ein at plommer fastare enn 80 Durofel-einingar ikkje bør haustast. Plommer med fastleik mellom 70-79 bør ikkje haustast, og i alle fall mognast før marknadsføring. Høveleg fastleik ved hausting er 60-69. Til friskkonsum er fastleik 50-59 mest populær, og plommer som er mjukare enn 50 Durofel-einingar bør ikkje sendast ut i marknaden.
Forfattere
Gunhild Jaastad Eivind Vangdal M. BøthunSammendrag
Tilførsel av næring og kamp mot ugras er to sider av same sak når ein skal dyrka økologisk kvalitetsfrukt. Fresing langs (og i) trekkjene held ugraset borte, og jordarbeidinga fører til ekstra omdanning i jorda med frigjeving av plantetilgjengeleg nitrogen. Det moldar og ned evt. kompost eller anna næringsrik organisk gjødsel som er spreidd langs trerekkjene. Særleg den ekstra frigjevinga av nitrogen tidleg i sesongen er viktig i økologisk dyrking.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Peter J. Landschoot David R. HuffSammendrag
Lack of winter hardiness is a major limitation to the use of perennial types of annual bluegrass (Poa annua L. f. reptans (Hauskins) T. Koyama) on golf course putting greens in northern climates. Our objectives were 1) to assess the tolerance of 13 promising selections of greens-type annual bluegrass to simulated ice encasement and pink snow mold (causal fungus Microdochium nivale (Fr.) Samuels & I.C. Hallett); 2) to determine if these tolerances are interrelated or related to plant concentrations of water soluble carbohydrates (WSC); and 3) to determine if differential tolerance to SIE is associated with accumulation of toxic substances. Samples of the annual bluegrass selections were taken from an experimental putting green at University Park, PA, on four dates from 23 Nov. 2005 until 27 Mar. 2006. Samples of creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L.) ‘Penn A-4" were included for comparison with annual bluegrass in studies on simulated ice encasement and water soluble carbohydrate. Samples were vacuum-sealed in plastic bags at 1ºC for simulated ice encasement. The critical exposure periods for annual bluegrass and creeping bentgrass were 25-30 days and 42-47 days, respectively; only small differences were found among annual bluegrass selections in tolerance to simulated ice encasement. After 26 days, concentrations of the phytotoxic compounds butanol and ethylbutyrate were two to three times higher in annual bluegrass than in creeping bentgrass samples. Significant differences were detected among annual bluegrass selections in foliar blighting and recovery 36 days after inoculation with M. nivale at 1ºC/100% relative humidity. In late November, two annual bluegrass selections from Western Pennsylvania had significantly higher water soluble carbohydrate levels than creeping bentgrass, but these levels were not correlated with tolerance to simulated ice encasement or recovery from pink snow mold. Tolerances to simulated ice encasement and pink snow mold were not interrelated.