Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
jihong liu clarke Even Sannes Riiser Shuai Guo Sonja KlemsdalSammendrag
Kan tobakksplanter, som har vært et helseskadelig stoff for mange røykere, brukes til å lage vaksiner for å bedre menneskers helse? Hvordan lager man vaksiner i tobakksplanter og hvorfor? Dette innlegg skal gi svarene til disse spørsmålene.
Forfattere
Jan Netland Therese With Berge Steve Goldberg Publikasjonsforfatter Øyvind Overskeid Trygve StølanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Therese With Berge Jan Netland Steve Goldberg Kristin Kaspersen Øyvind Overskeid Trygve StølanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Minimumskrav til oppføring og vedlikehold av elektriske gjerder for sikring av sau mot rovvilt, samt foreløpige resultater fra en undersøkelse av beitekapasitet, kjøttproduksjon og dyrevelferd på inngjerda sauebeiter i Indre Namdal ble gjennomgått som innledning til en paneldebatt.
Sammendrag
Kyr med høg avdrått må få energirikt grovfôr frå eng som er tidleg og hyppig slått, og der gjenvekstar utgjer ein stor del av årsavlinga. Mellom vårvekst og gjenvekst vil det vere variasjon i proteininnhald og fiberkvalitet. Det trengst meir kunnskap om korleis ein kan balansere dei ulike kvalitetane i ei målretta fôring.Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les meir" til høgre.
Forfattere
Torstein H. Garmo Anne Kjersti Bakken Åshild T. RandbySammendrag
Blad/stengel-tilhøvet er rekna for å vera ein god indikator på kvaliteten av beitegrøde og innhausta grovfôr. Fiber- og råproteininnhald i slike plantedelar hos timotei vart her funne å endre seg mykje, men ikkje i same takt gjennom vårveksten. Tilhøvet mellom desse organa er derfor ikkje alltid og åleine eit eintydig kvalitetsmål.Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les meir" til høgre.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Mats Høglind Tor LunnanSammendrag
Om ein har som mål at grovfôret skal innehalde godt over 0,90 FEm per kg TS, må førsteslåtten takast før begynnande skyting hos timotei. Skal resten av årsavlinga ha like høg kvalitet, må det til tre etterfølgjande slåttar på Jæren og på flatbygdene i Trøndelag, medan det held med to i Valdres. Alle stadene er det muleg å produsere fôr som held rundt 0,90 FEm, med tilpassa treslåttsystem.Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les meir" til høgre.
Forfattere
Olav Martin Synnes Anne Kjersti Bakken Astrid JohansenSammendrag
Breispreiing aukar tørkefarten mykje. Etter eitt døger er skilnaden i tørrstoff mellom smal streng og brei streng 5 -10 prosenteiningar. Sjansane for vellukka fortørking i vått klima aukar. Skilnader i surfôrkvalitet er påvist. Fordelar med raskare tørking må vegast opp mot auka kostnader ved bruk av rive, og auka risiko for dårlegare hygiene.Les/last ned PDF av artikkel under "Les meir" til høgre.
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Settepoteter av god kvalitet er en av de viktigste forutsetningene for å lykkes med kvalitetsproduksjon av poteter. Denne artikkelen gir bakgrunnskunnskap omkring temaet fysiologisk kvalitet og oppsummere noen av de viktigste resultatene fra det 5-årige prosjektet "Optimal fysiologisk kvalitet hos settepoteter - forberedelser mot et åpnere marked". Prosjektet har vært finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidler over Jordbruksavtalen og Norges Forskningsråd, og har vært gjennomført i samarbeid med Bioforsk Nord, forsøksringene og settepotetbransjen.