Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Ragnhild Nærstad Arne Stensvand Håvard Eikemo Jorunn Børve Guro Brodal Andrea Ficke Oleif Elen Maria Herrero Andrew Dobson Vinh Hong Le Jafar Razzaghian Unni AbrahamsenSammendrag
Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av soppmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2012. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF’er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid.
Sammendrag
Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av skadedyrmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2012. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF’er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid.
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Biorest fra husholdningsavfall er en verdifull næringskilde. Sammenlignet med husdyrgjødsel ser gjødselvirkningen ut til å være svært sammenfallende. Mens en sammenligning med Fullgjødsel, viser lavere respons for biorest som N-kilde.
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forskjell i biotilgjengelighet av vitamin E i tilskuddsfôr med tangmel, naturlig vitamin E og syntetisk vitamin E ble undersøkt i fôringsforsøk med 24 kyr av rasen Norsk Rødt Fe (NRF) i midt- og seinlaktasjon. Analyse av forsøksblandingene viste et lavt innhold av vitamin E i forsøksblandingen med tangmel og derfor kunne ikke biotilgjengelighet av vitamin E i tangmel fastsettes ut i fra dette forsøket. Innhold av vitamin E i forsøksblandingene med naturlig- og syntetisk vitamin E ble kraftig redusert ved pelletering, trolig på grunn av en blokkering av pelletpressa som førte til høy temperatur under prosessering. Vi kunne likevel beregne forskjell i biotilgjengelighet mellom naturlig- og syntetisk vitamin E. Forskjellen var større enn det som til nå er generelt akseptert, noe som samsvarer med andre nylig utførte studier på melkekyr. Tangmel innholder naturlig vitamin E, men likevel er innholdet for lavt til at tangmel kan brukes som tilskuddsfôr for dyr med stort behov for vitamin E. Med antagelse om at vitamin E i tangmel er like tilgjengelig som andre kilder til naturlig vitamin E må det tilføres ca. 3,5 kg tangmel daglig for å dekke anbefalingene fra National Research Council, USA på 20 mg/kg tørrstoffopptak, dersom tangmel er eneste kilde til vitamin E i rasjonen. Siden tangmel har et lavt energiinnhold vil en så stor mengde tangmel redusere det totale energiopptaket og dermed også melkeproduksjonen. Ferskt gras har et høyt innhold av vitamin E og vil kunne dekke behovet for vitamin E til melkekyr. Surfôr er også en viktig kilde til vitamin E, men det kvantitative innholdet er svært variabelt. Dersom surfôret har et betydelig innhold av vitamin E og grovfôropptaket er høyt vil det ikke være nødvendig å gi tilskudd av vitamin E til kyr i midt- og seinlaktasjon. Likevel er det vanskelig å estimere innholdet av vitamin E i surfôr, og analysering er per i dag kostbart og krevende å utføre. Det bør derfor gis tilskudd av vitamin E til melkekyr i innefôringssesongen, særlig i perioden rundt kalving da behovet er størst. Dersom det er mulig å gi tilskudd av naturlig vitamin E vil dette være positivt for økologisk melkeproduksjon, der det er et mål om å bruke minst mulig syntetiske tilsetningsmidler. Tilskudd av naturlig vitamin E vil også føre til et lavere kvantitativt behov på grunn av større biotilgjengelighet. Ut fra resultatene fra dette forsøket vil det kreves 3 ganger mer syntetisk vitamin E, enn naturlig vitamin E for å dekke samme behov. Dermed kan bruk av naturlig vitamin E bidra til å redusere forbruket av tilskuddsfôr i melkeproduksjonen. Dersom naturlig vitamin E skal brukes som tilskudd i økologisk melkeproduksjon, bør produksjonsmetodene være i tråd med prinsippene innen økologisk produksjon.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag