Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
Rapporten «Analyser av skogressursene i Hedmark» gir en oversikt over tilgjengelige skogressurser i Hedmark de neste 30 år. I beregningene av dagens stående volum i hogstmoden skog (hogstklasse V), samt volum i skog som vil bli hogstmoden de kommende 30 år, er det tatt hensyn til miljørestriksjoner samt driftskostnader. Resultatene vises i form av tabeller og figurer der det er gjort ulike fratrekk for å ta høgde for reduksjoner grunnet miljøhensyn, driftskostnader og svinn. Samtidig er det utarbeidet avvirkningsscenarier over ulike investeringsnivåer i skogkultur 100 år framover i tid. Skogens langsiktige produksjonsnivå utover 100 år blir også estimert, under forutsetning av at skogkulturinnsatsen og vekstbetingelsene opprettholdes på de samme alternative nivåer. Vi har utarbeidet fem ulike avvirkningsscenarier. Fire av dem tar utgangspunkt i produktivt skogareal med visse fratrekk grunnet driftsforhold og driftsnetto. For sammenligningens skyld inkluderer ett scenario alt produktivt skogareal uten spesielle restriksjoner for skogbruket. Den framtidige tilstanden i dagens hogstklasse II (ungskog) er beregnet ut fra arealfordelinger med utgangspunkt i regulert treantall, det vil si trær som vi antar vil utgjøre det framtidige bestandet, samt bonitetsklasser. På tilsvarende måte er også behovet for ungskogpleie i eksisterende ungskog estimert for ulike bonitets- og treslagsklasser. Egne analyser er utført for den nordlige og den sydlige regionen av fylket. Den nordlige regionen består av kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os. Den sydlige regionen utgjøres av kommunene Hamar, Kongsvinger, Ringsaker, Løten, Stange, NordOdal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum, Trysil og Åmot.
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
Rapporten «Analyser av skogressursene i Oppland» gir en oversikt over tilgjengelige skogressurser i Oppland de neste 30 år. I beregningene av dagens stående volum i hogstmoden skog (hogstklasse V), samt volum i skog som vil bli hogstmoden de kommende 30 år, er det tatt hensyn til miljørestriksjoner samt driftskostnader. Resultatene vises i form av tabeller og figurer der det er gjort ulike fratrekk for å ta høgde for reduksjoner grunnet miljøhensyn, driftskostnader og svinn. Samtidig er det utarbeidet avvirkningsscenarier over ulike investeringsnivåer i skogkultur 100 år framover i tid. Skogens langsiktige produksjonsnivå utover 100 år blir også estimert, under forutsetning av at skogkulturinnsatsen og vekstbetingelsene opprettholdes på de samme alternative nivåer. Vi har utarbeidet fem ulike avvirkningsscenarier. Fire av dem tar utgangspunkt i produktivt skogareal med visse fratrekk grunnet driftsforhold og driftsnetto. For sammenligningens skyld inkluderer ett scenario alt produktivt skogareal uten spesielle restriksjoner for skogbruket. Den framtidige tilstanden i dagens hogstklasse II (ungskog) er beregnet ut fra arealfordelinger med utgangspunkt i regulert treantall, det vil si trær som vi antar vil utgjøre det framtidige bestandet, samt bonitetsklasser. På tilsvarende måte er også behovet for ungskogpleie i eksisterende ungskog estimert for ulike bonitets- og treslagsklasser. Egne analyser er utført for den nordlige og den sydlige regionen av fylket. Den nordlige regionen består av kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Sel, Sør-Fron, Ringebu, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang. Den sydlige regionen utgjøres av kommunene Lillehammer, Gjøvik, Øyer, Gausdal, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Sør-Aurdal, Etnedal og Nord-Aurdal.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Piotr Golinski Marit Jørgensen Marek Czerwiński Barbara Golińska Jørgen A.B. Mølmann Gregory TaffSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Piotr Golinski Marit Jørgensen Marek Czerwiński Barbara Golińska Jørgen A.B. Mølmann Gregory TaffSammendrag
The aims of this study were: (1) to assess the trends of climatic variables in two contrasting geographical locations: central Poland and northern Norway; and (2) to evaluate the influence of the detected trends on timothy yields. This grass species was selected for its high importance for forage production in Norway as well as in Poland. For the assessment of climate trends, historical meteorological data, which cover time series from 1985 onwards, were used. Trends of various climate condition indicators were investigated. Data on timothy yields were collected beginning in the 1990s for Brody in Poland from cultivar testing experiments and Holt in Norway by the national cultivar-testing program. The results indicated that in central Poland air temperature in specific months significantly decrease the annual yield of timothy while in northern Norway many climatic variables, such as earlier start and prolonged length of growing season, may have a slightly positive impact on timothy productivity.
Forfattere
Aytac ErdemirSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Michael Tomter Andrius Kuliesis Thomas GschwantnerSammendrag
Key message In order to obtain the necessary information for decision making etc., it is of increasing importance to be able to assess increment in a reliable way. Only repeated measurements on permanent sample plots in national forest inventories can provide accurate and comprehensive information on the various components of annual increment. Such inventory systems are increasingly employed in European countries. The felling/increment ratio, characterizing wood use sustainability, should be expressed as the ratio of felled living trees (excluding dead trees) and net increment. Context Reporting of gross and net annual increment is an element of international forest resource assessments and crucial for sustainable forest management. A number of approaches exist for the estimation of increment and its various sub-components. Aims The main objectives of the study are to assess in detail what methods European countries have used and are planning to use in the future for international reporting of increment. Also, the usefulness of the various approaches for the assessment of increment is evaluated. Methods A questionnaire asking about their assessment methods was distributed among the UNECE/FAO national correspondents of all European countries and members of the UNECE/FAO Team of Specialists on Monitoring Sustainable Forest Management. Databases of the Temperate and Boreal Forest Resource Assessment 2000 and of the State of Europe’s Forests 2011 were also used. Furthermore, the methodological background was described on the basis of relevant literature sources and some examples for country groups presented. Results Countries have indicated what methods they used for assessment of various increment components, and the percentage of countries, forest area, and growing stock corresponding to these replies has been calculated. With regard to gross annual increment, these metrics represent about one third for inventories based on permanent sample plots, but this percentage is on the increase. Conclusion The concept of the “control method” for forest management was developed more than 100 years ago but only utilized at the local level. The same methodology is now widely used at the national and regional level due to the implementation of modern national forest inventories using permanent sample plots. Care should be taken to utilize the data correctly for international forest resource assessments, in order to, e.g., avoid double counting of dead trees.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag