Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1994
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Formålet med dette arbeidet er å sammenlikne ulike taksatorers bonitering av samme skogområde ved bestandsvis bonitering i marka. Fem ulike skogområder i Sørøst-Norge er bonitert av taksatorer fra Glommen Skogeierforening (GS), Jordskifteverket (JSV), Nedre Glommen Skogeierforening (NGS) og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS). H40-systemet er benyttet. Totalareal og bonitetsfordeling for de fem områdene er vist i Tabell 1. Registreringene til GS, NGS og JSV er utført som ordinære bestandsvise takster, mens registreringene til NIJOS er utført i samsvar med vanlig praksis ved bonitering for økonomisk kartverk. Bonitetsfigurene fra de enkelte registreringene er overført til digitale kart og lagret i et geografisk informasjonssystem (GIS). Registreringene innen det enkelte området er sammenliknet parvis ved hjelp av overlay-operasjoner i GIS. For hver av de parvise sammenlikningene, f.eks. for sammenlikningen mellom NIJOS og GS i det ene av områdene, er det funnet hvor stort areal som er likt klassifisert, og hvor stort areal som tilhører de forskjellige kombinasjonene av ulik klassifisering mellom registreringene. Disse dataene er framstilt i krysstabeller. Det innebærer at boniteten er betraktet som en kategorisk variabel. Med utgangspunkt i krysstabellene er andelen likt klassifisert beregnet for den enkelte klasse og for alle klasser under ett. Samsvaret er også uttrykt ved klassevis KHAT og KHAT (se Næsset 1991). Andelen likt klassifisert for alle klasser samlet, er 15-51 % (Tabell 3-6), som tilsvarer KHAT-verdier på -6 % til +26 %. Dette samsvaret må betegnes som lavt.Forskjellen mellom registreringene innen de enkelte klasser er beregnet som nettoavviket (se Næsset 1991), d.v.s. som differansen mellom arealet i en klasse i den ene registreringen og arealet i samme klasse i den sammenliknede registreringen. Denne differansen er satt i prosent av det totale arealet av området. Nettoavviket er fra -29,5 % til +31,5 % (Tabell 8-11). Den gjennomsnittlige differansen mellom parvise registreringer for alle klasser sett under ett, er også beregnet ved å betrakte boniteten som en kontinuerlig variabel. For de fleste sammenlikningene er denne differansen mindre enn 1,0 m (Tabell 12), som tilsvarer en gjennomsnittlig differanse i produksjonsevne på 0,7 m3/ha/år (Tabell 13). Standardavviket for differansene er 2,2-3,3 m. Ingen av registreringene kan hevdes å være mer nøyaktig utført enn de andre, og en har heller ikke hatt tilgang til nøyaktige registreringer som har kunnet være referanse for de sammenliknede registreringene. Likevel illustrerer resultatene hvilke forskjeller som kan forekomme mellom taksatorer i samme skogområde. De demonstrerer sannsynligvis også hvilke feil en må regne med kan forekomme ved bonitering i forbindelse med ordinære bestandstakster i marka.
Forfattere
T. R HøyåsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein Johnsen Ola Gram Dæhlen Gunnar Haug B.S. Grønstand Anne Tove RognstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
G. GoffengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag