Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Prosjektet «Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder» er en forventningsrett og arealrepresentativ undersøkelse av inngrep, drenering, linjeelement, gjengroing og arealendringer i norske verneområder. Metodikken er en kombinasjon av utvalgsundersøkelse og flyfototolkning. Denne rapporten beskriver resultatene fra første års registreringer. Disse resultatene er ikke forventningsrette. Først etter fem år vil undersøkelsen kunne presentere forventningsrett statistikk for hele landet. Rapporten må derfor benyttes med forsiktighet, men er uansett beskrivende for de konkrete områdene som er undersøkt. Det er utført undersøkelse av 51 prøveflater i verneområder i 2012. Totalt utgjorde de undersøkte områdene 36,8 km2. Det ble funnet inngrep på 18 av 51 prøveflater, mens 33 av prøveflatene (65 %) var inngrepsfrie. Det er i tillegg utført undersøkelse av 20 områder innenfor vernede myrer i 2012. Totalt utgjorde de undersøkte områdene 12,79 km2. Det ble funnet inngrep i 12 av 20 myrområder, mens 8 av myrområdene (40 %) var inngrepsfrie. En skal imidlertid være oppmerksom på at de undersøkte myrområdene er av varierende størrelse.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roar Lågbu Linda Aune-Lundberg Anne Snellingen Bye Geir Inge Gundersen Geir-Harald StrandSammendrag
I denne rapporten er snaumark, myr, uproduktiv skog, vann og breer omtalt som utmark. Disse arealene, som totalt dekker drøyt 72 prosent av landarealet i Norge, utgjør en betydelig ressurs. Bruksområdene for disse arealene er mange, og eiendomsforhold er viktige rammebetingelser rundt verdiproduksjonen. Kunnskapen om eiendommer med mye utmarksareal er derimot mangelfull. Det foreligger ingen systematisk oversikt som knytter dette ressursgrunnlaget til eiendomsenheter. Hvordan disse eiendommene er organisert og hvilke ressurser de forvalter har vi også liten kunnskap om. Fra 2009 har derfor Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for skog og landskap arbeidet med å utvikle et grunnlag for statistikk rundt eiendommer med utmarksareal. Dette er gjort på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet....
Forfattere
Jørgen A.B. MølmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
M Ashraful Islam Goutam Kuwar Jihong Liu Clarke Dag-Ragnar Blystad Hans Ragnar Gislerød Jorunn Elisabeth Olsen Sissel TorreSammendrag
Abstract Strict control of morphogenesis is essential in production of potted poinsettia. Commonly, this is obtained by the use of plant growth retardants (PGRs), often in combination with early morning temperature drops. Due to negative effects on human health and the environment, the use of PGRs is becoming restricted. Also, energy-saving growth regimes and periods of high temperatures limit effective use of temperature drops. In the present study the use of a high proportion of blue (B) light provided by light emitting diodes [LEDs, 20% blue (B), 80% red (R)] was compared with traditional high pressure sodium (HPS) lamps (5% B) providing similar phytochrome photostationary state to produce compact poinsettia plants. Both in the greenhouse and growth chamber, all cultivars were 20–34% shorter for LED compared to HPS grown plants. Also, leaf and bract area as well as chlorophyll content and total dry matter accumulation were lower under LED. The LED did not delay bract color formation, visible cyathia and flowering compared to HPS, and no difference in post production performance (cyathia/bract abscission or necrosis) between the two light treatments was found. The effect of end of day-red (EOD-R) lighting combination with LED and HPS supplemental lamps during the photoperiod in the greenhouse was also investigated. Reduced stem extension (13%) was observed under HPS only and for one of the two cultivars tested, whereas under the LED regime, there was no effect of EOD-R lighting.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Arvesølvprosjektet har hatt fokus på bevaring og opprettholdelse av kulturavhengig biomangfold. Prosjektet startet som et forprosjekt i Agderfylkene i 2006, og ble utvidet til et hovedprosjekt i 2007. To år senere, i 2009, ble prosjektet utvidet med de tre fylkene Telemark, Rogaland og Hordaland. Prosjektet har hatt fokus på skjøtsel og restaurering av artsrike lokaliteter med kulturavhengig biomangfold. Dialog og kontakt med grunneieren/brukeren har vært sentral, og det har i oppfølgingsprosessen blitt utviklet et bredt samarbeid mellom forvaltning, virkemiddelsystem, forsknings- og fagmiljøer. Denne oppfølgingsmodellen av verdifullt kulturavhengig biomangfold går nå under betegnelsen «Arvesølvmodellen». Prosjektet jobbet i over 80 arvesølv-lokaliteter og med rundt 150 grunneiere. I denne rapporten oppsummeres hovederfaringene til prosjektet.
Sammendrag
Winter damage caused by frost is frequently observed on common ash (Fraxinus excelsior) in Norway. In spring 2007, extensive winter damage most likely camouflaged ash dieback caused by Chalara fraxinea. In 2008, ash dieback caused by C. fraxinea had spread to large areas in the southern part of Norway. The disease was widespread in forests and nurseries, but also on roadside trees, and in gardens and parks. In 2009, the disease had spread to new areas; about 30 km into Rogaland county in southwestern Norway and also further into some valleys in southeastern Norway.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Askeskuddbeger, Hymenoscyphus pseudoalbidus, ble registret i Norge første gang i 2008. Soppen har spredd seg med rekordfart og er nå etablert i store deler av Sør-Norge hvor det fins ask. De nordligste funnene er gjort i tre kommuner nord for Sognefjorden. Soppen infiserer blad og kommer inn i grener og stamme før bladfall. Soppen dreper små trær raskt, større trær over lenger tid. Ask er nå rødlistet grunnet denne soppen.