Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Sammendrag

Foreliggende konsekvensutredning knyttet til reindrift ved planlagt vindkraftverk ved Skogvatnet, Tysfjord kommune er gjort på oppdrag fra tiltakshaver Statskog AS. Planområdet til Skogvatnet vindparkligger innenfor Sörkaitum samebys beiteområde og innenfor Baste samebys konvensjonsområde ”Bévgge”. Utredningsområdet brukes av reinen som et “trivselsområde” fra våren og gjennom sommeren. Enkelte reinsimler fra Sörkaitum sameby kan trekke helt vest mot området rundt Skogvatnet for å kalve. Simlene er sårbare for forstyrrelser i og like etter kalving. Rein fra Baste sameby brukerutredningsområdet fra slutten av juli og utover høsten. Store okserein bruker området som beiteland hele året for uten brunstperioden om høsten. Verdien av utredningsområdet vurderes å ha stor til middels stor verdi for reindrifta. Reinokser er tradisjonelt mindre sårbar for forstyrrelser enn simler. Det er derfor sannsynlig at reinoksene delvis adapteres til anleggsaktiviteten. De negative konsekvensene for reindrifta ved etablering av Skogvatnet vindkraftverk varierer fra store til små negative avhengig av i hvilken grad utbygger tar hensyn til reindrifta og hvor raskt reinen adapteres til vindkraftverket. De negative konsekvensene av nettilknytningen kan reduseres ved å velge jordkabel fra trafostasjonen i utredningsområdet til Brynvatnet. Det er viktig med god kommunikasjon mellom samebyene og driver av vindkraftverket for å sikre at det tas hensyn til reindrifta innenfor utredningsområdet. Avbøtende tiltak er foreslått.

Til datasett

Sammendrag

Utvalget av biologisk verdifulle skogtyper er dels basert på viktige naturtyper etter DNs Håndbok 13, på livsmiljøer i skog med høy forekomst av rødlistearter, på prioriterte skogtyper for vern, samt Artsdatabankens rødlistete skogtyper etter inndelingen i Naturtyper for Norge (NiN). Identifi-kasjon og forekomst av disse ulike skogtypene kan dels baseres på underliggende økologiske gradienter, spesielt for næringstilgang og fuktighet, på bioklimatiske gradienter (oseanitet), på skogtilstand (alder) og på forekomst av spesielle terrengforhold eller voksesteder (som bekkekløf-ter). For å gjenkjenne tilsvarende skogtyper med utgangspunkt i Landsskogtakseringens data har vi forenklet kriteriene og tilpasset disse til Landsskogtakseringens parametere som vegetasjons-type, bonitet, alder/hogstklasse, bestandstreslag, og klimasone. Enkelte spesielle naturforhold som bekkekløfter finnes også hos Landsskogtakseringen. Med disse utvalgskriteriene utgjør summen av biologisk verdifulle skogarealer 27% av det totale skogarealet, der lavproduktiv eldre løvskog alene utgjør mer enn 15% av skogarealet og øvrige skogtyper hver utgjør 2-4%. Dette utvalget av skogtyper omfatter også skogarealer med begrenset verdi for biomangfoldet. De biologisk verdifulle skogtypene (definert for Landsskogtakseringens data) har omtrent tilsva-rende betydning som karbonlager og i opptak av CO2 som øvrig skog med tilsvarende produktivi-tet. De største karbonlagrene pr arealenhet finnes i gammel skog, spesielt gammel granskog og eldre løvskog med edelløvtrær, mens lavproduktiv eldre løvskog har lavest karbonlager pr areal-enhet. Summert over arealet av hver skogtype er det imidlertid eldre løvskog, både på lavproduk-tiv og mer produktiv mark, samt gammel gran- og furuskog som representerer de største karbon-lagrene. Årlig CO2-opptak pr arealenhet er knyttet til mer produktiv skog, som rik løv- og barskog og produktiv eldre løvskog, og lavest for lavproduktiv løvskog. Gammel gran- og furuskog og eld-re kystskog har middels CO2-opptak. Summert over hele arealet for hver skogtype er det eldre boreal skog og rik løvskog som har høyest årlig CO2-opptak.