Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Authors
Jens KøhlerAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Jens KøhlerAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
K.R. RobertsenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
K.R. RobertsenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Arnt Kristian GjertsenAbstract
Dokumentet inneholder arealressurskart og statistikk over skogarealet i Sør-Odal kommune. Inventeringsmetoden er basert på Landsskogtakseringens prøveflater, Digitalt markslagskart (DMK) og satellittbilde. DMK brukes for å lage ei skogmaske for kommunen og et bonitetskart. Bildet kalibreres mot prøveflatene og deretter blir alle bildepikslene innenfor området skogmaska dekker sammenlignet med alle prøveflatene i et stort geografisk område som er mye større enn kommunen. For hver piksel blir de mest like prøveflatene plukket ut; dette blir gjort for alle pikslene i skogmaska. Deretter kan både kart og statistikk beregnes basert på denne informasjonen. Bruksområdene spenner fra rapportering mot internasjonale organer som OECD og FN, forskning og undervisning til forvaltning av skogressursene i kommuner og fylker. SAT-SKOG kommunerapport
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Gro Hege Ludvigsen Olav LodeAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Lene Kaaber Eldrid Lein MoltebergAbstract
Det presenteres resultater fra et forsøk med fem sorter (Asterix, Beate, Folva, Peik og Saturna) dyrket på tre ulike lokaliteter. Potetene ble høstet henholdsvis på grønt ris og 14 dager etter nedsviing. Potetene ble analysert for innhold av sukrose, glukose og fruktose rett etter høsting og deretter testet med sensorisk analyse av kokte poteter etter 3 mnd. Det var i hovedsak smaksforskjeller og forskjeller i sukkerinnhold mellom steder og mellom sorter. For Beate og Folva var det positiv korrelasjon mellom sensorisk bestemt søthet og de to sukkerartene fruktose og glukose.