Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Hanekam tilhører den biologiske gruppen flerårige vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 30-80 cm høy. Stengelen er opprett, spinkel og stiv, og greinet bare nær toppen, svakt håret og noe klebrig, noe rødfarget øverst, oppsvulmet ved leddknutene. ladene på stengelen er motsatte og sittende, smalt lansettformet og helrandet, glatte og eller litt ru. Størrelsen avtar sterkt oppover stengelen. Grunnbladene sitter i en rosett, er avlangt spadeformete med avsmalnende grunn. Alle blad er lysere på undersiden enn på oversiden. De lyserøde blomstene sitter i kvast med få eller flere blomster. Forekommer i grasmark og på grøftekanter, sumpmark og strandeng. Opptrer som ugras i fuktig eng og beite. Motarbeidelse skjer best ved grøfting og god jordkultur, og kjemisk ved fenoksy- og mekoprop-preparater.
Forfattere
Venche Talgø Maria Herrero Brita Toppe May Bente Brurberg Trude L. Slørstad Robert Thurston Arne StensvandSammendrag
I 2009 vart det funne tjærefarga flekkar på stammar av spisslønn, bøk og bjørk ved Byhaugen i Stavanger. Slike flekkar vert ofte omtala som blødande sår og kan vera teikn på at røtene er i ferd med å ròtna. I Stavanger var årsaka til flekkane Phytophthora plurivora, ein svært alvorleg skadegjerar.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel Døving Arnfinn Nes Simen MyhreneSammendrag
Haustberande bringebær gir blomster og bær på årsskota, bæra vil derfor modne etter at vanleg bringebærsesong er over. Slike sortar kan då dyrkast for å forlenge sesongen, men dei er såpass seine at dei bør dyrkast i tunnel her i landet. I økologisk dyrking er det ein stor fordel at alle skot kan fjernast, som hos denne typen bringebær. På den måten får ein fjerna mykje sjukdomssmitte og forenkle skjerearbeidet.
Forfattere
Aksel Døving Arnfinn Nes Simen MyhreneSammendrag
Haustberande bringebær gir blomster og bær på årsskota, bæra vil derfor modne etter at vanleg bringebærsesong er over. Slike sortar kan då dyrkast for å forlenge sesongen, men dei er såpass seine at dei bør dyrkast i tunnel her i landet. I økologisk dyrking er det ein stor fordel at alle skot kan fjernast, som hos denne typen bringebær. På den måten får ein fjerna mykje sjukdomssmitte og forenkle skjerearbeidet.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Mats Høglind Tor LunnanSammendrag
Om ein har som mål at grovfôret skal innehalde godt over 0,90 FEm per kg TS, må førsteslåtten takast før begynnande skyting hos timotei. Skal resten av årsavlinga ha like høg kvalitet, må det til tre etterfølgjande slåttar på Jæren og på flatbygdene i Trøndelag, medan det held med to i Valdres. Alle stadene er det muleg å produsere fôr som held rundt 0,90 FEm, med tilpassa treslåttsystem.Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les meir" til høgre.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
This presentation describes the Conifer Heartwood rule, i.e. the constant difference between the square root of the cambial age and the number of heartwood rings. This difference seems to be an inherent property of each species, irrespective of stand or site characteristics, or for location in the tree. When needed, heartwood can be identified by means of IR ecposures or chemical indicators.
Sammendrag
Heksekost på eple er en karanteneskadegjører. Høsten 2010 er det påvist heksekost i eple fra 11 frukthager, 10 i Sogn og 1 i Telemark. Sannsynligvis står det infiserte trær på mange flere steder. I Sogn er det funnet heksekost både i Leikanger/Hermansverk, Slinde, Ylvisåker og Lærdal. I frukthagene med påvist smitte var det tydelig redusert fruktstørrelse på flere sorter, særlig var dette framtredende i sorten Discovery.
Forfattere
Carina E. Johansen Christian Lydersen Paul Eric Aspholm Tore Haug Kit M. KovacsSammendrag
Complete gastrointestinal tracts from 257 ringed seals (Pusa hispida) from Svalbard, Norway, were examined for helminth parasites. Three different helminth groups were recorded (acanthocephalans 61.1%; nematodes 38%; cestodes 0.9%). Acanthocephalans (Polymorphidae) and cestodes (Anophryocephalus and Diphyllobothrium sp(p)., as well as unidentified species, were confined to the intestines. The anisakid nematodes Phocascaris phocae, Pseudoterranova sp(p)., Anisakis sp(p)., and Phocascaris/Contracaecum sp(p). were recorded in both stomachs and the anterior part of the small intestines. The abundance of nematodes and acanthocephalans varied significantly with sampling location of the seal hosts. This is likely due to the relative prevalence of Arctic versus Atlantic water in the different fjord systems, which strongly influences the age class and species of fish available as prey for the seals. Adult male ringed seals had significantly higher abundances of nematodes than did adult females or juveniles. Adult males also had significantly higher abundances of acanthocephalans than did adult females, but were not significantly different from juveniles in this regard. Nematode abundance increased significantly with age of male hosts, but this trend was lacking in female seals. Infection parameters appeared to be related to differences in the age of polar cod (Boreogadus saida) exploited by male, female, and juvenile seals.
Forfattere
Carina E. Johansen Christian Lydersen Paul E. Aspholm tore Haug Kit M. KovacsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag