Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
B. D. Jensen L. Munk Anne-Marte Tronsmo Leif Sundheim M. Pirhonen A-L. Laine H. Sverrison A. Djurle H. Friberg J. YuenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild AndersenSammendrag
To års resultater i Norsk frøavlerlags forskingsprosjekt "Bekjemping av skadedyr ved frøavl av rødkløver" viser stor årsvariasjon i forekomsten av kløvergnager (Hypera nigrirostris) og tre ulike arter rødkløversnutebiller(Apion sp.). Ved siden av mye bedre pollineringsforhold er særlig forekomsten av kløvergnager med å forklare hvorfor gjennomsnittlig frøavling av rødkløver var tre ganger så stor i 2008 som i 2007. I Mjøsbygdene finnes lite eller ikke kløvergnager, men ellers viser funn i vannfeller at dette skadeinsektet kan angripe rødkløver allerede ved begynnende strekningsvekst i siste halvdel av mai. Foreløpige resultater fra småskalaforsøk i 2008 tyder på at det på dette tidspunktet er sikrere å sprøyte med neonikotinoidet Biscaya, som har god dybde- og langtidsvirkning, enn med pyretroider som Fastac og Karate. Overfor Mattilsynet vil vi derfor anbefale at frøeng av kløver tas med på etiketten til Biscaya. I 2008 var imidlertid gjentatt insektsprøyting lønnsomt bare i halvparten av kløverfrøengene som ble behandla, og det gjenstår å se om dette er annerledes i år med større insektangrep og ved bruk av Biscaya istedenfor Fastac ved første sprøyting. Målet må være å komme fram til skadeterskler, slik at vi unngår rutinemessig insektsprøyting der dette ikke er nødvendig.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild AndersenSammendrag
To års resultater i Norsk frøavlerlags forskingsprosjekt "Bekjemping av skadedyr ved frøavl av rødkløver" viser stor årsvariasjon i forekomsten av kløvergnager (Hypera nigrirostris) og tre ulike arter rødkløversnutebiller(Apion sp.). Ved siden av mye bedre pollineringsforhold er særlig forekomsten av kløvergnager med å forklare hvorfor gjennomsnittlig frøavling av rødkløver var tre ganger så stor i 2008 som i 2007. I Mjøsbygdene finnes lite eller ikke kløvergnager, men ellers viser funn i vannfeller at dette skadeinsektet kan angripe rødkløver allerede ved begynnende strekningsvekst i siste halvdel av mai. Foreløpige resultater fra småskalaforsøk i 2008 tyder på at det på dette tidspunktet er sikrere å sprøyte med neonikotinoidet Biscaya, som har god dybde- og langtidsvirkning, enn med pyretroider som Fastac og Karate. Overfor Mattilsynet vil vi derfor anbefale at frøeng av kløver tas med på etiketten til Biscaya. I 2008 var imidlertid gjentatt insektsprøyting lønnsomt bare i halvparten av kløverfrøengene som ble behandla, og det gjenstår å se om dette er annerledes i år med større insektangrep og ved bruk av Biscaya istedenfor Fastac ved første sprøyting. Målet må være å komme fram til skadeterskler, slik at vi unngår rutinemessig insektsprøyting der dette ikke er nødvendig.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild AndersenSammendrag
To års resultater i Norsk frøavlerlags forskingsprosjekt "Bekjemping av skadedyr ved frøavl av rødkløver" viser stor årsvariasjon i forekomsten av kløvergnager (Hypera nigrirostris) og tre ulike arter rødkløversnutebiller(Apion sp.). Ved siden av mye bedre pollineringsforhold er særlig forekomsten av kløvergnager med å forklare hvorfor gjennomsnittlig frøavling av rødkløver var tre ganger så stor i 2008 som i 2007. I Mjøsbygdene finnes lite eller ikke kløvergnager, men ellers viser funn i vannfeller at dette skadeinsektet kan angripe rødkløver allerede ved begynnende strekningsvekst i siste halvdel av mai. Foreløpige resultater fra småskalaforsøk i 2008 tyder på at det på dette tidspunktet er sikrere å sprøyte med neonikotinoidet Biscaya, som har god dybde- og langtidsvirkning, enn med pyretroider som Fastac og Karate. Overfor Mattilsynet vil vi derfor anbefale at frøeng av kløver tas med på etiketten til Biscaya. I 2008 var imidlertid gjentatt insektsprøyting lønnsomt bare i halvparten av kløverfrøengene som ble behandla, og det gjenstår å se om dette er annerledes i år med større insektangrep og ved bruk av Biscaya istedenfor Fastac ved første sprøyting. Målet må være å komme fram til skadeterskler, slik at vi unngår rutinemessig insektsprøyting der dette ikke er nødvendig.
Forfattere
Severin WoxholttSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anthony D. Fox Sverre Kobro Aleksi Lehikoinen Peter Lyngs Risto A. VäisänenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stig S. GezeliusSammendrag
The EU constitutes the main market for Norwegian seafood. Seafood is one of Norway’s main export products. Being a non-EU member, Norway is dependent on an efficient system for ensuring access to the EU market. When the EU developed its common market, differences in Norway’s and the EU’s legal requirements regarding food safety and animal health emerged as a significant obstacle to market access. The trade barrier represented by such different national production and quality requirements can in principle be overcome in three basic ways: mutual recognition, which means that states agree to simply accept each other’s rules; equivalence, which means that that the importing state accepts the exporting state’s regulations because these fulfil the importing state’s regulatory objectives; and harmonisation, which means that different states apply the same rules. Norway’s strategy for facilitating access to the EU’s seafood market is a case of harmonisation through direct adoption of the importing state’s rules. Harmonisation is based on the Agreement on the European Economic Area (EEA) between EFTA, consisting of Norway and two other non EU-members, and the EU. The EEA agreement includes Norway in the EU’s common market in areas that are covered by the agreement. The EEA agreement ensures that EU rules concerning food safety and animal health are incorporated in Norwegian legislation. The EEA agreement thus entails that law-abiding Norwegian seafood exporters automatically qualify for access to the EU market. A major function of the EEA agreement is that seafood quality is verified at a national system level, hence freeing exporters from requirements for quality verification at product level. This means that exporters in EEA countries can ship their products to any other EEA country without food safety and animal health documentation as if they shipped these products within their own country. By contrast, exporters in countries outside the EEA will normally have to provide their products with such documentation in order to access the EEA/EU market. The EEA agreement thus entail that the markets of the importer and the exporter are treated as one. This market integration also means that Norway constitutes the EU’s extreme border against third countries; Norway enforces the EU’s regulations vis-á-vis third countries that export seafood to the EEA/EU market. […]