Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Sammendrag

Artikkelen gir en oversikt over storskalaforsøk som er anlagt høsten 2005 i prosjektet " Kutting og tilbakeføring av halm". Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og Norsk frøavlerlags forskningsfond. I tilsammen ni storskalaforsøk, anlagt rundt om i landet høsten 2005, blir lovende metoder for behandling av både dekkvekst- og frøhalm prøvd ut i praktisk dyrking hos aktive frøavlere av timotei, engsvingel og rødkløver.

Sammendrag

Inngjerding av jordbærfelt med to meter høyt insektnett, for å hindre jordbærsnutebillen (Anthonomus rubi) i å invadere nyetablerte felt, er utført gjennom to sesonger i Stange i Hedmark. I 2003 ble det registrert en del snutebiller på innsiden av gjerdet, og det ble konkludert med at dette skyldtes at billene haddee kravlet under nettingduken, som bare var belastet med sandsekker ned mot bakken. I 2004 ble duken gravd ned i bakken, og det ble registrert svært få eller ingen biller i de tre gjentakene. I sprøytede og usprøytede forsøksledd utenfor gjerdet ble det påvist flere biller og avbitte knopper. Metoden ser lovende ut, men ytterligere utprøving i større skala er nødvendig før vi vet sikkert om den er praktisk gjennomførbar for dyrkerne.

Sammendrag

Inngjerding av jordbærfelt med to meter høyt insektnett, for å hindre jordbærsnutebillen (Anthonomus rubi) i å invadere nyetablerte felt, er utført gjennom to sesonger i Stange i Hedmark. I 2003 ble det registrert en del snutebiller på innsiden av gjerdet, og det ble konkludert med at dette skyldtes at billene haddee kravlet under nettingduken, som bare var belastet med sandsekker ned mot bakken. I 2004 ble duken gravd ned i bakken, og det ble registrert svært få eller ingen biller i de tre gjentakene. I sprøytede og usprøytede forsøksledd utenfor gjerdet ble det påvist flere biller og avbitte knopper. Metoden ser lovende ut, men ytterligere utprøving i større skala er nødvendig før vi vet sikkert om den er praktisk gjennomførbar for dyrkerne.

Sammendrag

Det er godt samsvar mellom resultatene for sortsforsøkene i erter ved økologiske og konvensjonelle driftsforhold. Faust og Integra er tidlige sorter som har gitt høy avling. Sortene holder seg godt oppreist fram mot høsting. Integra er mer storfrøa enn Faust og har høyere proteininnhold. Flere av de nye sortene er lovende. Forsøkene med støttevekster indikerer at en kan få større andel korn i avlinga under økologiske forhold enn under konvensjonelle. Dette kan skyldes at en i økologisk produksjon bruker mer grønngjødsling og husdyrgjødsel, og at en dermed får større nitrogenfrigjøring fra jorda enn i konvensjonell ertedyrking uten nitrogengjødsling. Ved bruk av støttevekster til erter på næringsrik jord, bør andelen korn som såes være noe mindre enn på jord med dårlig nitrogenstatus dersom avlingen skal selges som kraftfôrråvare. En innblanding av 3 kg havre vil trolig være tilstrekkelig til å gi en støttende effekt uten for stor avlingsnedgang hos ertene. Ved bruk av hvete bør innblandingen være noe større. I kraftfôrråvare godtas det inntil 5 % innblanding av andre arter ved levering. Dersom bruk av støttevekster blir en metode for å øke avlingsstabiliteten for erter til kraftfôr, må en regne med at ertene må renses før levering hvis kornandelen er for stor. Havreinnblanding vil gi noe lavere protein og fôrverdi enn tilsvarende mengde hvete i ertene. På grunn av grensen på 5 % innblanding, vil bruk av støttevekster i ertene egne seg best ved dyrking av erter til eget fôr. Årsaken til lavere avling av erter i de økologiske erteforsøkene enn i de konvensjonelle kan være tilfeldig. Men en mulig grunn kan være mer ugras som skyldes at ugrasbekjempelsen var vanskelig i forsøksfeltene. Resultatene som er presentert i denne artikkelen er basert på få forsøk og kun en vekstsesong. I kapitlet Oljevekster og belgvekster annet sted i boka, er resultater fra mer omfattende forsøksmateriale under konvensjonelle driftsforhold presentert.

Til dokument

Sammendrag

Norge har ideelt sett et internasjonalt ansvar for å ta vare på bestand av barlind Taxus baccata L. i Vest-Norge, idet arten når sin nordgrense her og sammenliknbare bestand trolig bare finnes på de Britiske øyer. En undersøkelse av 19 naturreservat og landskapsvernområder ble derfor foretatt i 2004 for å undersøke effekt av beitepress på foryngelse av barlind på Vestlandet. Foryngelse, samt beiteskade og andre indikasjoner på om hjortebeite hemmer foryngelse ble observert. Bare fire lokaliteter så ut til å kunne ha tilfredsstillende foryngelse. De lokalitetene som ikke hadde tilfredsstillende foryngelse falt i to kategorier: For ni av lokalitetene ser det ut til at hjortebeite fører til utilstrekkelig foryngelse. Disse hadde en del frøplanter, men nesten ingen småtrær, og en rekke indikasjoner på at hjort beiter bort foryngelse. For seks av lokalitetene ser det ut til at det først og fremst er abiotiske faktorer som fører til utilstrekkelig foryngelse. Disse hadde verken frøplanter eller småtrær. De hadde høy beliggenhet og lav produktivitet i feltskiktet, faktorer som var signifikant korrelert med lav foryngelse. Foryngelsen ser ut til å være best på areal som er under tidlig gjengroing med barlind. Mangel på lysåpne areal kan sammen med hjortebeite være de viktigste faktorene som hemmer foryngelse av barlind på lokaliteter der de abiotiske forholdene ellers skulle ligge til rette.