Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det vert viktigare enn før å velje gode sortar til produksjon av grovfôr. Men vert det gjort nok for å skaffe fram sortar som gardbrukarane har behov for? Graminor og utanlandske planteforedlingsselskap melder inn sortar som dei ønskjer å teste til Mattilsynet. Testinga vert gjennomført av Bioforsk. For fleirårige grovfôrvekstar vil testinga ta minst fem år. I testinga vert det først og fremst lagt vekt på avlingsmengd, overvintringsemne og motstand mot sjukdomar. Fôrkvalitet vert analysert berre i det første engåret. Etter prøvinga bestemmer Mattilsynet om sorten skal takast med på den offisielle norske sortslista. Nye sortar må vere minst like gode som dei som alt er godkjende. Det er krav om at plantesortar må vere godkjende i Norge eller i EU-land for å kunne omsetjast i Norge. I praksis vil frøfirma stort sett berre selje sortar som står på den norske lista.
Forfattere
Lars Nesheim Geir FisknesSammendrag
Regjeringen har satt som mål at 30 % av all husdyrgjødsel skal behandles i biogassanlegg innen 2020. Det betinger stor utbygging av anlegg, noe som krever helt andre rammevilkår enn hva tilfellet er i dag. Produksjon av biogass i landbruket må rett og slett bli lønnsomt for at gårdbrukere skal kunne investere i egne anlegg. Biogass blir produsert ved at organisk materiale, som husdyrgjødsel, matavfall og slam, blir behandlet i en lufttett tank. Biogassen kan utnyttes til produksjon av strøm og varme, eller den kan oppgraderes til biodrivstoff. Det finnes ca. 30 biogassanlegg i Norge. De fleste av disse er basert på slam, bare noen få har husdyrgjødsel som viktigste råstoff.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Biorest er den massen som blir igjen etter at gassene er fjernet i biogassanlegget. Men hvordan utnytter man denne massen på best mulig måte? Biomasse som er avgasset i en biogassreaktor har fått navnet biorest, eller biogjødsel. De fleste biogassanleggene i Norge i dag er etablert på avløpsrenseanlegg, og er opprinnelig utformet for anaerob behandling av avløpsslam. Bioresten fra slike anlegg har samme bruksområder og egenskaper som avløpsslam. Det er kommet i drift noen biogassanlegg for matavfall i Norge. Avvannet biorest fra disse anleggene blir til dels blandet med strukturmateriale og annen kompost, og nyttet i jordblandinger til grøntanlegg. Flytende biorest blir enten sendt til lokalt renseanlegg eller forsøkt infiltrert i grunnen. Størstedelen av næringsstoffene finnes i den flytende delen, og det er denne som har størst interesse som gjødsel. Utnyttelse av flytende biorest som gjødsel, krever imidlertid utbygging av distribusjonssystem og mellomlagerkapasitet. Det finnes få biogassanlegg i Norge basert på husdyrgjødsel, men det kommer trolig flere anlegg i tiden framover. Valg av substrat i tillegg til husdyrgjødsel og lokalisering av anlegg i forhold til råstoffproduksjon og spredeareal er eksempel på faktorer som kan ha betydning for utnyttelsen av næringsstoffene i bioresten, og for hvor stor klimaeffekt en kan oppnå ved biogassproduksjon.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det skapes mindre gass fra ren husdyrgjødsel enn fra matavfall og forskjellige energivekster. Derfor er det fornuftig å tilføre forskjellig annet organisk avfall sammen med husdyrgjødsla i biogassproduksjonen. I Norge er det til nå bare bygget et par gårdsanlegg for produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel. Det er imidlertid stor interesse for slike anlegg, og det blir trolig bygget flere i åra framover. Da kan det være greit å ta en titt til våre naboer i Europa og se hvordan de gjør det der. Særlig i Tyskland er det mange anlegg som i tillegg til husdyrgjødsel bruker ulike energivekster, først og fremst fôrmais og helsæd av vinterrug, for å øke gassproduksjonen. Disse vekstene er valgt ut i fra hensyn til høg produksjon av biomasse til låg kostnad og til ønskelig kjemisk sammensetning.
Forfattere
Gunn Mari Strømeng Andrew Dobson Abdelhameed Elameen Sonja S. Klemsdal Jorunn Børve Arne Stensvand Thomas SundelinSammendrag
Artikkelen forteller om Colletotrichum acutatum i norsk jordbærproduksjon, om vertplanter for soppen, om genetiske analyser av soppisolater fra ulike vertplanter og smitteforsøk i jordbær og kirsebær.
Sammendrag
Denne artikkelen forteller om et nordisk prosjekt på Colletotrichum acutatum i jordbær og kirsebær. Artikkelen har vekt på genetisk variasjon og evne til kryss-infeksjon av isolater mellom ulike vertplanter. Hovedkonklusjonen så langt er at isolater fra jordbær er mer aggressive på jordbær enn isolater fra andre vertplanter.
Forfattere
Arne Stensvand Belachew Asalf Håvard Eikemo Andrew Dobson Anne Marte Tronsmo David M. Gadoury Robert C. SeemSammendrag
Denne artikkelen omhandlar resultat frå prøving av ulike alternative middel mot jordbærmjøldogg. Forsøka vart gjort i laboratorium, veksthus og plasttunnel.
Forfattere
Aruppillai Suthaparan Arne Stensvand Sissel Torre Maria-Luz Herrero David M. Gadoury Hans Ragnar GislerødSammendrag
Denne artikkelen forteller om et doktorgradsarbeid ved UMB der det ble vist at ved å øke daglengden fra 16-18 timer til 20-24 timers lys, så vil angrep av mjøldogg i veksthusroser reduseres betydelig. Det er først og fremst rødt lys som hemmer soppen.