Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1997
Forfattere
Kåre Olav VennSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. HovdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola EngelmarkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørn Erik BjørndalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut SolbraaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein DaleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Dyrkingsarealet for brokkoli i Norge har i dag passert 1000 daa etter i mange år å ha lege på 400-600 daa. Både i Norge og andre land har forbruket auka sterkt dei siste åra, ikkje minst etter at det har vorte kjendt at brokkoli verkar førebyggjande mot ei heil rekkje sjukdommar. Produksjonen av brokkoli i Norge vert berre nytta til frisk omsetnad. Det er utført få forsøk i Norge med brokkoli utanom sortsprøvingar. Hovudsorten i dag er Marathon. Men sortmateriale endrar seg fort, og det gjer også krava til kvalitet som er sterkt påverka av omsetnaden. I dette litteraturoversynet er det referert resultat frå utanlandske forsøk med dyrking og lagring-omsetning. Under gjødsling er det med arbeid som gjeld gjødselmengder og fordeling. Næringsopptak og risiko for avrenning er omtala. Forutan sort er det mange faktorar som verkar inn på brokkolikvaliteten som temperatur, gjødsling, plantetettleik og haustetidspunkt. Prognosar for betre å fastslå haustetid blir det arbeidd med i fleire land, m.a. i Danmark . Under lagring og omsetning er ulike måtar for hansaming etter hausting referert, både nedkjøling, varmehandsaming og lagring i kontrollert atmosfære. Det er med 100 referansar i oversynet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Studieturen til USA i april 1996 hadde et tredelt formål: Skaffe oversikt over metoder for å redusere rovdyrskader på bufe brukt i USA. Diskutere bruk og opptrening av vokterhunder under ulike forhold med sauebønder, oppdrettere og forskere. Etablere et forskernettverk innen fagfeltet. Det faglige opplegget var organisert av Dr. Jeffrey Green og Roger Woodruff, ADC (Animal Damage Control), som begge har vært aktive siden 1976 med å etablere bruk av vokterhund som beskyttelse av husdyr mot rovdyrangrep. ADC er en institusjon som sorterer under landbruksdepartementet, driver med utvikling og veiledning av forebyggende tiltak mot skadedyr generelt, og har sine egne forskningssentra. Reisen startet i Denver, Colorado, og gikk vestover gjennom statene Utah, Idaho og Washington med avreise fra Portland i Oregon. Vi besøkte flere forskningsstasjoner, bl.a. National Wildlife Research Center i Ft. Collins og U.S. Sheep experiment Station i Dubois, vi besøkte vokterhundbrukere (sauebønder) og vokterhundoppdrettere. Flere av de forebyggende tiltakene som brukes mot rovdyrskader i USA vil aldri være aktuelt i Norge, bl.a. fellefangst og giftbruk. Men noen lyd-og lyseffekter kan være intressant å prøve. Vi fikk bekreftet at bruk av vokterhund er et av de mest effektive tiltakene (som også verner rovdyrbestanden). I Idaho bruker 100% av de kommersielle saueprodusentene med > 1000 v.f.s. vokterhund som del av driftsopplegget! Vokterhundene var brukt i mange områder med habitattyper som er nokså likt norske forhold. Vi tror det er gode muligheter også i Norge for å bruke hunder som forebyggende tiltak, men dette krever en omlegging av driftsformen til sau som flokker seg godt, evnt. i kombinasjon med gjeting. Dette forutsetter også at hundene er godt preget på sau fra tidlig valpestadium. Mulige problemer med bruk av hund i Norge er bl.a. jaging av vilt, selv om vokterhundene har et svært lavt jaktinstinkt. Videre skaper det strenge hundeholdet i Norge en lav toleransen for løshunder generelt. Det mangler ennå mye på informasjonssiden for å forklare folk hva en vokterhund er og hvordan den arbeider. USA har vært gjennom en 10-15 års vanskelig innkjøringsperiode der ingen har trodd på bruken av vokterhund. Først da sauebøndene selv fikk prøve riktig pregete vokterhunder i egne besetninger - med stor suksess - begynte hjulene for alvor å rulle. I Norge står vi nå i startgropa til den vanskelige innkjøringsfasen, og må nok regne med at det tar tid før vokterhund blir akseptert her hjemme