Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
Når man bruker tre utendørs, i jordkontakt eller i innstallasjoner over bakken, vil trykkimpregnert trevirke beskytte mot sopp- og insektangrep og dermed øke trevirkets levetid. Impregnerte treprodukter til bruk som utvendig kledning, terrassedekk og gjerdestolper kan kjøpes i byggevarehandelen. Hva bør du som huseier vite når du kjøper og bruker impregnert tre?
Sammendrag
En overflatebehandling gir trekledningen en ønsket struktur og farge, og i tillegg beskytter den treoverflaten mot ytre påkjenninger. Faktorer som værpåkjenning, konstruksjonsdetaljer, tradisjon, husets egenart, type trekledning, miljøprofil, vedlikeholdsintervall og estetiske preferanser er avgjørende for valg av type overflatebehandling.
Sammendrag
Tre er nå blitt så moderne og etterspurt at diskusjonen og de politiske avgjørelsene rundt bruken av tre stiller nye krav til forskere og krever høy rekruttering av studenter i fremtiden.
Sammendrag
I forrige utgave av SKOG beskrev vi tremodifisering ved bruk av furfurylering. En annen giftfri metode man kan bruke for å forbedre holdbarheten til tre, er acetylering.
Sammendrag
Å beskytte tre mot vær og vind er meget viktig når det skal benyttes utendørs, siden de fleste norske treslagene er lite motstandsdyktige mot nedbrytning. Ulike trebehandlinger kan forbedre den naturlige holdbarheten til tre ved å beskytte mot sopp og insekter, og øker dermed treets levetid.
Forfattere
Erik LarnøySammendrag
Det finnes flere ulike metoder og prosesser for varmebehandling av trevirke, også kalt termisk modifisering. Trevirket varmes opp til 160° C eller mer og under forhold med redusert oksygentilgang.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar PettersenSammendrag
Norgesgruppen og ICA Norge har inngått avtale om samarbeid om innkjøp og distribusjon. Konkurransemyndigheten vil vurdere om avtalen er i strid med Konkurranseloven. Det må forventes at myndighetene også vil vurdere om avtalen truer andre viktige samfunnsinteresser. Norgesgruppen har bedt om en vurdering av om landbruks‐ og matpolitiske hensyn kan ha en selvstendig betydning for myndighetenes vurdering av avtalen, eller om slike hensyn kan forventes å bli ivaretatt av konkurransemyndighetene. Notatet drøfter derfor følgende: (1) Hvilke landbruks‐ og matpolitiske hensyn kan bli berørt av samarbeidsavtalen mellom ICA og Norgesgruppen, og (2) hvilke er de for myndighetene relevante alternativene til den foreliggende avtalen? Dernest skal notatet forsøke å redegjøre for om det er grunn til å forvente at landbruks‐ og matpolitiske myndigheter og konkurransemyndigheter har ulikt syn på betydningen av samarbeidsavtalens konsekvenser og eller på den relative verdien av ulike relevante alternativer. Drøftingen er sterkt forenklet. Notatet drøfter ikke det forvaltningsrettslige grunnlaget for eventuelle inngrep mot avtalen eller for ulike tiltak som kan bøte på konsekvensene. Videre ser notatet bort fra mulige tilpasninger i avtalen f.eks. som følge av behandlingen hos konkurransemyndighetene. Vi har heller ikke i forbindelse med arbeidet, mottatt noen nærmere informasjon om avtalen utover det som er allment kjent fra medienes beskrivelse. Konklusjonen er at det er ett område hvor det er spesiell grunn til å forvente at landbruks‐ og matmyndighetene vil ha et annet syn på samarbeidsavtalen enn konkurransemyndighetene. Det er synet på mulige konsekvenser for landbrukssamvirkets rolle i markedsordningene for jordbruksvarer. De to myndighetene kan legge ulik vekt på betydningen av eventuell økt kjøpermakt og økt vertikal kontroll mot leverandørleddet. Om dette fører til at landbruks‐ og matpolitikken får en selvstendig innflytelse på myndighetenes håndtering av samarbeidsavtalen, er likevel tvilsomt. Det synes mer sannsynlig at økt konsentrasjon kan aktualisere tilpasninger i markedsordningene med sikte på å gjøre markedsreguleringen mer robust for endringer i strukturen på både leverandør‐ og paraplykjedeleddet i matsektoren.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk utmarksbeite har store variasjonar i kvalitet lokalt og regionalt. Foreløpige tal frå Skog og landskap si nasjonale undersøking av utmarksressursar viser at Troms er fylket med høgast kvalitet på beiteressursane i utmark. For landet samla kan fôruttaket frå utmarka i alle fall fordoblast.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag