Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Stein Harald Hjeltnes Jan Meland Torbjørn Takle John Harald Rønningen Tomas HesthamarSammendrag
Artikkelen oppsummerer inntrykk frå ein studietur for å sjå på frukttreproduksjon og plantemateriale i Belgia og Nederland. Gartnerhallen sette saman ei arbeidsgruppe på 5 personar, og finansierte studieturen som skulle klarleggja konkurransesituasjonen og finna strategiar for norsk produksjon. Nær 100% av alle epletre som vert produserte var knipetre - dette er 2-års tre som ber gode avlingar året etter planting. Prisen er ikkje høgare enn for eitt-årig grønpisk i Norge, så konkurransen for norske frukttreplanteskular vert særs hard ved evt. opning for import av eple- og pæretre.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Frank EngerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Artikkelen gir en oppsummering over frøsesongen 2005, med hensyn til vekstforhold og avlingsnivå.
Forfattere
Olavi Kurina Alexei Polevoi Frank Götmark Bjørn Økland Niklas Franc Björn Nordén Kjell HedmarkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christer MagnussonSammendrag
Furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) er en karanteneskadegjører som kan angripe og forårsake enorme ødeleggelser i furuskog. Nematoden er til nå ikke påvist i Norge.
Forfattere
T.E. Sveistrup Tore SveistrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Fysiologisk alder hos settepoteter kan defineres som ”utviklingsstadiet hos en knoll, som er påvirket av kronologisk alder, dyrkings- og lagringsforhold”. Hovedstadiene i denne utviklingen fra fysiologisk ung til gammel settepotet beskrives ofte som dvale, apikal dominans, normal spiring, senilitet og inkubasjon. De to hovedfaktorene som påvirker aldringsprosessen er genetiske forutsetninger (potetsort) og temperatur (i dyrkingssesongen og på lager). Settepoteter i ulike stadier har svært forskjellig vitalitet, vekstrytme og avlingspotensial som igjen kan ha stor innvirkning på kvalitet og økonomi. Optimal fysiologisk alder er først og fremst avhengig av dyrkingssted (vekstsesongens lengde og temperaturer) og hva avlingen skal brukes til. I områder med kort eller kjølig vekstsesong bør en bruke fysiologisk eldre settepoteter (med kortere vekstsyklus) enn under varmere forhold for å oppnå tilsvarende modenhet. For å få fullt utbytte av eksisterende kunnskaper er det behov for bedre metoder for kvantifisering av fysiologisk alder hos settepoteter. Det er også behov for klarere definisjon og dokumentasjon knyttet til det nylig introduserte begrepet ”nordlig vitalitet”. Dokumentasjon av effekter knyttet til produksjonssted/klima kan gi markedsmessige fordeler, ikke minst med tanke på eventuell eksport av norske settepoteter. Artikkelen er basert på en litteraturgjennomgang.
Forfattere
Line Rosef Anne Kjersti BakkenSammendrag
Fytoremediering er bruk av planter for helt eller delvis å fjerne eller uskadeliggjøre bestemte forurensende stoffer i jord, sedimenter, grunnvann, overflatevann og avløpsvann. Det ble gjort en befaring til Mannfjell gruve, Meråker kommune, Nord-Trøndelag for å undersøke mulighetene for fytoremediering i dette området. Slik vannforholdene i og ved gruvene og utslippsmengdene av kobber og sink er i dag, vil fytoremediering neppe kunne bedre forurensningssituasjonen verken i vassdragene eller omkringliggende landareal. Gitt at nødvendige fysiske tiltak blir gjennomført i forkant, kan det seinere være aktuelt å teste remedieringsegenskapene hos et utvalg av stedegne arter. Her må en se på disses evne til å ta opp og seinere fordele tungmetaller mellom røtter og høstbare overjordiske deler, samt hvordan de kan oppformeres og etableres i felt.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Fôrkvaliteten på fjellbeite vart undersøkt sommaren 1999 ved to stølar i Valdres ved bruk av NIRS. Fordøyelegheita var høg først i juli månad. Etter det var det eit jamt fall utover sesongen, men minst fall på eit smylerikt beite. Det var lågast fordøyelegheit på beite dominert av sauesvingel og sølvbunke. Det var over 15% råprotein i tørrstoffet i alle prøver først i juli med jamn nedgang utover sesongen. Vierblad inneheldt meir protein enn gras/urtevegetasjon. Fôrverdien av smyleblad (Deschampsia flexuosa) vart spesielt undersøkt ettersommaren 2000. Fordøyelegheita var høg med små endringar frå sist i august til sist i september. Proteininnhaldet var derimot svært lågt, og prøvene viser at proteinforsyninga er hovudproblemet på smylerike beite på ettersommaren.
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Utbredelse og klimakrav for de ulike arter og litt om egenskaper.