Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Til dokument

Sammendrag

Rapporten beskriver DNA-analysen av 1224 prøver (899 ekskrementprøver, 314 hårprøver og 10 vevsprøver og 1 blodprøve) fra brunbjørn (Ursus arctos) samla inn i Norge i 2010 gjennom det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt. Året 2010 er det andre året på rad hvor en landsdekkende innsamling blir gjennomført. Prøvene ble DNA-analysert med 8 ulike STR-markører og en kjønnsspesifikk test. Av de 1224 prøvene var 831 (68 %) prøver positive for brunbjørn, noe som er en økning i forhold til 2009 (63 %). Fra disse prøvene ble det identifisert 166 individer av brunbjørn (53 hunnbjørn og 113 hannbjørn), der 106 individer (64 %) var tidligere påvist i Norge. Resultatene våre viser at antallet bjørn (166) og kjønnsfordelingen (32 % hunner) er omtrent det samme som 2009 (164 individer og 30 % hunner). Det ble som tidligere påvist flest bjørn i fylkene Hedmark, Nord-Trøndelag, Troms og Finnmark. Prosentandelen gjenfunn varierte i de ulike fylkene og i forhold til 2009, med en høy andel gjenfunn i Nord-Trøndelag og Troms (ca. 70 %), mens Finnmark hadde en relativt lav andel gjenfunn i 2010 (53 %). Nytt av året 2010 er at det også er påvist en hunnbjørn i hvert av fylkene Nordland og Sør-Trøndelag, og at det ble påvist en hannbjørn i hvert av fylkene Akershus og Sogn og Fjordane. Basert på antallet hunnbjørn (n=53) har vi også estimert antallet ynglinger i Norge i 2010 til å ha vært 6,2. I tillegg viste utvida DNA-analyser at mitokondrie- DNA fra en annen art kunne påvises i ca. halvparten av de brunbjørn-negative ekskrement prøvene. DNA, brunbjørn, Ursus arctos, STR, mtDNA, overvåking, Norge, DNA, brown bear, Ursus arctos, STR, mtDNA, monitoring, Norway

Til dokument

Sammendrag

Tomat er etter potet verdens mest dyrkede grønnsak. I Norge utgjør tomat den største andel av grønnsakareal i veksthus. Det konsumeres ca. 7 kg tomat i året pr person både konvensjonell og økologisk dyrket (OFG, 2011). Økologiske tomater utgjør 9 % av de økologiske grønnsaker, som er på markedet (SLF, 2011). Kravene til god kvalitet av tomater på markedet er definert. Det er for eksempel god smak, fasthet, modenhet, sunnhet og lagringsevne. Tomatens sunnhetsverdi i forhold til vår helse er dokumentert og dette beskrives kort Det finnes et stort utvalg av sorter og det er kommet flere økologiske frø til salgs. Noen av dem presenteres her. Krav til tomatsortene er blant annet robuste planter, avling, jevnhet. Det er både frø til kommersiell og privat bruk, så vel som frø til veksthus og til dyrking på friland.

Sammendrag

Nye regler for registrering av bevaringssorter gjør produksjon og omsetning av frø av gamle sorter enklere. Flere sorter i bruk bidrar til å bevare verdifulle genressurser.