Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Forskjeller mellom fløte og rømme fra "gammel" og "moderne" rase av melkekyr (II). S 4-6. Stedsegenhet. Meieriposten 2011.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Internasjonal og norsk forskning viser at et høyt inntak av løk har en helsebringende effekt. Løk inneholder en rekke stoffer som kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, kreft, astma og diabetes, samt ha en betennelseshemmende effekt som kan bekjempe sopp- og bakterielle angrep i kroppen. Til tross for at positive helseeffekter er forbundet med et høyt inntak av løk, er løkforbruket i Norge lavt sammenliknet med mange andre land. I et folkehelseperspektiv bør det derfor være et viktig mål å øke inntaket av løk. Gjennom prosjektet "Karbohydrater og polyfenoler i løk" (NFR 2006-2009) i regi av Bioforsk er det avdekket svært store sortsforskjeller når det gjelder innhold av nærings-, smaks- og antatt sunne stoffer i kepaløk. Studiene har omfattet innhold av sukker, fruktfiber (fruktaner), og antioksidanter (flavonoider). Flere nye sorter av kepaløk har blitt vurdert opp mot de eksisterende sortene i Norge, og noen sorter synes å ha potensiale som industrivare, søtløk, eller helseløk (høyt innhold av fruktaner og/eller flavonoider). I tillegg til fruktaner og flavonoider inneholder løk en tredje gruppe med sunne stoffer, nemlig de svovelholdige stoffene. De er avgjørende for smaksopplevelsen av løk, og knyttes dessuten spesifikt til bestemte helseeffekter (forebygging av hjerte-karsykdom, betennelseshemmende og bakteriedrepende). Disse stoffene finnes ikke bare i kepaløk, men er karakteristisk for alle Allium-arter, inklusiv sjalottløk, purre og vårløk. Kort oppsummering av hvilke helseeffekter de ulike sunne stoffgruppene i løk har: Svovelforbindelser (ACSO) Gir løken sin karakteristiske lukt og smak, og får tårene til å trille Forebygger hjerte-kar-sykdom Har anti-astmatisk virkning Virker betennelseshemmende Har bakteriehemmende virkning Flavonoider Motvirker "klumping" av blodet og reduserer dermed risiko for blodpropp og hjerteinfarkt Reduserer nivået av triglyserider i blodet Har krefthemmende virkning Fruktaner Forebygger kreft Smaker søtt, men gir ikke blodsukkerøkning Spaltes først i tykktarmen, av "snille" bakterier Bidrar til god tarmhelse Reduserer kolesterol og blodsukker, og har antidiabetisk virkning Stimulerer opptak av kalsium i kroppen
Forfattere
Kristin SørheimSammendrag
Det er stor førekomst av flått og høg infeksjonsrate av Anaplasma phagocytophilum (sjodoggbakterien) i alle dei undersøkte områda. Våre undersøkingar viser størst forekomst av flått og høgast tal smitta flått i siste del av sommarbeitesesongen. Om lag 30 % av flåtten er infisert i august-september, medan 10-15 % er infisert i mai og juli. Det synest ikkje å vere særleg skilnad verken når gjeld mengde flått eller mengde infisert flått på beiteområde for sau og område der det ikkje beitar sau, men kanskje er det funne litt meir flått og litt høgare infeksjonsrate i områda der det ikkje beitar sau. Det er prøvd ut ein metode for kartlegging av flått (Ixodes ricinus) og flåttboren smitte, og konklusjonen er at metoden truleg kan utviklast til eit verkty for risikovurdering av beiteområde. Det er prøvd ut ulike tiltak for å forebyggje tap pga flåttboren sjukdom, og det kan gjevast nokre tilrådingar på besetningsnivå som kan sjå ut til å ha både direkte og indirekte tapsreduserande effekt. Slike tiltak er desinfeksjon av navlestrengen ved fødsel, tidleg slepp av lamma, regelmessig overvaking av lamma første fire veker og nøye vurdering av bruken av flåttmiddel. Vaksinasjon av søyer og eventuelt lam bør undersøkast nærmare. Når det gjeld å finne årsaken til sjukdommen alveld, er dei fremste hypotesane at enkelte blågrønnbakteriar kan vere utløysande faktor, og at førekomsten av desse kan auke sterkt i t.d. myrdammar og på beiteplanter under spesielle forhold. Bruk av radiobjeller har letta tilsynsarbeidet og gjeve verdifull informasjon om beitevaner, men har ikkje vore til hjelp for å finne sjuke og daude dyr.
Sammendrag
Foredrag på Bioforsk-konferansen 2011 i Sarpsborg
Sammendrag
Foredrag på Bioforsk-konferansen 2011 i Sarpsborg
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita LandSammendrag
Gardsreportasje på Tingvoll gard
Forfattere
Agnar Kvalbein Trygve S. AamlidSammendrag
Forsøk gjennom to vintre på golfgreener i Norden viste lite effekt av økt klippehøyde om høsten, men positiv effekt av sen høstgjødsling; 0,2 kg N pr 100 m2 etter at veksten var avsluttet. Vinterskadene ble litt redusert og gresset ga et bedre inntrykk om våren. Det var forskjell på gressartene. Tunrapp (Poa annua) viste ikke klar respons på behandlingen, mens rødsvingel (Festuca rubra), krypkvein (Agrosis stolonifera) og hundekvein (A.canina) delvis ga signifikante resultater. Experiments were set up over two winter seasons on golf greens i the Nordic countries. Two mowing heights in the autumn and one late application of 0.2 kg N /100 m2 were examined for effects on winter survival and turf performance in the spring. There were small effects from mowing height, but partly significant positive effects of fertilization. The results form annual meadow grass (Poa annua) were not consistent, but red fescue (Festuca rubra), creeping bentgrass (Agrostis stolonifera) and velvet bent grass (A.canina) accorded.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag