Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola Ugedal Laila Saksgård Helge R. Reinertsen Jan Ivar Koksvik Arne J. Jensen Eva B. Thorstad Tor F. Næsje Randi Saksgård Hans Haavardsholm BlomSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
(Se også del 1 av artikkelen.) Del 2 dreier om "nye problembarn", dvs skadedyr knyttet til frilands-bjørnebær, og som veksthusgartnere ikke er så vant til å se i sine andre produksjoner. Disse skadedyra er også de vanskeligste å bekjempe, fordi det sjelden er utviklet metoder for ikke-kjemisk kontroll av dem. Skadedyra som gjennomgås i artikkelen er "liten bjørnebærbladlus" (Aphis ruborum), rosesikade og diverse bladveps og nattfly. Det er viktig med tidlig identifikasjon av disse og fjerning av smittepress i og utenfor huset. For sikader og larver av planteveps og nattfly blir tidlig håndplukking av infiserte blader viktig, samt fjerning av overvintrende stadier. Mot A. ruborum er pirimikarb (Pirimor) tillatt på visse betingelser. En tabell oppsummerer tiltakene mot skadedyr nevnt i de to artiklene.
Sammendrag
Artikkelen gjennomgår erfaringer og resultater med skadedyr og plantevern uten pesticider i veksthusbjørnebær. Del I dreier seg om "gamle kjenninger" for gartnere som driver med annen produksjon: Veksthusspinnmidd, bladlus og veksthussnutebille. Mot disse "veksthusskadedyra" finnes det nyttedyr å få kjøpt, med unntak for visse arter av bladlus som er spesialister på Rubus, og som ikke forekommer i f.eks agurk og tomat.
Sammendrag
Dyrkere av Rubus i veksthus må stort sett klare seg uten kjemiske plantevernmidler. I artikkelen gjennomgås forebyggende tiltak mot de viktigste soppene i veksthus-Rubus, samt hvilke skadedyr som forekom i et brukerstyrt prosjekt ("Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" 2000-2002).
Sammendrag
I artikkelen gjennomgås tilgjengelige tiltak mot de forskjellige skadedyra som er aktuelle i veksthus-Rubus: Bruk av nyttedyr og klimastyring, fjerning av smittepress, samt sprøyting. Innholdet er oppsummert i en tabell. Se også del I av artikkelen.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Artikkelen beskriver utseende, biologi, arter, utbredelse, naturlige fiender og kjemisk bekjemlpelse av de økonomisk viktige bladlusene på korn i Norge. Artikkelen er en revidert utgave av Småskrift 10/92.
Forfattere
Solveig HaukelandSammendrag
I Norge har vi to viktige arter bladnematoder som skader jordbær: Aphelenchoides fragariae og A. blastophthorus. Sistnevnte forekommer naturlig på en rekke ugrasarter, og er særlig godt utbredt på Vestlandet og i Nord-Norge. Den fremstår som et unikt norsk problem og i juni 1996 ble det startet et prosjekt for å finne tiltak mot nematoden. Artikkelen beskriver biologi og symptomer, overlevelse og smitte, forebyggende tiltak, retningslinjer for innsending av prøver og aktuell litteratur.
Forfattere
Solveig Haukeland SalinasSammendrag
I Norge har vi to viktige arter bladnematoder som skader jordbær: Aphelenchoides fragariae og A. blastophthorus. Sistnevnte forekommer naturlig på en rekke ugrasarter, og er særlig godt utbredt på Vestlandet og i Nord-Norge. Den fremstår som et unikt norsk problem og i juni 1996 ble det startet et prosjekt for å finne tiltak mot nematoden. Artikkelen beskriver biologi og symptomer, overlevelse og smitte, forebyggende tiltak, retningslinjer for innsending av prøver og aktuell litteratur.
Sammendrag
De to siste årene har larver av bladvepsen Caliroa annulipes gjort stor skade på lindetrær i Ås-området. Det er 2 generasjoner per år, den første opptrer på forsommeren, den andre på ettersommeren. Andre generasjon gjør størst skade. Larvene skjelletterer bladverket, og ved sterke angrep kan alt bladverket bli brunt og inntørket. Unge og nyplantede trær og stressede trær er mest utsatt for skade. Enkelte arter og sorter angripes sterkere enn andre. Erfaring med bekjempelse er liten i Norge, men artikkelen foreslår følgende tiltak: Registrering av angrep og parasitter forå vurdere behovet for bekjempelse, dekking av krona eller bakken med agrylduk, manuell fjerning av infiserte blader, oppsamling og dreping av larver, spyling med vann, limring rundt stammen og kjemisk bekjempelse.