Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Lillian ØygardenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annika Höjer Steffen Adler Håvard Steinshamn Søren Krogh Jensen Kjell Martinsson Anne-Maj GustavssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lillian ØygardenSammendrag
Nordisk Baltisk workshop
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Planteøstrogena formononetin og daidzein blir i stor grad omsatt til equol og vidare til ukjende sambindingar i vomma. Nedbrytinga av planteøstrogena i vom var sterkare i surfôr laga på raigras og langvarig artsrik eng enn i surfôr laga av timoteieng eller kortvarig eng med raudkløver. Attfinninga av planteøstrogena var størst i gjødsel og minst i mjølk. Omsetjinga av equol i kroppen (intermediær) var avgrensa av fart (rate limiting) medan dette synest ikkje å vere tilfelle i vom og tarm.
Sammendrag
http://meetings.copernicus.org/egu2011 search: EGU2011-13794
Forfattere
Nils VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Surfôr fra kortvarig eng (KS) hadde lavere innhold av C18:3c9,12,15 enn surfôr fra langvarig eng og raigrassurfôr. Likevel ga KS høyest innhold av C18:3c9,12,15 i melk. årsaken var redusert hydrogenering i vomma. Dette gjaldt også summen av alle umettede C18-fettsyrer men ikke C18:1c9 eller C18:2c9,12. årsaken til redusert hydrogenering for KS kan være rødkløverens innhold av PPO
Sammendrag
Fettsyresamensetning og innhold av vitaminer i melk ble i stor grad påvirket av sesong og produksjonssystem og i mindre grad av engalder. Beitesesongen hadde gunstig effekt på fettsyresammensetning sammenlignet med innefôringsperioden, mens økologisk driftsform hadde gunstige effekter som økt andel av C18:3c9,12,15 og negative effekter som økt andel mettede fettsyrer. Hovedfaktorene bak de observerte effektene antas å være fôrrasjonens andel av kraftfôr, beiteopptak, rødkløver og kraftfôrets innhold av lipider