Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Per Gerhard Ihlen Hans Haavardsholm Blom Linn EilertsenSammendrag
På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning har Rådgivende Biologer AS gjennomført naturfaglige registreringer av naturtypen bekkekløft for 4 lokaliteter i Vaksdal kommune (Hordaland). De fire lokalitetene ligger forholdsvis spredt. Hananipa (lok. 141) ligger helt sørvest i kommunen på sørsiden av Veafjorden, Nardalen (lok. 148) ligger på vestsiden av Veafjorden lenger nord, på Osterøy, Djupevikelva (lok. 151) ligger helt øst i kommunen på sørsiden av Bolstadfjorden og Dalaelva (lok. 155) ligger rett øst for Dale. Naturgrunnlaget er nokså likt, bekkekløftene ligger i all hovedsak i mellomboreal vegetasjonssone og i den klart oseaniske vegetasjonsseksjon, med unntak av Nardalen som ligger i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, humid underseksjon. Klimaet er preget av mye nedbør, relativt kjølige sommerdager og milde vintre. Berggrunnen er fattig i alle bekkekløftene med unntak av Hananipa som har noe rikere berggrunn....
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Det er usikkerhet knyttet til alle ledd ved økologisk modellering av klimaendringer. Summen av usikkerhet blir stor, og resultatene må brukes med forsiktighet.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har utført ei beitegransking for store delar av Hardangervidda (6589 km²). Granskinga viser at Vidda har store areal av beite med høg kvalitet og at det jamt over er lite beitedyr. Det kan vera rom for ei tredobling av dyretalet. Mykje av beitet er høgtliggande og er best eigna for sau. Sauetalet i kommunane rundt Vidda har vore synkande. Gode fjellbeite burde vera eit godt grunnlag for ei sterkare satsing på sau i desse kommunane.
Sammendrag
Direktoratet for naturforvaltning (DN) startet i 2008 et prosjekt om tildeling av status som nasjonalparklandsby. Intensjonen med tiltaket er svært prisverdig, men det har også et snev av urban bygdeforakt over seg. Tiltaket avslører en oppfatning av bygda som mindreverdig byen og tilkjennegir en manglende anerkjennelse av det autentiske og unike ved Norge, samt av bygdesamfunnets grunnleggende egenskaper.
Sammendrag
Det internasjonale biomangfoldåret er på hell. Norge har, i likhet med flere andre land, satt 2010 som frist for å ”stoppe tapet av det biologiske mangfoldet”. Som en del av dette arbeidet fikk Norge i 2009 ny Naturmangfoldlov (Lov om forvaltning av naturens mangfold). I §23 i loven heter det at ”Kongen i statsråd kan ved forskrift utpeke nærmere angitte arter som prioritert.” Dette åpner for særskilte tiltak, og skal være et virkemiddel for å ta vare på arter som har problemer med å overleve. Men hvilke av de rundt 40.000 naturlig forekommende arter av dyr, planter og sopp i Norge skal prioriteres, og hvilke kriterier skal legges til grunn for utvelgelsen av disse artene?
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
For nordboere ga eplet muligheter til å spise frukt, noe som ellers var forbeholdt folkeslag lenger sør. Epler ble spist av vikingene, og fra 1700-tallet ble epledyrking en viktig næring i lune bygder og i liene ved vestlandsfjordene. Fruktdyrkerne innførte sorter fra utlandet, og de tok godt vare på gode krysninger og mutanter som oppsto. Til sammen er kanskje 500 eplesorter dyrket for salg i Norge, og ca 300 er tatt vare på. Ønsker du deg et PLANTEARVEN epletre kan det skaffes podekvist fra bevaringssamlingene. Plakat laget til Naturmangfoldåret 2010.
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Gransnutebiller kan gjøre stor skade i plantefelt ved at de gnager barken av nyplantede gran- og furuplanter. En fersk undersøkelse fra Vestlandet og Trøndelag viser at over en fjerdedel av plantene i foryngelsesfelt har gnagskader etter snutebiller, og at over 10 % er drept av billene. Verst står det til i Møre og Romsdal, der en tredjedel av plantene på de undersøkte flatene er drept av snutebiller.
Sammendrag
Mange juletredyrkarar har i dei seinare åra gjort gode erfaringar med fjelledelgran (Abies lasiocarpa), og fleire ønskjer å prøve treslaget. Riktig proveniensval og god kunnskap om lokalklimaet på dyrkingsstaden er viktig for å kunne lykkast med innførte treslag. Ei forsøksserie med frømateriale frå USA og Canada, viser at fjelledelgran frå delar av det nordlege og vestlege utbreiingsområdet er mest aktuell for dyrking i låglandet i Sør-Noreg.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Poteten kommer opprinnelig fra Sør-Amerika der det finnes over 180 arter i Solanum-slekten. Etter at den kom til Europa på 1600-tallet er det blitt utviklet tusenvis av sorter og landraser av potet. I Norge blir et par hundre typer tatt vare på i genbank, hos forsknings- og foredlingsinstitusjoner og hos private samlere. Ved det internasjonale forskningsinstituttet for potet i Peru (CIP) blir 4200 sorter og 1500 varianter av viltvoksende potet tatt vare på. Potetfrø fra Peru er lagret i frøhvelvet på Svalbard. Her kan du se et lite utsnitt av mangfoldet.Plakat laget til Naturmangfoldåret 2010.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Nordmenn velger gran, selv om det er det juletreet som drysser mest. Her er tipsene som forlenger levetiden til juletreet ditt.