Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Rapporten gir forslag til skjøtselsplan for Ørin naturreservat i Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Området ble vernet som et spesialområde for tindvedkratt og strandeng i 1993. Ørin naturreservat har internasjonal Ramsar-status på grunn av den viktige betydningen området har for trekkfugl. Som grunnlag for skjøtselsplanen er det utarbeidet vegetasjonskart, samt artslister og tilstandsvurderinger for ulike vegetasjonstyper, fugler og invertebrater. Ørin naturreservat foreslås delt inn i tre skjøtselsområder. For hvert skjøtselsområde gis tilstandsbeskrivelse, bevaringsmål og konkrete anbefalinger om restaurerings- og skjøtselstiltak. Store forekomster av den fremmede og uønska arten rynkerose (Rosa rugosa) krever målretta og langsiktige tiltak i naturreservatet. Videre bør det tilrettelegges for at tindvedkrattene får muligheter til å spre seg. For å redusere forstyrrelsene av fuglelivet bør det innføres ulik tilrettelegging og kontroll av ferdselen i området. De rike insekthabitatene i og like utenfor verneområdet bør skjermes bedre mot ferdselsskader og annen uheldig påvirkning. Det bør derfor vurderes om sandflatene like vest for dagens vernegrense også bør inkluderes i verneområdet.
Forfattere
Gunnar WilhelmsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten gis en oversikt over den produktive skogen langs kysten, med fokus på ressursgrunnlaget, tilgjengelighet for utnyttelse og hogstaktiviteten de senere årene. Videre presenteres prognoser for framtidig virketilgang (balansekvantum og langsiktig produksjonsnivå) med ulike forutsetninger om økonomisk drivverdig areal. Egne prognoser er også kjørt for å estimere effekten av miljørestriksjoner, varierende skogkulturinnsats og økt treslagsskifte på tilgjengelig kvantum. Da det foreløpig mangler takstdata som dekker hele Finnmark er skogressursene i dette fylket beskrevet separat basert på en sammenstilling av tilgjengelige data, og fylket er av samme årsak holdt utenom i prognosesammenheng....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skogsfuglforskningen på Varaldskogen startet opp i 1979 etter en periode med svært lave bestander over hele landet. Etter 25 år med intensivt bestandsskogbruk mente mange at flatehogsten var hovedårsaken til bestandsnedgangen. På Varaldskogen var allerede halvparten av den gamle plukkhogde skogen avvirket, spesielt hadde det gått hardt utover de frodige granliene før staten tok over eiendommen etter Billerud i 1968. Mye av terrenget bestod av grasrike flater og tett ungskog i h.kl. 2. Tiurleikene og skogsfuglkullene befant seg i den gamle skogen. Reven hadde gode tider med mye markmus på hogstflatene, og den livnærte seg av egg og kyllinger når det ikke var museår...
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
I 2009 vart det oppdaga at Phytophthora ramorum er årsak til massedød av japanlerk (Larix kaempferi) i sørvest England. Også andre treartar som veks under eller nær infisert japanlerk vert ramma. Epidemien spreier seg til stadig nye område, og infisert lerk vert no funnen nordover langs heile vestkysten av England og inn i Skottland. Også øya Man og Nord-Irland er ramma. Ein reknar med at epidemien har sitt utspring frå undervegetasjon av sjuk rododendron, som i si tid har vorte smitta frå grøntanlegg. Denne artikkelen rapporterar frå ein rundtur i sørvestre England i byrjinga av april 2011.
Sammendrag
Med grunnlag i Landsskogtakseringens prøveflater beskriver denne rapport skogtilstanden på vernet areal samt vurder mulighetene for økt overvåking av vernet areal gjennom Landsskogtakseringen. I henhold til Landsskogtakseringens utvalgskartlegging er 2,3% av den produktive skogen vernet, mens andelen er 5,5% for den uproduktive skogen. Dette betyr at 3,1% (343 000 ha) av det totale skogarealet er vernet. Størsteparten av den vernete produktive skogen er i naturreservater (134 000 ha), mens nasjonalparkene utgjør en relativt liten del av det vernete produktive skogarealet (55 000 ha). Den mest vanlige skogtypen i vernområdene er bjørkedominert skog, det vil si arealer hvor over 70% av det stående volum er bjørk (120 000 ha). Et nesten like stort areal er furudominert (106 000 ha), mens grandominert skog utgjør et noe mindre areal (60 000 ha). Fordelingen av den vernete skogen på produktivitetsklasser viser at høyproduktiv og middels produktiv skog er underrepresentert, mens lavproduktiv og uproduktiv skog er overrepresentert. […]
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende konsekvensutredning knyttet til reindrift ved planlagt vindkraftverk ved Skogvatnet, Tysfjord kommune er gjort på oppdrag fra tiltakshaver Statskog AS. Planområdet til Skogvatnet vindparkligger innenfor Sörkaitum samebys beiteområde og innenfor Baste samebys konvensjonsområde ”Bévgge”. Utredningsområdet brukes av reinen som et “trivselsområde” fra våren og gjennom sommeren. Enkelte reinsimler fra Sörkaitum sameby kan trekke helt vest mot området rundt Skogvatnet for å kalve. Simlene er sårbare for forstyrrelser i og like etter kalving. Rein fra Baste sameby brukerutredningsområdet fra slutten av juli og utover høsten. Store okserein bruker området som beiteland hele året for uten brunstperioden om høsten. Verdien av utredningsområdet vurderes å ha stor til middels stor verdi for reindrifta. Reinokser er tradisjonelt mindre sårbar for forstyrrelser enn simler. Det er derfor sannsynlig at reinoksene delvis adapteres til anleggsaktiviteten. De negative konsekvensene for reindrifta ved etablering av Skogvatnet vindkraftverk varierer fra store til små negative avhengig av i hvilken grad utbygger tar hensyn til reindrifta og hvor raskt reinen adapteres til vindkraftverket. De negative konsekvensene av nettilknytningen kan reduseres ved å velge jordkabel fra trafostasjonen i utredningsområdet til Brynvatnet. Det er viktig med god kommunikasjon mellom samebyene og driver av vindkraftverket for å sikre at det tas hensyn til reindrifta innenfor utredningsområdet. Avbøtende tiltak er foreslått.
Sammendrag
Utvalget av biologisk verdifulle skogtyper er dels basert på viktige naturtyper etter DNs Håndbok 13, på livsmiljøer i skog med høy forekomst av rødlistearter, på prioriterte skogtyper for vern, samt Artsdatabankens rødlistete skogtyper etter inndelingen i Naturtyper for Norge (NiN). Identifi-kasjon og forekomst av disse ulike skogtypene kan dels baseres på underliggende økologiske gradienter, spesielt for næringstilgang og fuktighet, på bioklimatiske gradienter (oseanitet), på skogtilstand (alder) og på forekomst av spesielle terrengforhold eller voksesteder (som bekkekløf-ter). For å gjenkjenne tilsvarende skogtyper med utgangspunkt i Landsskogtakseringens data har vi forenklet kriteriene og tilpasset disse til Landsskogtakseringens parametere som vegetasjons-type, bonitet, alder/hogstklasse, bestandstreslag, og klimasone. Enkelte spesielle naturforhold som bekkekløfter finnes også hos Landsskogtakseringen. Med disse utvalgskriteriene utgjør summen av biologisk verdifulle skogarealer 27% av det totale skogarealet, der lavproduktiv eldre løvskog alene utgjør mer enn 15% av skogarealet og øvrige skogtyper hver utgjør 2-4%. Dette utvalget av skogtyper omfatter også skogarealer med begrenset verdi for biomangfoldet. De biologisk verdifulle skogtypene (definert for Landsskogtakseringens data) har omtrent tilsva-rende betydning som karbonlager og i opptak av CO2 som øvrig skog med tilsvarende produktivi-tet. De største karbonlagrene pr arealenhet finnes i gammel skog, spesielt gammel granskog og eldre løvskog med edelløvtrær, mens lavproduktiv eldre løvskog har lavest karbonlager pr areal-enhet. Summert over arealet av hver skogtype er det imidlertid eldre løvskog, både på lavproduk-tiv og mer produktiv mark, samt gammel gran- og furuskog som representerer de største karbon-lagrene. Årlig CO2-opptak pr arealenhet er knyttet til mer produktiv skog, som rik løv- og barskog og produktiv eldre løvskog, og lavest for lavproduktiv løvskog. Gammel gran- og furuskog og eld-re kystskog har middels CO2-opptak. Summert over hele arealet for hver skogtype er det eldre boreal skog og rik løvskog som har høyest årlig CO2-opptak.