Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
The ability of perennial grasses to maintain frost hardiness throughout the winter, and to resist dehardening during periods of mild weather is crucial for winter survival in the northern region. We tested the effects of dehardening conditions on two contrasting varieties of timothy and two of perennial ryegrass. The plants were grown in pots placed close together in the field to simulate sward conditions. Dehardening treatments started in January and April when bags with plants were brought from the field into a phytotron and treated with 3o, 9o and 15oC, 12 h light. The degree of dehardening was measured as loss of frost tolerance (LT50) after the plants were exposed to the dehardening conditions for 0, 2, and 6 and 9 days. Perennial ryegrass was less frost hardy than timothy, and in April the ryegrass plants were in bad shape and had lost almost all hardiness. The `Engmo" timothy had an initial higher degree of frost hardiness than `Grindstad" timothy both in January and April. However, `Engmo lost frost hardiness at the same rate or quicker than `Grindstad" when exposed to 9o and 15oC both in January and April. It however maintained almost all hardiness at 3oC, whereas Grindstad also at this temperature dehardened substantially. The study did not confirm the hypothesis that the more winter hardy cultivars deharden more slowly than the less frost tolerant cultivars. However, further studies need to be conducted to investigate in more detail whether there is a differing cardinal temperature for dehardening between cultivars.
Sammendrag
Hagtornrust har tvunge vertskifte mellom einer og hagtorn. Våren 2006, var det svært mykje hagtornrust på einer i Ås-området. Barken på stamme og greiner var delvis dekka av oransje, geleaktige utvekstar/"horn". Soppen overvintrar berre på einer, der det vert danna fleirårig mycel (nettverk av sopptrådar). Dei oransje "horna" vert danna når overvintringsstadiet (teleutostadiet) svulmar opp. Teleutosporar spirer og gir opphav til nye sporar (basidiesporar) som spreiar seg med vind til hagtorn. Basidiesporane spirer på nyveksten av hagtorn og fører til at blad, bladstilkar, årsskot, blomar og frukter svell opp.
Sammendrag
På ettersommaren 2006, vart det funne to nye soppsjukdomar i norske grøntanlegg. Den eine sjukdomen var mjøldogg (Microsphaera syringae syn. Erysiphe syringae) på syrin ved fleire lokalitetar i Oslo, Akershus, Buskerud og Telemark. Den andre var Guignardia aesculi ("leaf blotch" på engelsk) på blad av hestekastanje i Horten, Tønsberg og Sandefjord. Byrjande angrep vart også registrert i planteskulen ved UMB på Ås.
Forfattere
Laisve Lideikyte Izolda Pasakinskiene Liv OstremSammendrag
Fluorescent in situ hybridization (FISH) vart nytta til å karakterisere genom i amfiploide raisvingelplanter (×Festulolium braunii) av sortane `Punia" og `Rakopan" (vinterherdige og tilfeldig valde planter) og introgresjonsplanter med i hovudsak Lolium perenne genom med kromosmsegment frå Festuca pratensis. Introgresjonsmaterialet omfatta familiar med to tilbakekryssingar (BC2-2) til diploid Lolium perenne, selektert for høg og låg frosttoleranse, i tillegg til triploid foreldremateriale og familiar med alternativ tilbakekryssing- og frøoppformeiring. Funn av F. pratensis, L. perenne and ribosomal DNA (rDNA) vart evaluert. Hybridiseringsmønsteret i `Punia" og `Rakopan" avdekka meir L. perenne kromosom i vinterherdige samanlikna med tilfeldig valde planter. I introgresjonsfamiliar hadde frosttolerante familiar eit høgre tal F. pratensis DNA fragment og fleire rDNA "sites" i høve til frostsensitive familiar. I BC2-2 plantene var F. pratensis segmenta svært små og vart i dei fleste tilfella funne nært rDNA.
Forfattere
Dag RøenSammendrag
Gerlinde", "Rubinola" og Graminor-seleksjonen NA 46-49 var dei mest lovande av i alt 17 sortar og seleksjonar av eple i eit førsteprøvingsfelt avslutta 2004. Dei to skurvresistente (Vf) sortane "Gerlinde" og "Rubinola" er interessante, kanskje først og fremst med tanke på økologisk dyrking. "Rubinola" har mindre syrleg smak enn "Gerlinde", men "Gerlinde" har i denne prøvinga halde kvaliteten betre gjennom lagring enn "Rubinola". Vi treng meir erfaring med om desse to sortane gir årviss kvalitet før vi evt. vil tilrå nokon av dei for dyrking hos oss. NA 46-49 er eit fast, storfrukta, grøngult eple i same sesong som "Discovery". Andre sortar som var med i prøvinga var "Ahra", "Ahrista", "Vanda", "Zesta", "Bente", "Susanna", "Søta-Kari", "John-Georg" og nokre andre nummersortar (frå Sverige og Graminor).
Forfattere
Dag RøenSammendrag
I samband med sortsutviklinga i Graminor har vi sett nærare på eplesortimentet i ein butikk gjennom året og samanlikna kvaliteten hos norske eple med importeple. Dei norske epla skil seg særleg frå dei importerte ved å ha eit høgt syrenivå, og dermed eit lågt sukker/syre-høve.
Sammendrag
Content of 18O, 2H, 3H and geochemical components in rainfall, stream water, peat water and bedrock groundwater in four headwater catchments were compared to reveal differences in sources of runoff and hydrological vulnerability to tunnel drainage during summer. Water previously stored within the catchments was the predominant component of streamflow during small and moderate events. The proportion of event water increased at high discharge in autumn. Neither the isotopic nor the hydrochemical composition of stream water indicated any considerable contribution from old bedrock groundwater. Stream water hydrochemistry revealed clear influence of soil water pathways. The differences in land cover could be seen in water quality and runoff generation. Water storage and mixing in lakes and lowland wetlands reduced fluctuations in runoff and water quality. Runoff retention and the solute trapping effect in peatlands were most efficient in flat areas near the catchment outlet. In lowflow periods fluxes from hillslopes were of minor importance compared to discharges from wetland water storage. Water delivery from hillslopes with thin till cover (
Sammendrag
Total anti-oxidant capacity (TAC) and the contents of mono- and disaccharides, and organic acids were determined in strawberry fruit from ten genotypes sampled from eight experimental sites in Norway in 2002 and 2003.The difference between genotypes was significant for all recorded traits, and it appeared possible to select for all traits in breeding programmes. On average, the Norwegian bred cultivar `Carmen" had a TAC of 30.07 mmol kg"1 fresh weight (FW), compared to 23.16 mmol kg"1 FW in the standard cultivar `Korona". TAC was negatively correlated with fruit size, rainfall and leaf surface humidity, but was positively correlated with the minimum temperature on the day prior to sampling. Mono- and di-saccharide contents were negatively correlated with both minimum and maximum temperatures, and with wind velocity. It was confirmed that the sugars:organic acids ratio was inversely related to the maximum temperature on the day before harvest, which supports anecdotal claims that strawberries grown in northern areas have, on average, better flavour.
Forfattere
Birgitte HenriksenSammendrag
Tips om økologisk plantevern i hagen
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Referat fra NJF seminar 391 ved Balsgård i Sverige. I mange av de nye vekstene det blir jobbet med i Norden, er det svært høyt innhold av stoffer som man tror kan gi helsegevinst. Artikkelen omhandler nye resultater fra undersøkelser med helsefremmende stoffer i bærvekster. Artikkelen omhandler i tillegg flere nye vekster som det har vært arbeidet med i Norden, blant annet nyper, tindved, eldkvede og vindruer. Interessen for dyrking er nye vekster er økende både i Norden og i de Baltiske land.