Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Carl Jonas Jorge Spetz Jihong Liu Clarke Merete Dees Sissel Haugslien Roar Moe Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling Johan Solberg Tor Myking Gunnar Austrheim Fredrik Bøhler Rune Eriksen James David Mervyn Speed Rasmus AstrupSammendrag
Rogn, osp og selje finnes i alle deler av landet, men med varierende tettheter. Ospa er mest vanlig i kystnære områder i sørøst-Norge, mens rogn og selje er mere jevnt fordelt over hele landet. Artene er særmerket av kort levealder, og for rogn og selje en lav høyde og sympodialt vekstmønster (forgreining ved akselskudd). Dette er faktorer som gjør dem utsatt for beiting. Samtidig har de høy juvenil vekstrate, noe som gjør at de raskt kan vokse utenfor beiterekkevidde for elg, rådyr og hjort. Selje og osp er delvis avhengig av lysåpne områder for å kunne etablere seg, for eksempel etter hogst, stormfelling eller erosjon, mens rogna er mer skyggetolerang. Selja har også mer spesifikke krav til jordforhold enn hva som er tilfelle for rogn og osp. Dette kan kanskje forklare den lavere frekvensen av selje på Landsskogtakseringens prøveflater. Genetisk er artene særmerket av høy genetisk variasjon innen bestander. Den genetiske variasjonen mellom bestandene er lavere som følge av effektiv frøspredning, enten via vind (osp og selje) eller via frø som fordøyes og spres av fugl og pattedyr (rogn). Ospa kan i utstrakt grad også formere seg vegetativt, og mange trær innen bestander kan tilhøre samme klon. Nyere studier viser imidlertid at den genetiske variasjonen innen bestander er høy, noe som innebærer at en større andel trær er utviklet fra frø enn tidligere antatt. Alle tre artene beites intensivt av elg, rådyr og hjort, noe som kan føre til at artene synker i frekvens når beitetrykket blir for høyt. I så fall kan det også påvirke epifyttisk lav og andre organismer som lever på disse artene, og for rognas del — dyr som lever av bærene. Alle de tre artene har imidlertid utviklet seg i nærvær av større planteetere og kan således antas å være relativt tolerante til beiting. Rogn, osp og selje har lav dødelighet som følge av beiting og høy juvenil vekstrate. De kan derfor raskt vokse seg utenfor beiterekkevidde for hjortedyr og andre større planteetere (husdyr) i perioder med lavt beitetrykk. På sikt kan det være at intensiv beiting vil medføre økt dødelighet, forsinket kjønnsmodning og redusert rekruttering hos alle de tre artene, med påfølgende reduserte bestandsstørrelser. Landsskogtakseringens data antyder en viss nedgang i de minste størrelsesklassene av osp i løpet av de siste 25 årene, men det er uklart hvorvidt dette skyldes beiting. For rogn og selje var det ingen tilsvarende utvikling. For alle tre artene er det imidlertid viktig å merke seg at trærne først registreres etter at de har nådd en brysthøydediameter på 50 millimeter, noe som introduserer en tidsforsinkelse i forhold til når trærne er mest utsatt for beiting. Det er derfor fortsatt for tidlig å trekke bastante slutninger med hensyn betydningen av de siste årenes høye beitetrykk på rekrutteringen av rogn, osp og selje i Norge. Flere studier antyder at skogbruket er av større betydning for utviklingen til ROS-artene enn hva som er tilfelle for hjorteviltbeiting. Ungskogspleie – i form av tynning og rydding – og kjemisk ugraskontroll var tidligere vanlig, men er i mindre grad praktisert de siste 20 årene. I økende grad fokuseres det også på de positive sidene av ROS-artene og andre lauvtrearter. Basert på nye standarder (Levende Skog) er det ønskelig å opprettholde en større andel lauv trær og eldre individer i skogen, noe som på sikt kan virke positivt på gjenveksten av rogn, osp og selje i norske skoger.
Sammendrag
This Technical brief is a short summary of the results obtained from the field trials conducted at Anbil Dharmalingam Agricultural College and Research Institute, Trichy, India during Rabi (2010-2011) to evaluate the role of photosynthetic diazotrophs in reducing methane flux from rice soil ecosystem as a part of climarice project. Global warming induced by increasing concentration of greenhouse gases (GHGs) in the atmosphere is a matter of great environmental concern. Methane, carbon dioxide, nitrous oxide and chlorofluorocarbon are the GHGs which have strong infrared absorption bands and trap part of the thermal radiation from the earth surface. Rice fields have to be considered as a significant source of greenhouse gases and rice field eco systems account for about 60 Tg methane per year or about 12 per cent of the global annual methane emission. The purpose of this study is to explore the potential of blue green algae and azolla in minimizing methane flux at source in paddy field ecosystem. In the present study, combined application of organics and blue green algae not only recorded higher yield, but also found to emit less methane in paddy cultivation than the application of organics alone.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise AanensenSammendrag
Styrt beitedrift ved bruk av rovdyrsikker inngjerding kan være en løsning for å unngå store tap av sau til rovvilt. Det er imidlertid en oppfatning at denne driftsformen kan være en utfordring med hensyn til dyrevelferd, helse og kjøttproduksjon. Et prosjekt i regi av Bioforsk Nord Tjøtta har vist at det er mulig å oppnå tilfredsstillende dyrevelferd og produksjonsresultater på inngjerdet beite, men at det kreves en del oppfølging av dyrene i beitesesongen, spesielt med hensyn til innvollsparasitter og beitetilgang.
Sammendrag
A crucial process of the terrestrial carbon cycle is photosynthetic uptake through plants. This may be quantified by calculating the fraction of absorbed photosynthetic active radiation (fapar), based on multispectral reflectance properties of the earth surface. The fapar index is available with global coverage from satellite sensors.Here, we combine two satellite missions, SeaWifs on board OrbView2 and MERIS on board Envisat, to produce time series with 10 days resolution for a period of 14 years (19982011) at a spatial resolution of 0.5 latitude x 0.5 longitude. These more than 50000 individual time series represent a huge range of dynamical behavior with respect to variability, periodicities and correlation structure.To characterize differences as a function of spatial location or distance, we employ Recurrence Quantification Analysis (RQA) and Recurrence Network Analysis (RNA). Two strategies are followed. On one hand, RQA and network variables are calculated for individual time series using identical recurrence parameters, and compared to see whether differences between them resemble different climate regimes, biomes, plant functional types or landuse classes. On the other hand, a multivariate extension of RNA will be exploited to see whether networks within networks occur, i.e. whether RNA provides sufficient contrasts to discern different clusters of pixels on the globe.Taken together, the recurrence analysis might lead to a new classification of the terrestrial biosphere which in turn can be compared to existing partitioning based on climate and/or vegetation properties. A number of technical issues will be addressed as well, such as the impact of the finite length of the series (504 values each), the necessity to gapfill parts of the data, the stability of network variables against changes in the recurrence parameters, or the computational challenges involved in the multinetwork analysis of many series. http://dames.pik-potsdam.de/Abstracts.pdf
Forfattere
Adam Tomasz Sikora Erlend NybakkSammendrag
Poland's share of private forests is relatively small compared with that of other European countries. Private Polish forests are in poor condition and have been under great economic stress. This situation has changed somewhat with respect to rural development since Poland's accession to the European Union. However, many antecedents to the innovativeness of forest owners remain unaddressed by scholars. The objective of this paper is to study the effect of forest owners' attitudes towards risk, social responsibility, learning orientation and institutional support on their innovativeness. Additionally, we aim to analyse the forest owners' attitudes towards start-ups based on nature-based tourism, which is a relatively new activity in Poland. We used both quantitative and qualitative approaches in this study and collected data via face-to-face interviews with 105 forest owners. The results showed that, although a forest owner's attitudes towards risk, social responsibility and learning orientation positively impacted the owner's innovativeness, institutional support did not. In the qualitative portion of this study, we examine nature-based tourism as a relatively new phenomenon and the factors affecting an owner's decision to initiate this type of business. The results imply that private forest owners in Poland require greater institutional support to start tourism businesses related to their forest land. However, the present support policies do not seem to have a direct positive effect on the forest owners' innovativeness. Nevertheless, policies that limit risk, promote learning and encourage social responsibility among Polish forest owners can stimulate them to become more innovative. Previous research has shown that this change, in turn, results in better economic performance and enhanced rural vitality.