Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Thor Johannes Rogneby Hanne HombSammendrag
I 2001 ble "Vekstskifteforsøk med mye korn" startet opp som en del av prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking". Artikkelen presenterer forsøksserien og avlingsresultater fra de tre første årene. Vektskifteforsøket viser at ettårig kløvereng er å anbefale som grønngjødsling framfor vårsådd grønngjødsling. For den ettårige kløverenga bør havre velges som dekkvekst fremfor bygg, om det er liten næringstilgang. Det er registrert til dels store avlingsvariasjoner i vekstskifteforsøkene. for å kunne redusere denne variasjonen må en kunne kontrollere næringstilgangen, ugraset og jordstrukturen.
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Det norske kulturlandskapet er i rask endring. Årlig legges ned over 3000 bruk. Dette har store konsekvenser for verdiene i kulturlandskapet. Skal kulturlandskapets verdier debatteres, må det tenkes helhetlig.Kulturlandskapet er møtepunktet mellom natur og kultur, og rommer derfor tverrfaglige verdier. Kulturlandskapet er en direkte konsekvens av jordbruket, vår historie, lokale tradisjoner og mye annet.
Forfattere
Gudbrand Lien Knut Skarsem Morten Ørbeck Ole Kristian StornesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line Hoem Erlend Ystrøm HaartveitSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
I eit 5-årig prosjekt har svovelgjødsling til økologisk eng vore granska. Grunngjødsling med 3 tonn gylle kvar vår og årleg tilleggsgjødsling med gips (2 kg S pr daa) har vore prøvd på sandjord og på torvjord. Svovelgjødsling har gitt meiravling i 1 av 4 forsøksfelt. Konsentrasjonen av svovel i plantematerialet har auka ved førsteslått etter bruk av svovelgjødsel, men det er lite som tyder på direkte svovelmangel i nokon av felta, sidan nitrogeninnhaldet i avlinga også er lågt. Sett ut i frå ein fôringssynsstad er det likevel ynskjeleg å ha eit grovfôr med høgare svovelinnhald enn det vi har sett i dette prosjektet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annette Folkedal Schjøll Christian BrevigSammendrag
In Norway, a web-based warning system called VIPS has been developed under a national government funded programme for reduced risk of pesticides used in agriculture. VIPS is a collaboration project between the Norwegian Crop Research Institute, Plant Protection Centre and the Norwegian Agricultural Extension Service. The aim of VIPS is to give open access to all the information needed for farmers to reduce their reliance on pesticides. VIPS calculates warnings for more than 70 weather stations for several pests and diseases in selected fruits, vegetables and cereals. Registered users may adjust the climatic data used in the models and register field observations to get private warnings and use the system to record farm-practices. VIPS is unique in several aspects: " A general user-interface for all crops and all pests and diseases; the user gets a quick overview of which pests to look out for. " Warnings are site specific and linked to an authorized weather station which supplies validated meteorological data. The extension service supplies the validated biological data necessary to run the models. " The presentation is layered under the weather stations of each county. First level gives information of danger (red), possible danger (yellow) and no danger (green) for each model (past five days/coming five days). The next 3 levels give information of the specific model, historical data and exact values of the input parameters used in the models for the calculations.
Forfattere
Kåre HobbelstadSammendrag
Transport av tømmer er kostnadskrevende. Det er derfor viktig at en bedrift er lokalisert slik at den kan hente mye av sitt tømmer fra nærområdet. Som grunnlag for strategisk planlegging er det derfor viktig å vite hvilke tømmerkvanta en kan forvente i framtiden fra nærområdet, og hvilken treslagssammensetning disse kvanta vil ha. En modell for beregning av potensielt framtidskvantum med sikte på størrelse og sammensetning er utviklet. Moelven Soknabruket AS har vært pionerbruker der modellen er prøvd ut. Beregningene baserer seg på Landsskogtakseringens landsomfattende registreringer. Nærområdet til bedriften er bestemt ut fra kostnaden for inntransport. Kostnadstaket ble satt til 75 kroner pr. m3 tømmer inntransportert. Området er definert ved kommunenivå, og det består av 22 kommuner fra 3 fylker; Buskerud, Oppland og Oslo/Akershus. Til sammen dekker nærområdet et produktivt skogareal på 6,8 mill. dekar med et stående volum på 65,3 mill. m3. Historisk avvirkning tilbake til 1963 og fram til i dag viser at det i området overveiende er avvirket gran framfor furu og lauv. Gjennomsnittlig har avvirkningskvantumet bestått av 83 % gran, 13 % furu og 4 % lauv i denne perioden. Dette har ført til en oppbygging av furu og lauv i den eldre skogen som vil føre til en annen sammensetning av kvantumet framover hvis en skal utnytte skogen på et høyt nivå. Gjennomsnittskvantumet for de siste 10 år har ligget på et nivå for gran som ligger tett oppunder det en kan ta ut i framtiden. Når det gjelder furu, er det derimot langt igjen før avvirkningskvantumet når potensialet. Moelven Soknabruket AS henter ca. 70 % av sitt tømmer i nærområdet. Innenfor området avtar bedriften ca. 30 % av grankvantumet, mens den avtar nesten hele furukvantumet. Det er derfor sterk konkurranse om grana i området, mens det for furu skulle være store ekspansjonsmuligheter for bedriften i framtiden.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John I. ØverlandSammendrag
I ett forsøk i Vestfold ble fem ulike nitrogengjødslingsstrategier prøvd ut i engsvingelfrøeng både med og uten bruk av Moddus som vekstregulator. Uansett N-gjødsling, ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var behandlet med Moddus ved begynnende strekningsvekst (Z 31). I middel for de ulike N-gjødslingsstrategiene var avlingsnivået 44 prosent høyere på ruter behandlet med Moddus enn på ubehandla ruter Det var ikke sikre avlingsforskjeller mellom de ulike N-gjødslingsstrategiene. Både med og uten vekstregulering ble imidlertid de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var delgjødslet så seint som ved begynnende skyting (Z 52). Flere forsøk er nødvendig før anbefaling om optimal N-gjødslingsstrategi kan gis.
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Driftsintensitet i form av høstestress har ulike effekter på planter. Innlagring av opplagsnæring og nitrogenfiksering blir negativt påvirket av intensiv høsting. Bladveksten prioriteres av planten på bekostning av rotvekst. Kvitkløver trives best dersom konkurransen fra høytvoksende gras begrenses ved en relativt hyppig høsting, men kan bli negativt påvirket ved for sterk høsting. Rødkløver er generelt betraktet som lite tolerant overfor intensiv høsting, men effekten av høstestress på levealder og fysiologi er ikke undersøkt i detalj.