Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Jens Kattge Gerhard Bönisch Sandra Díaz Sandra Lavorel Iain Colin Prentice Paul Leadley Susanne Tautenhahn Gijsbert D.A. Werner Tuomas Aakala Mehdi Abedi Alicia T.R. Acosta George C. Adamidis Kairi Adamson Masahiro Aiba Cécile H. Albert Julio M. Alcántara Carolina Alcázar C. Izabela Aleixo Hamada Ali Bernard Amiaud Christian Ammer Mariano M. Amoroso Madhur Anand Carolyn Anderson Niels Anten Joseph Antos Deborah Mattos Guimarães Apgaua Tia-Lynn Ashman Degi Harja Asmara Gregory P. Asner Michael Aspinwall Owen Atkin Isabelle Aubin Lars Baastrup-Spohr Khadijeh Bahalkeh Michael Bahn Timothy Baker William J. Baker Jan P. Bakker Dennis Baldocchi Jennifer Baltzer Arindam Banerjee Anne Baranger Jos Barlow Diego R. Barneche Zdravko Baruch Denis Bastianelli John Battles William Bauerle Marijn Bauters Bente Jessen Graae Joseph Hawes Knut Anders Hovstad Kristin Odden Nystuen Graciela Rusch Mia Vedel SørensenSammendrag
Plant traits—the morphological, anatomical, physiological, biochemical and phenological characteristics of plants—determine how plants respond to environmental factors, affect other trophic levels, and influence ecosystem properties and their benefits and detriments to people. Plant trait data thus represent the basis for a vast area of research spanning from evolutionary biology, community and functional ecology, to biodiversity conservation, ecosystem and landscape management, restoration, biogeography and earth system modelling. Since its foundation in 2007, the TRY database of plant traits has grown continuously. It now provides unprecedented data coverage under an open access data policy and is the main plant trait database used by the research community worldwide. Increasingly, the TRY database also supports new frontiers of trait-based plant research, including the identification of data gaps and the subsequent mobilization or measurement of new data. To support this development, in this article we evaluate the extent of the trait data compiled in TRY and analyse emerging patterns of data coverage and representativeness. Best species coverage is achieved for categorical traits—almost complete coverage for ‘plant growth form’. However, most traits relevant for ecology and vegetation modelling are characterized by continuous intraspecific variation and trait–environmental relationships. These traits have to be measured on individual plants in their respective environment. Despite unprecedented data coverage, we observe a humbling lack of completeness and representativeness of these continuous traits in many aspects. We, therefore, conclude that reducing data gaps and biases in the TRY database remains a key challenge and requires a coordinated approach to data mobilization and trait measurements. This can only be achieved in collaboration with other initiatives.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Trær og busker langs vannkanten i jordbruksvassdrag kan ha både fordeler og ulemper. Den naturlige vegetasjonen kan bidra til et høyt biomangfold både på land og i elva, men kan også tiltrekke seg skadedyr og -insekter som kan redusere matproduksjonen. Trerøtter kan armere elvekantene og beskytte mot graving, erosjon og ras, men røttene kan også tette til og ødelegge dreneringsrør og grøfter. Naturlig kantvegetasjon kan fungere som et rensefilter på næringsstoffer og plantevernmidler som renner av fra jordbruksareal, men kan også bidra til å spre ugras inn på åkeren. I dette Faktaarket oppsummerer vi erfaringer fra norske og internasjonale undersøkelser om temaet.
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tatsiana EspevigSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tatsiana EspevigSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kalvedødelighet rundt fødsel, kalvingsvansker og samla kjøttproduksjon hos kyr med enkling og tvillingfødsler ble undersøkt i en ammekubesetning i perioden 2005-2019. Dyra var Hereford og Limousin og krysninger mellom disse. Det var i alt 782 enklingfødsler og 40 tvillingfødsler, og tvillingfrekvensen var i middel 4,9 % for hele perioden. Det var ikke signifikant forskjell i kalvedødelighet ved enkling- og tvillingfødsler hos kviger (7,8 % og 21,4 %), men signifikant forskjell hos kyr (1,1 % og 13,6 %.). Det var ingen signifikant forskjell mellom enkling og tvilling hos kukalver, men signifikant forskjell hos oksekalver. Det var stor og signifikant forskjell i forekomsten av kalvingsvansker hos kyr og kviger (7,9 % og 35,0 %) og signifikant forskjell mellom enkling- og tvillingfødsler (12,5 % og 25,0 %). Hos kyr ble det funnet signifikant større andel tomme kyr etter tvillingfødsler enn enklingfødsler (26,9 % og 11,3 %) Studien av slaktevekter og slakteopplysninger er basert på info fra 362 enkelfødte kalver og 39 tvillingkalver. Det var ingen signifikant forskjell i middel slaktevekt for kviger og okser mellom enkeltfødte og tvillingfødte dyr. Tvillingokser var 14,2 kg tyngre enn enkeltfødte okser, mens tvillingkviger var 11,7 kg lettere enn enkeltfødte kviger, og det var signifikant samspill i slaktevekt mellom kjønn og enkling/tvilling. Det var ingen signifikante forskjeller mellom enklinger og tvillinger i slakteklasse eller fettklasse. Den relativt lange tida fra avvenning til slakting synes å gi tvillingkalver mulighet til å kompensere for lavere fødselsvekt og lavere forventa vekt ved avvenning. Tvillingmødre avvente 73,5 % flere kalver enn kyr med enklinger (1,70 mot 0,98 kalver), og dette resulterte i 74,7 % større samla slaktevekt og 75,7 % større slakteverdi hos disse kyrne. Muligheter for å øke tvillingfrekvensen hos kyr og noen dyreetiske, ressursmessige og miljømessige forhold omkring tvillingfødsler er diskutert.
Forfattere
Günter Blöschl Marc F.P. Bierkens Antonio Chambel Christophe Cudennec Georgia Destouni Aldo Fiori James W. Kirchner Jeffrey J. McDonnell Hubert H.G. Savenije Murugesu Sivapalan Christine Stumpp Elena Toth Elena Volpi Gemma Carr Claire Lupton Josè Salinas Borbála Széles Alberto Viglione Hafzullah Aksoy Scott T. Allen Anam Amin Vazken Andréassian Berit Arheimer Santosh Aryal Victor Baker Earl Bardsley Marlies H. Barendrecht Alena Bartosova Okke Batelaan Wouter R. Berghuijs Keith Beven Theresa Blume Thom Bogaard Pablo de Amorim Borges Michael E. Böttcher Gilles Boulet Korbinian Breinl Mitja Brilly Luca Brocca Wouter Buytaert Attilio Castellarin Andrea Castelletti Xiaohong Chen Yangbo Chen Yuanfang Chen Peter Chifflard Annette Dathe Holger Lange Jacob Sebastian Haugaard Mernild Thomas Skaugen Ingelin SteinslandSammendrag
This paper is the outcome of a community initiative to identify major unsolved scientific problems in hydrology motivated by a need for stronger harmonisation of research efforts. The procedure involved a public consultation through online media, followed by two workshops through which a large number of potential science questions were collated, prioritised, and synthesised. In spite of the diversity of the participants (230 scientists in total), the process revealed much about community priorities and the state of our science: a preference for continuity in research questions rather than radical departures or redirections from past and current work. Questions remain focused on the process-based understanding of hydrological variability and causality at all space and time scales. Increased attention to environmental change drives a new emphasis on understanding how change propagates across interfaces within the hydrological system and across disciplinary boundaries. In particular, the expansion of the human footprint raises a new set of questions related to human interactions with nature and water cycle feedbacks in the context of complex water management problems. We hope that this reflection and synthesis of the 23 unsolved problems in hydrology will help guide research efforts for some years to come.